Hvorfor handler nasjoner? | Internasjonal handel | Økonomi

I denne artikkelen vil vi diskutere årsakene til nasjonenes handel.

Handel betyr utveksling av varer og tjenester. Denne utvekslingen kan finne sted mellom to individer, firmaer eller næringer i samme land, eller den kan finne sted mellom to eller flere nasjoner eller land. Den førstnevnte typen utveksling betegnes som intern, innenriks eller interregionell handel, mens den sistnevnte blir sett på som den internasjonale handelen.

Når det gjelder India kan det være forskjellige regioner som nordlige, østlige, sentrale, vestlige og sørlige. Anta at den nordlige regionen leverer gårdsprodukter til de andre regionene og kjøper mineral- og produserte produkter fra de andre regionene, blir slike transaksjoner mellom de forskjellige regionene i det samme landet sett på som den interne eller interregionale handelen.

På den annen side er tilførsel av bomullstekstil fra India til USA og de europeiske landene, jernmalm til Japan og ris til Midt-Østen-land og kjøp av hvete fra USA, olje fra Iran og elektroniske varer fra Japan. transaksjoner som foregår mellom de forskjellige landene, og disse transaksjonene utgjør landets internasjonale handel.

Det er to grunnleggende spørsmål knyttet til internasjonal handel - hvorfor nasjoner handler med hverandre og hvorfor det er behov for en egen teori om internasjonal handel.

Den grunnleggende grunnen til at forskjellige nasjoner inngår handel er at ingen nasjoner har kapasitet til å produsere i seg selv alle varer og tjenester som dets folk krever. Naturen på jordens overflate har vært en ulik fordeling av produktive ressurser. Landene er forskjellige med hensyn til klimatiske forhold, tilgjengeligheten av dyrkbar mark, skog, gruver, mineralprodukter, arbeidskraft, kapital, teknologiske evner og ledelses- og entreprenørskap.

Gitt disse mangfoldighetene, har ingen land potensial til å produsere alle varene på den mest effektive måten til minst mulig pris. For eksempel kan India produsere tekstiler til lavere pris, mens Japan kan produsere elektroniske varer og biler billig. Akkurat som det er arbeidsdeling for individer, vedtar også landene dette prinsippet på internasjonalt nivå.

Hver av dem spesialiserer seg i produksjon av bare slike varer, som den kan produsere til relativt lavere kostnader enn de andre. De eksporterer slike produkter til andre og importerer til gjengjeld disse produktene i produksjonen som de har sammenlignbare kostnadsulemper.

Eksistensen av kostnadsforskjeller skaper prisforskjeller mellom de forskjellige landene. Hvis petroleum er billigere i Iran enn i India, vil sistnevnte importere det fra Iran enn å produsere det av seg selv. Bortsett fra kostnadsforskjellene eller forskjellene i tilbudsbetingelser, er prisforskjellene også resultatet av forskjellene i etterspørselsforhold (smak eller preferanser mønster).

Anta at i to land X og Y er det mulig å produsere en gitt vare til samme kostnad. Hvis etterspørselen etter produktet imidlertid er sterkt i land X på grunn av høyere inntekter og smaksmønster som finnes der enn i land Y, vil prisen sannsynligvis være høyere i X enn i Y. Det vil skape mulighet for import av land X den varen fra land Y i stedet for å produsere den av seg selv.

Muligheten for internasjonal handel kan analyseres gjennom fig. 1.1 og 1.2. I figur 1.1 antas det at det er forskjellige tilbuds- eller kostnadsforhold men identiske etterspørselsforhold i hjemlandet (X) og i utlandet (Y).

I fig. 1.1 er D x etterspørselskurven for den gitte varen i hjemmemarkedet, og D y er etterspørselskurven for den samme varen i det fremmede landet. Det antas at etterspørselskurvene i de to landene har samme elastisitet. S x og S y er tilførselskurvene i henholdsvis land X og Y. Sx er mer elastisk enn S y som indikerer at forsyningsbetingelsene eller kostnadsforholdene er forskjellige i de to landene.

Prisen på varen i hjemlandet P 2 er lavere enn prisen P 1 i utlandet i mangel av internasjonal handel (P 1 > P 2 ). Hvis handel finner sted og prisen avtales som P 0, er det etterspørsel A 1 B 1 for denne varen. Dermed skaper prisforskjellen (P 1 > P 2 ) muligheten for handel mellom de to landene.

Prisforskjellen kan oppstå også hvis kostnadsforholdene er identiske, men etterspørselsforholdene er forskjellige i de to landene. Det antas at elastisiteten i tilbudet er den samme i begge land, men etterspørselen er mindre elastisk i fremmed land enn i hjemlandet. Denne situasjonen kan forklares gjennom fig. 1.2.

I fig. 1.2 er D x og S x etterspørsels- og tilbudskurvene for en bestemt vare i hjemlandet (X). D y og S y er etterspørsels- og tilbudskurvene for samme vare i fremmed land (Y). Tilbudskurvene har, antas det, den samme elastisiteten i de to landene, men det er forskjeller i etterspørselsforhold og etterspørselskurven D y er mindre elastisk enn D x .

I fravær av handel er prisen i land X P 1, bestemt av skjæringspunktet mellom D x og S x, og prisen i land Y, bestemt av krysset mellom D y og S y, er P 2 . Dermed er det prisforskjell (P 1 > P 2 ) som vil skape muligheten for internasjonal handel. Hvis den avtalte prisen i deres handel er P 0, har landet X overflødig etterspørsel AB, mens landet Y har et overskuddsforsyning A 1 B 1 . I dette tilfellet vil land Y eksportere A 1 B 1 overskuddsmengde av det gitte produktet til hjemlandet.

Prisforskjellen kan oppstå hvis både etterspørsels- og tilbudsforholdene er forskjellige i de to landene på samme tid. Det antas at tilbudet i land X er mindre elastisk enn tilbudet i land Y. Tvert imot er etterspørselen i land Y mindre elastisk enn i land X. Muligheten for handel i dette tilfellet kan analyseres gjennom fig. 1.3 .

I fig. 1.3 er D x og S x etterspørsels- og tilbudskurvene for den gitte varen i hjemlandet (X). D y og S y er etterspørsels- og tilbudskurvene med samme vare i land Y. D x er mer elastisk enn D y mens S y er mer elastisk enn S x . I fravær av handel mellom to land vil prisen på varen være P 1 i land X og P 2 i land Y.

Det fremmede landet har prisfordel i forhold til hjemlandet. Prisdifferansen (P 1 > P 2 ) vil skape muligheten for internasjonal handel. Hvis handel finner sted mellom dem til avtalt pris P 0, har fremmedlandet overskuddsforsyning A 1 B 1, mens hjemlandet har overforespørsel AB. Landet Y vil eksportere overskuddsproduktene til hjemlandet X.

Det kan være en annen sak som kan føre til prisforskjell og følgelig internasjonal handel hvis etterspørselen i hjemlandet er mindre elastisk enn i utlandet og tilbudet er mer elastisk i hjemlandet enn i utlandet. Denne saken blir forklart gjennom fig. 1.4.

I fig. 1.4 er Dx mindre elastisk enn D y og S x er mer elastisk enn S y . I mangel av internasjonal handel er prisen for den gitte varen i hjemlandet P 2 og prisen i det fremmede landet er P 1 . Prisdifferansen (P 1 > P 2 ) skaper muligheten for internasjonal handel. Når handelen begynner til prisen P 0, har land X overskuddstilførsel AB mens land Y har overskuddsetterspørsel A 1 B 1 . I denne situasjonen vil hjemlandet eksportere overskuddsprodukter AB til det fremmede landet Y.

Hvis det er nøyaktig samme etterspørsels- og tilbudsforhold i de to landene, eksisterer ikke prisforskjellen, og det er ingen mulighet for internasjonal handel. Det kan vises gjennom fig. 1.5.

I fig. 1.5 har etterspørselskurven D x og D y samme elastisitet. Tilsvarende har S x og S y samme elastisitet. I fravær av handel er prisen på varen i hvert land P 0 . Siden det ikke er noen prisforskjell, kan ikke noe land tjene på handel og det er ikke grunnlag for internasjonal handel.

Fra analysen ovenfor følger det at den internasjonale handelen er styrt av de samme prinsippene som den interregionale handelen. Akkurat som handelen mellom forskjellige regioner i samme land styres av etterspørsels- og kostnadsforholdene, prisforskjellene og utsiktene til fortjeneste, styres handelen mellom de forskjellige nasjonene, nøyaktig på samme måte, av de samme faktorene.

 

Legg Igjen Din Kommentar