Bondeoppdrett: Fordeler og ulemper

I denne artikkelen vil vi diskutere om fordelene og ulempene med bondeoppdrett.

Fordelene med bondeoppdrett:

Hvert jordbrukssystem har sine egne fordeler så vel som ulemper når det sammenlignes med annet jordbrukssystem fra den vinkelen, det tradisjonelle jordbrukssystemet har følgende fordeler.

(a) Bedre tilsyn:

I motsetning til i industrien, er driftsområdet for en arbeider i landbruket veldig stort. Tilsyn med arbeidet gir alltid et problem. Hvis størrelsen på gården er liten, kan eieren selv effektivt føre tilsyn med arbeideren og kan også veilede og instruere ham til å gjøre jobben sin på en spesiell måte.

På den annen side er størrelsen på gården stor og mange arbeidere må utføre arbeidet sitt, spredt over et stort område, tilsynet med arbeidet med personlig basis vil bli vanskelig. Eieren av gården må være avhengig av forskjellige tilsyn og ledere for tilsynsformål, og det er ganske mulig at veilederne og lederne ikke kan jobbe med full hengivenhet og ansvar.

(b) Mer sysselsetting:

I bondeoppdrett er det generelt et større rom for sysselsetting på gården, sammenlignet med andre oppdrettssystemer. Det er mange grunner til dette.

For det første, siden gården er liten i størrelse, blir bruken av maskiner kostbar og derfor begrenset. Arbeidskraft er dermed ikke fordrevet.

For det andre bruker bonden arbeidskraften i sin egen familie og behandler det som gratis arbeidskraft.

Som sådan bruker han denne arbeidskraften i en slik grad at dens marginale produktivitet blir lik null. På den annen side bruker jordbrukssystemet som benyttet innleid arbeidskraft det bare opp til det punktet hvor dens marginale produktivitet er lik lønnen som betales til den. Ansettelsen på gårder under mange andre systemer enn bondeoppdrett er dermed mye mindre, sammenlignet med den under bondeoppdrett.

(c) Større produktivitet:

Produktiviteten per dekar på en gård under bondebruk er større enn på gårder under andre systemer, når gårdene generelt tilfeldigvis er større i størrelse. Hovedårsaken til dette er den større intensiteten av beskjæring som igjen skyldes større bruk av arbeidskraft per dekar på små gårder sammenlignet med den på en større gård.

Produktiviteten på en liten gård (som er et viktig trekk ved bondeoppdrett) er stor på grunn av større bruk av arbeidskraft på slike gårder. En sterk motivasjon for å mate familien fra et lite stykke land forbedrer også kvaliteten på innenlandsk arbeidskraft som er satt inn. At produktiviteten per dekar er høyere på små gårder, har blitt rikelig bevist av gårdsstyringsstudiene som ble utført i India på femtitallet .

(d) Tenacity of Small Farms:

Det faktum at små gårder er en viktig funksjon i det nåværende jordbruket, viser seg å være en velsignelse fra en annen vinkel. I krisesituasjoner, som flom, etc. En liten bonde med tilstrekkelig arbeidskraft er i stand til å møte sitt angrep mer vellykket enn en stor bonde. Ettersom de små bøndene generelt verken kjøper innspill fra markedet eller selger noen produksjon, forblir de immun mot svingningene i prisene på forskjellige tilsetninger eller avlinger.

(e) Mulighet for rask avgjørelse:

Hyppige vær- og klimaendringer krever umiddelbare beslutninger fra en bonde. Slike beslutninger er lettere å ta når eieren selv kontrollerer gården og lettere å implementere når han selv er operatør på gården og når størrelsen på gården er ganske liten.

Ulempene med bondeoppdrett:

Bondeoppdrett har noen ulemper som et annet jordbrukssystem ikke lider under.

Disse ulempene er som følger:

(a) Vanskeligheter med å bruke forbedrede fremgangsmåter og forbedrede innspill:

Transformasjon av landbruket er vanskeligere når gårdene er små. Noe forbedring på gårdene som innhegning og drenering kan ikke gjennomføres. Roterende avling er vanskelig. Bygging av gårdsbygg er relativt dyrere på små gårder. Å grave en brønn er uøkonomisk. Økonomisk strenghet gjør det vanskelig for bondeeieren å sørge for kjøp av moderne innspill til gården.

(b) Lavt omsettelig overskudd:

Produksjon av et lite gårdsbruk er tilstrekkelig for å dekke det innenlandske behovet til bonden. Han har overskudd av matkorn å selge i markedet. Dette igjen hindrer veksten i industrisektoren fordi det blir vanskelig å opprettholde de som jobber på gården og driver industriell produksjon.

(c) Ingen optimal bruk av tilgjengelige ressurser:

En liten bonde har et par okser og som gir nok arbeidskraft for bonden ikke kan bruke enn optimalt fordi størrelsen på gården er ganske liten. Ressursene til bonden er enn uutnyttet eller blir misbrukt. Problemet med forkledd arbeidsledighet, spesielt på små gårder er velkjent.

(d) Svakt kommersielt motiv:

Småbøndene er generelt utenfor markedet. Han kjøper verken innspill fra markedet eller selger noe overskudd i markedet. De forblir dermed påvirket av endringene i markedskreftene. Avlingsmønstrene endrer seg derfor ikke med prisendringen forblir ofte ikke-godtgjørende.

 

Legg Igjen Din Kommentar