8 viktige funksjoner i sentralbanken - diskutert!

Åtte hovedfunksjoner av sentralbank i en økonomi er som følger:

(1) Bank of Issue, (2) Banker, agent og rådgiver for regjeringen, (3) Depotmottaker, (4) Depotmottaker for utenlandsk saldo,

(5) Lender of Last Resort, (6) Clearing House, (7) Controller of Credit, og (8) Protection of Depositors interesse.

Sentralbankens funksjoner

Funksjon 1 # Utstedelsesbank:

Sentralbanken har nå monopol på seddelutstedelse i alle land. Valutasedlene trykt og utstedt av sentralbanken er erklært ubegrenset lovlig anbud i hele landet.

Sentralbanken har fått eksklusivt monopol på note-emisjoner av hensyn til enhetlighet, bedre kontroll, elastisitet, tilsyn og enkelhet. Det vil også unngå muligheten for overutstedelse av enkeltbanker.

Sentralbankene regulerer således landets valuta og den totale pengemengden i økonomien. Sentralbanken må føre gull, sølv eller andre verdipapirer mot utstedte sedler. Systemet med merknadsspørsmål er forskjellig fra land til land.

Hovedformålene med systemet for valutaregulering generelt er å se at:

(i) Folks tillit til valutaen opprettholdes,

(ii) Tilførselen er tilpasset etterspørselen i økonomien.

Derfor, med tanke på målsettingene om ensartethet, elastisitet, sikkerhet og sikkerhet, har notisystemet variert fra tid til annen.

Funksjon 2 # Banker, agent og rådgiver for regjeringen:

Sentralbank, overalt, utfører funksjonene som bankmann, agent og rådgiver for regjeringen.

"Sentralbanken fungerer som regjeringens bankmann, ikke bare fordi den er mer praktisk og økonomisk for regjeringen, men også på grunn av den intime forbindelsen mellom pengesaker med offentlige finanser."

Som bankmann for regjeringen foretar og mottar den betalinger på regjeringens vegne. Det forskutterer kortsiktige lån til regjeringen for å få tidevann over vanskeligheter.

Det flyter offentlige lån og forvalter den offentlige gjelden på regjeringens vegne. Det holder bankkontiene og saldoen til regjeringen etter å ha foretatt utbetalinger og overføringer. Som rådgiver for regjeringen rådgiver den regjeringen om alle monetære og økonomiske spørsmål. Sentralbanken fungerer også som en agent for regjeringen der generell valutakontroll er i kraft.

Funksjon 3 # depotmottaker:

Alle forretningsbanker i et land har en del av kontantbeholdningen som innskudd i sentralbanken, kan være på grunn av konvensjon eller juridisk tvang. De tegner under travle sesonger og betaler tilbake i slakke årstider. En del av disse balansene brukes til å rydde. Andre medlemsbanker ser etter den for veiledning, hjelp og retning i behovstid.

Det påvirker sentraliseringen av medlemsbankenes kontantreserver. ”Sentraliseringen av kontantreservene i sentralbanken er en kilde til stor styrke for banksystemet i ethvert land. Sentraliserte kontantreserver kan i det minste tjene som grunnlag for en stor og mer elastisk kredittstruktur enn om det samme beløpet var spredt mellom de enkelte bankene.

Det er åpenbart at når bankreserver samles i en institusjon som dessuten har ansvaret for å ivareta den nasjonale økonomiske interessen, kan slike reserver benyttes i størst mulig grad og på den mest effektive måten i perioder med sesongpåvirkning og i finanskriser eller generelle nødsituasjoner ... er sentraliseringen av kontantreserverte gunstig for økonomien i bruken av dem og økt elastisitet og likviditet i banksystemet og kredittstrukturen som helhet. "

Funksjon 4 # Utenlandske saldo:

Under gullstandarden eller når landet er på gullstandarden, overlates styringen av den standarden, med sikte på å sikre stabilitet i valutakursen, til sentralbanken.

Etter første verdenskrig har sentralbankene holdt gull og utenlandske valutaer som en noteutstedelse og også for å oppfylle eventuelle ugunstige betalingsbalanser med andre land. Det er sentralbankens funksjon å opprettholde valutakursen som er fastsatt av regjeringen og administrere valutakontroll og andre begrensninger som staten pålegger. Dermed blir det depot for landets reserver av internasjonal valuta eller utenlandske saldo.

Funksjon 5 # Utlåner av siste utvei:

Sentralbanken er utlåner til siste utvei, for den kan gi kontanter til medlemsbankene for å styrke kontantreserveringsposisjonen sin ved å rediskontere førsteklasses regninger i tilfelle det er en krise eller panikk som utvikler seg til å 'løpe' på bankene eller når det er en sesongstress. Medlemsbanker kan også ta forskudd på godkjente kortsiktige verdipapirer fra sentralbanken for å legge til kontante ressurser på kortest tid.

Denne muligheten til å gjøre sine eiendeler til kontanter på kort varsel er til stor nytte for dem og fremmer i bank- og kredittsystemets økonomi, elastisitet og likviditet.

Således påtar seg sentralbanken ved å oppføre seg som utlåner til siste utvei ansvaret for å oppfylle alle rimelige krav til innkvartering fra forretningsbanker i vanskelighets- og belastningstider.

De Kock uttrykker den oppfatning at utlån til sentralbankens funksjon til siste utvei gir større likviditet og elastisitet til hele kredittstrukturen i landet. I følge Hawtrey er sentralbankens viktigste oppgave som utlåner til siste utvei å gjøre en mangel på kontanter blant de konkurrerende bankene.

Funksjon 6 # Clearing House:

Sentralbank fungerer også som et clearinghus for avregning av kontoer for forretningsbanker. Et ryddesenter er en organisasjon der gjensidige krav fra banker på hverandre blir utlignet, og det blir gjort et oppgjør ved betaling av forskjellen. Sentralbank som bankbank holder kontantbeholdningen til forretningsbanker, og som sådan blir det lettere for medlemsbankene å justere eller avgjøre sine krav mot hverandre gjennom sentralbanken.

Anta at det er to banker, de trekker sjekker på hverandre. Anta at bank A har på grunn av det Rs. 3.000 fra bank B og må betale Rs. 4.000 til B. På clearinghuset utlignes gjensidige krav, og bank A betaler saldoen på Rs. 1 000 til B og kontoen blir gjort opp. Ryddefunksjonen til sentralbanken fører til en god økonomi i bruken av kontanter og mye av arbeidskraft og ulempe unngås.

Funksjon 7 # Kredittkontroller:

Sentralbankens kontroll eller justering av kreditt fra kommersielle banker aksepteres som dens viktigste funksjon. Forretningsbanker skaper mye kreditt som noen ganger resulterer i inflasjon.

Utvidelse eller sammentrekning av valuta og kreditt kan sies å være de viktigste årsakene til svingninger i virksomheten. Behovet for kredittkontroll er åpenbart. Det oppstår hovedsakelig fra det faktum at penger og kreditt spiller en viktig rolle i å bestemme nivået på inntekter, produksjon og sysselsetting.

I følge Dr. De Kock, aksepteres kontroll og justering av kreditt av de fleste økonomer og bankfolk som en hovedfunksjon i en sentralbank. Det er funksjonen som omfavner de viktigste spørsmålene i den sentrale bankpolitikken, og den som praktisk talt alle andre funksjoner blir samlet og gjort for å tjene et felles formål. ”

Dermed kalles kontrollen som sentralbanken utøver over kommersielle banker når det gjelder innskudd, kredittkontrollør.

Funksjon 8 # Beskyttelse av innskyter Interesser:

Sentralbanken må føre tilsyn med forretningsbankenes funksjon for å beskytte innskyterne sine interesser og sikre utvikling av banker på lydlinjer.

Bankvirksomheten har derfor blitt anerkjent som en offentlig tjeneste som krever lovgivningsmessige garantier for å forhindre bankfeil.

Det er vedtatt lovgivning som gjør det mulig for sentralbanken å inspisere forretningsbanker for å opprettholde et forsvarlig banksystem, omfattende sterke individuelle enheter med tilstrekkelige økonomiske ressurser som opererer under forsvarlig styring i samsvar med banklovene og forskriftene og offentlige og nasjonale interesser.

 

Legg Igjen Din Kommentar