4 Forutsetninger for å forklare forbrukerens likevekt (med kurvediagram)

Det sies at en forbruker er i likevekt når han kjøper en slik kombinasjon av varer som etterlater ham ingen tendens til å omorganisere kjøp av varer.

Han er da i en balanseposisjon når det gjelder fordelingen av sine pengekostnader mellom forskjellige varer.

I likegyldighetskurveteknikken diskuteres forbrukernes likevekt når det gjelder kjøp av to varer av forbrukeren.

Som i den kardinalnyttige analysen, antas det også i likegyldighetskurveanalysen at forbrukeren prøver å maksimere sin tilfredshet. Med andre ord antas forbrukeren å være rasjonell i den forstand at han tar sikte på å maksimere tilfredsheten.

Dessuten skal vi gjøre følgende forutsetninger for å forklare likevekten til forbrukeren:

(1) Forbrukeren har et gitt likegyldighetskart som viser sin omfang av preferanser for forskjellige kombinasjoner av to varer, X og Y.

(2) Han har et fast beløp å bruke på de to varene. Han må bruke hele sine gitte penger på de to varene.

(3) Prisene på varene er gitt og konstante for ham. Han kan ikke påvirke prisene på varene ved å kjøpe mer eller mindre av dem.

(4) Varene er homogene og delbare.

For å vise hvilken kombinasjon av to varer, X og Y, vil forbrukeren bestemme seg for å kjøpe og vil være i likevektsposisjon, blir hans likegyldighetskart og budsjettlinje ført sammen. Mens likegyldighetskart skildrer forbrukernes omfang av preferanser mellom forskjellige mulige kombinasjoner av to varer, viser budsjettlinjen de forskjellige kombinasjonene som han har råd til å kjøpe med den gitte inntekten og gitte priser på de to varene. Tenk på figur 8.19 der vi viser forbrukernes likegyldighetskart sammen med budsjettposten BL.

God X måles på X-aksen og god Y måles på X-aksen. Med en gitt penger som skal brukes og priser på de to varene, kan forbrukeren kjøpe en hvilken som helst kombinasjon av varene som ligger på budsjettlinjen BL. Hver kombinasjon på budsjettlinjen BL koster ham det samme beløpet. For å maksimere hans tilfredshet vil forbrukeren prøve å nå den høyest mulige likegyldighetskurven han kunne med en gitt pengebruk og gitte priser på de to varene. Budsjettbegrensning tvinger forbrukeren til å forbli på den gitte budsjettposten, det vil si å velge en kombinasjon blant bare de som ligger på den gitte budsjettposten.

Det fremgår av figur 8.19 at de forskjellige kombinasjonene av de to varene som ligger på budsjettlinjen BL og som derfor forbrukeren har råd til å kjøpe ikke ligger på den samme likegyldighetskurven; de ligger på forskjellige likegyldighetskurver. Forbrukeren vil velge den kombinasjonen på budsjettlinjen BL som ligger på høyest mulig likegyldighetskurve.

Den høyeste likegyldighetskurven som forbrukeren kan nå til er likegyldighetskurven som budsjettlinjen BL er tangent til. Enhver annen mulig kombinasjon av de to varene vil enten ligge på en lavere likegyldighetskurve og dermed gi mindre tilfredshet eller være uoppnåelig.

I figur 8.19 er budsjettlinje BL tangent for likegyldighetskurve IC3 i punkt Q. Siden likegyldighetskurvene er konvekse til opprinnelsen, vil alle andre punkter på budsjettlinjen BL, over eller under punktet Q, ligge på lavere likegyldighetskurver. Ta punkt R som også ligger på budsjettlinjen BL og som forbrukeren har råd til å kjøpe. Kombinasjon av varer representert av R koster ham det samme som kombinasjonen Q. Men, som tydelig, ligger R på den nedre likegyldighetskurven IC 1 og vil derfor gi mindre tilfredshet enn Q.

På samme måte ligger punkt S også på budsjettlinjen BL, men vil bli avvist til fordel for Q siden S ligger på likegyldighetskurven IC 2 som også er lavere enn IC 3 som Q ligger på. Tilsvarende vil Q bli foretrukket fremfor alle andre punkter på budsjettlinjen BL som ligger til høyre for Q på budsjettposten, slik som T og H.

Det er således klart at av alle mulige kombinasjoner som ligger på budsjettlinje BL, ligger kombinasjon Q på den høyest mulige likegyldighetskurven IC 3 som gir forbrukeren maksimal mulig tilfredshet. Selvfølgelig vil kombinasjoner som ligger på likegyldighetskurver IC 4 og IC 5 gi forbrukeren større tilfredshet enn Q, men de er ikke oppnåelige med den gitte pengeinntekten og de gitte prisene på varene som representert ved budsjettlinjen BL.

Det konkluderes derfor med at forbrukeren med de gitte pengeutgiftene og de gitte prisene på varene som vist av BL vil oppnå maksimal mulig tilfredshet og derfor vil være i likevektsposisjon på punkt Q hvor budsjettlinjen BL er tangent til likegyldighetskurven IC 3 . I denne likevektsposisjonen på Q vil forbrukeren kjøpe OM mengde god X og PÅ mengde god Y.

Ved tangenspunktet Q er bakkene på budsjettlinjen BL og likegyldighetskurven IC 3 like. Hellingen av likegyldighetskurven viser den marginale substitusjonshastigheten av X for Y (MRS xy ), mens skråningen på budsjettlinjen indikerer forholdet mellom prisene på to varer P x / P y . Dermed på likevektspunktet Q.

MRS xy = Pris for god X / Pris for god Y = P x / P y

Når den marginale substitusjonsgraden av X for Y (MRS xy ) er større eller mindre enn prisforholdet mellom de to varene, er det en fordel for forbrukeren å erstatte det ene godet for det andre. På punkt R og S i fig. 8.19 er marginale substitusjonsnivåer (MRS xy ) større enn det gitte prisforholdet, forbrukeren vil erstatte god X med god Y og vil bevege seg ned langs budsjettlinjen BL. Han vil fortsette å gjøre det til den marginale substitusjonsgraden blir lik prisforholdet, det vil si at den gitte budsjettlinjen BL blir tangent til en likegyldighetskurve.

Tvert imot, marginale substitusjonsnivåer ved punktene H og tinn Fig. 8.19 er mindre enn det gitte prisforholdet. Derfor vil det være til fordel for forbrukeren å erstatte good y med god X og følgelig flytte opp budsjettlinjen BL til MRS xy stiger for å bli lik det gitte prisforholdet.

Vi kan derfor uttrykke betingelsen for likevekt for forbrukeren ved å enten si at den gitte budsjettposten må være tangent til likegyldighetskurven, eller den marginale substitusjonsgraden for god X for god Y må være lik forholdet mellom prisene på de to varene.

Andre ordens vilkår for forbrukernes likevekt:

Tangensen mellom den gitte budsjettposten og en likegyldighetskurve eller med andre ord "likheten mellom MRS xy og prisforholdet er en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig betingelse for forbrukernes likevekt. Forutsetningen for andre ordre må også være oppfylt. Den andre ordensbetingelsen er at ved likevekt likegyldighetskurven må være konveks til opprinnelsen, eller for å si det på en annen måte, må den marginale substitusjonshastigheten av X for Y falle ved likevektspunktet.

Det vil bli lagt merke til fra fig. 8.19 ovenfor at likegyldighetskurven IC 3 er konveks til opprinnelsen ved Q, og på punkt Q er således begge likevektsbetingelsene tilfredsstilt. Punkt Q i fig. 8.19 er det optimale eller beste valget for forbrukeren, og han vil derfor være i stabil likevekt ved Q.

Men det kan hende at mens budsjettlinjen er tangent for en likegyldighetskurve på et punkt, men likegyldighetskurven kan være konkav på det tidspunktet. Ta for eksempel fig. 8.20 der likegyldighetskurven IC 1 er konkave til opprinnelsen rundt punktet J. Budsjettlinje BL er tangent til likegyldighetskurven IC 1 ved punkt J og MRS xy er lik prisforholdet, P x / P y .

Men J kan ikke være en likevektsposisjon fordi forbrukertilfredsheten ikke vil være maksimal der Likegyldighetskurve IC 1 blir konkave ved tangenspunktet J, det kan være noen punkter på den gitte budsjettlinjen BL som U og T, som vil ligge på en likegyldighetskurve høyere enn IC 1 . Dermed kan forbrukeren ved å gå langs den gitte budsjettlinjen BL gå til punkter som U og T og oppnå større tilfredshet enn hos J.

Vi konkluderer derfor at for at forbrukeren skal være i likevekt, kreves følgende to forhold:

1. En gitt budsjettpost må være tangent til en likegyldighetskurve, eller en marginal substitusjonsgrad av X med Y (MRS xy ) må være lik prisforholdet for de to varene P x / P y

2. Likegyldighetskurven må være konveks til opprinnelsen på tidspunktet for tangens.

Ovennevnte forklaring av forbrukerens likevekt med hensyn til fordelingen av hans pengekostnader til kjøp av to varer har blitt gjort helt i forhold til forbrukerens relative preferanser for de forskjellige kombinasjonene av to varer. I denne likegyldighetskurvenanalyse av forbrukerens likevekt er det ikke gjort bruk av kardinal nyttekonsept som tilsier at tilfredshet eller nytte oppnådd fra varene er målbare i kvantitativ forstand.

 

Legg Igjen Din Kommentar