Ridge Lines og den økonomiske produksjonsregionen

En av de viktigste forutsetningene som ligger til grunn for egenskapene til isokvanter er at inngangene, X og Y, er kontinuerlig, men ikke perfekt, substituerbare. Når firmaet fortsetter å erstatte X med Y, eller omvendt, reduseres den marginale graden av teknisk substitusjon (MRTS) monotonisk.

Når det gjelder noen produksjonsfunksjoner, kan vi imidlertid se at MRTS X, Y mens den avtar, kan bli lik null på et tidspunkt, fordi ikke mer av Y kan gis opp for å ha mer av X. Deretter, som x stiger, vil y også måtte stige for å korrigere feilstyringen forårsaket av tilstedeværelsen av store mengder input X, og kanskje i økende grad.

Alt dette innebærer at hellingen til en IQ vil være null på et tidspunkt (hvor MRTS X, Y = 0) og deretter IQ vil være positivt skrått og konvekst nedover.

Tilsvarende kan MRTS X, Y, mens den avtar når y øker, bli lik null, dvs. MRTS X, Y kan bli lik uendelig på et tidspunkt. Deretter, når y stiger, vil x også måtte stige, og kanskje i økende tempo.

Alt dette innebærer at helningen til en IQ vil bli uendelig som et punkt (der MRTS X, Y = 0 eller MRTS X, Y = ∞), og så vil IQ være positivt skrå og den ville være konkav nedover.

Vi har vist IQ-kartet for en slik produksjonsfunksjon i fig. 8.17, der vi bare har konstruert fire IQ-er. For en av disse IQene, si for IQ 1, kan vi observere følgende:

(i) På et tidspunkt som A er hellingen til IQ 1 null, dvs. MRTS X, Y = 0 og IQ er horisontal.

(ii) På et tidspunkt som E, er helningen til IQ, = dvs. MRTS X, Y = ∞ eller MRTS Y, X = 0, og IQ er vertikal.

(iii) I mellom punktene A og E er IQ 1 negativt skrå og konveks til opprinnelsen.

(iv) Til høyre for punktet A er IQ 1 konveks nedover, og til høyre for punktet E er IQ 1 konkave nedover.

Hvis vi går sammen med opprinnelsespunktet O og punktene som A, B, C, D, etc. der MRTS X, Y = 0, ved en linje som OS på fig. 8.17, får vi det som er kjent som en mønstring. Tilsvarende, hvis vi går sammen med punktet O og punktene som E, F, G, H, etc., der MRTS X, Y = ved en linje som OT, får vi en annen mønstring.

La oss merke oss at OS kalles den nedre ryggen, og OT kalles den øvre ryggen. La oss også merke oss at MRTS XY , Y = 0 og hvert punkt på den øvre møllelinjen MRTS XY = ∞. La oss til slutt legge merke til at mønstringene skiller den negativt skrånende delen av en IQ fra dens positivt skrå deler.

Vi har diskutert ovenfor om de positivt skrå deler av IQ-er som noen produksjonsfunksjoner kan gi opphav til. Men firmaet vil først og fremst avvise disse positivt skrånende delene som uøkonomiske.

Dette skyldes at langs disse delene bruker firmaet mer av begge inngangene, men output øker ikke, det forblir konstant. Derfor vil et overskuddsmaksimerende firma som kjøper innspillene til positive priser summert avvise de positivt skrånende delene som irrelevante.

Hva kan vi si om denne irrelevansen når det gjelder marginal produktivitet (MP) til innspillene. Langs de positivt skrå delene under den nedre kantlinjen, når x øker, mens du forblir konstant, ville firmaet bevege seg fra en høyere IQ til en lavere IQ, dvs. MP X vil her oppnås for å være negativ.

På den annen side, hvis firmaet øker y, når x forblir konstant, ville det gå fra en lavere IQ til en høyere IQ, dvs. her ville MP Y være positiv. Tilsvarende vil vi oppdage at langs de positivt skrånende delene over den øvre åslinjen, ville MP X være positiv og MP Y ville være negativ. Siden MP for et av innspillene er negativt langs de positivt skrånende delene, vil firmaet betrakte regionen som uøkonomisk.

Men den negative helningen til en IQ er oppnådd på grunnlag av antakelsen om at begge innspillene har positive parlamentsmedlemmer. Dette fremgår også av fig. 8.17. Langs de negativt skrånende delene, når firmaet øker x, og y forblir konstant, beveger det seg fra en lavere til en høyere IQ, dvs. MP X vil her være positivt.

Tilsvarende ville også MP Y være positive. Så de negativt skrånende delene av IQ-er danner den økonomiske regionen i produksjonsfunksjonen. Firmaet vil velge et punkt (inngangskombinasjon) i dette området hvor det kan produsere en gitt mengde produksjon til lavest mulig kostnad.

 

Legg Igjen Din Kommentar