Marginal i økonomisk analyse (med diagram)

I hele mikroøkonomien utvikler og bruker vi modeller som involverer marginal analyse, en teknikk som brukes til å analysere problemer ved å undersøke resultatene av små endringer. Marginbegrepet er sentralt i økonomisk analyse.

I økonomi refererer ordet 'margin' til noe ekstra. "I margen" betyr på det punktet der den siste enheten er produsert eller konsumert. Marginal refererer til den ekstra, ekstra eller neste enhet for produksjon, forbruk eller andre målbare mengder som kan økes eller reduseres med trinnvise mengder. Det er forskjellige marginale konsepter som marginal nytte, marginalkostnader, marginale inntekter, marginalt produkt og marginell fortjeneste.

Disse konseptene er mye brukt i mikroøkonomi. Så lenge marginalkostnadene for å produsere en vare er mindre enn prisen, vil et firma produsere ekstra enheter. Et gevinstmaksimerende firma når likevekt ved å sammenligne marginale inntekter med marginalkostnader. Og en viktig teknikk for prising er marginale kostnadspriser. Dessuten, så lenge den marginale nytten av en vare er større enn prisen, vil en forbruker kjøpe ekstra enheter av varen.

Noen få viktige økonomiske lover er utviklet på grunnlag av det marginale konseptet, for eksempel loven om reduserende marginal nytte og loven om reduserende marginale avkastning.

I enhver diskusjon om faktorprising og inntektsfordeling snakker vi om marginale inntektsprodukter og verdien av marginalt produkt. Vi bruker også begrepet marginale kostnader for en ressurs, kalt marginale faktorkostnader. Andre betegnelser som brukes er marginal substitusjonshastighet, marginal hastighet for transformasjoner marginal rate på teknisk substitusjon, marginell nytte av penger og så videre.

Det viktige poenget å merke seg her er at de fleste økonomiske beslutninger blir tatt i margen. For eksempel bruker vi den ekstra brødskiva den ekstra timen, produserer den ekstra enheten, tar på oss den ekstra klienten i vårt regnskapsfirma. Det er den daglige beslutningen tatt av husholdninger og firmaer som bestemmer priser, produksjon og andre viktige økonomiske mengder.

Marginalanalyse viser til en teknikk som brukes til å analysere problemer der resultatene av små endringer blir studert og analysert. Den viser til undersøkelsen av effektene av å legge en ekstra enhet til, eller ta bort en enhet fra en eller annen økonomisk variabel. Avgjørelsen om å konsumere en ekstra enhet avhenger av marginal nytte. På samme måte avhenger beslutningen om å produsere en ekstra enhet av marginalkostnad. Og beslutningen om å ansette en ekstra arbeidstaker avhenger av det marginale produktet.

Vi bruker det marginale konseptet også i makroøkonomi. Vi bruker begrepene marginal effektivitet av kapital, marginal effektivitet av investering, marginale kostnader for kapitalfrekvens. I investeringsbeslutninger og prosjektvurdering bruker vi et marginalt kriterium for gjeninvestering av kvoter.

Vi snakker også om marginbehov når vi diskuterer sentralbankens pengepolitiske (kreditt) politikk. Andre marginale konsepter som brukes i makroøkonomi er den marginale tilbøyeligheten til å konsumere, den marginale tilbøyeligheten til å spare, den marginale tilbøyeligheten til å investere, den marginale tilbøyeligheten til å importere, den marginale avgiftssatsen.

Økonomi er i stor grad opptatt av økonomi, noe som betyr å få mest mulig ut av det vi har. I praksis er økonomi ikke så mye en fullstendig avvisning av en vare til fordel for en annen, men heller avgjøre om du vil ha litt mer av en og ikke så mye av en annen. Det er hovedsakelig en justering i margen.

Det marginale prinsippet :

Et av de viktigste prinsippene er det marginale prinsippet som ganske enkelt sier at man skal se på de marginale kostnadene og fordelene ved beslutninger og ignorere tidligere og senkede kostnader.

Dette prinsippet antyder ganske enkelt at "folk vil maksimere sine inntekter eller fortjeneste eller tilfredshet ved bare å telle de marginale kostnadene eller fordelene ved en beslutning."

Det marginale prinsippet kan brukes i forskjellige situasjoner. For det første når et gevinstmaksimerende firma likevekt ved å likestille MR med MC. Tilsvarende tar en enkelt beslutning om investering i en finansiell eiendel som en egenkapitalandel eller hjemme bare på grunnlag av marginale avkastninger og kostnader.

Velferdsmaksimering i konkurrerende likevekt:

I en konkurransesituasjon maksimerer en forbruker sin nytte ved å sidestille dens MU med P. På samme måte maksimerer et firma overskuddet ved å likestille MC med P. Så i likevekt P er lik både MR og MC. Etterspørselskurven for mat er skrånende nedover på grunn av redusert MU og tilbudskurven er skrånende oppover på grunn av økende MC (eller redusert avkastning). Som fig. 7 viser ved konkurransedyktig likevektspunkt E, er marginalkostnadene og verktøyene til mat like. Så sosial velferd maksimeres.

Marginalkostnadsprising:

Dessuten spiller marginale kostnadspriser en sentral rolle i markedsøkonomien. Som Samuelson og Nordhaus med rette har sagt det: "Bare når prisene er lik marginale kostnader, får økonomien maksimal produksjon og økonomisk overskudd fra de knappe ressursene til land, arbeidskraft og kapital."

 

Legg Igjen Din Kommentar