The Theory of Customs Union | Internasjonal økonomisk

Før J. Viner utviklet teorien om tollunionen, var det en generell tro på at tollunionen hever velferdsnivået ettersom tollunionen er en bevegelse mot friere handel i det minste innenfor et bestemt område. Viner påpekte at konklusjonen om økning i velferd på grunn av tollunionen ikke nødvendigvis er sann.

Han analyserte produksjonseffektene av tollunionen gjennom konseptene handelsoppretting og handelsomlegging. Arbeidene til forfatterne som Meade, Lipsey, Lancaster og mange andre analyserte forbrukseffektene. HG Johnson fulgte en delvis likevektstilnærming for å undersøke effektene av en tollunion fullt ut ved å inkorporere både produksjons- og forbrukseffekten.

Delvis likevektsanalyse av tollunionen:

En tilpasset fagforening er en organisasjon som inkluderer to eller flere land. De opphever tariff- og andre handelsrestriksjoner seg imellom og vedtar en felles ekstern tariff mot ikke-medlemslandene.

De statiske virkningene av en tollunion i et delvis likevektssystem, på linjene foreslått av Viner, Meade, Lipsey og Johnson, kan studeres på grunnlag av forutsetningene gitt nedenfor:

(i) Tollunionen inkluderer to land — hjemlandet A og partnerlandet B.

(ii) Resten av verden er betegnet av et tredje land, sier land C.

(iii) Tollunionen innfører en felles ekstern tariff.

(iv) Det er fravær av noen annen type handelsbegrensning.

(v) Tollunionen pålegger bare en spesifikk tariff.

(vi) De tre landene produserer bare en handelsvare, X.

(vii) Hjemlandet A var landet med høyest kostnad og landet C var det laveste landet før dannelsen av tollunionen.

(viii) Tilførselskurvene er perfekt elastiske i land A og C.

(ix) Produksjonen styres av konstant avkastning i skala.

(x) Det er perfekt konkurranse i både produkt- og faktormarkeder.

(xi) Tilførselen av produktive innganger er fast.

(xii) Det er en tilstand med full sysselsetting av ressurser.

(xiii) Teknikkene for produksjon er gitt og konstant.

(xiv) Transportkostnadene er fraværende.

(xv) Hjemlandet har opprinnelig balanse i handelsbalanse, dvs. eksporterer lik import.

Effektene av tollunion på produksjon, forbruk og handel, gitt de forutsetningene ovenfor, kan forklares med tanke på handelsoppretting og handelsomlegging på grunn av tollunionen.

(a) Opprettelse av handel:

Dannelse av tollunion innebærer avskaffelse av toll blant medlemslandene og ileggelse av felles toll mot resten av verden. Det antas at hjemlandet A er det minst effektive landet og enhetskostnadene for å produsere en klokke er Rs. 1000.

I partnerlandet B, som er mer effektiv, er enhetskostnadene for produksjon av det uret Rs. 800. Resten av verden er representert av ikke-medlemsland C, som er den mest effektive, og gjennomsnittlig kostnad for å produsere samme klokke er Rs. 700 i det landet.

Hvis hjemlandet A, før dannelsen av tilpasset union, pålegger 100 prosent toll på all import, blir enhetskostnadene i B og C til Rs. 1600 og Rs. Henholdsvis 1400. Under disse omstendighetene er det ønskelig for hjemlandet A å produsere varen innenlands. Hvis tollunionen dannes og toll fjernes ved import fra B, men den forblir i tilfelle av land C, blir partnerlandet B det laveste kostnadslandet. Nå vil hjemlandet foretrekke å importere klokker fra B fremfor å produsere det innenlands. Så dannelsen av tollunionen har resultert i etableringen av handel.

(b) Omlegging av handel:

Det er mulig at før dannelsen av tollunionen ble en gitt vare (klokker) importert fra det mest effektive og minst kostnadslandet C. Etter dannelsen av tollunionen, blir toll fjernet fra import fra partnerlandet B, mens den fremdeles blir håndhevet på import fra C, blir førstnevnte landet med minst kostnad.

I en slik situasjon vil hjemlandet A begynne å importere klokker fra partnerlandet B i stedet for ikke-medlemsland C. Dermed skjer det avledning av handel fra utlandet C til partnerlandet B etter dannelsen av tollunionen. Det kan forklares gjennom tabellen 18.2.

Tabell 18.2 viser at enhetskostnadene for vakthold i hjemlandet (A), partnerland (B) og ikke-medlemsland (C) før dannelsen av tollunionen var Rs. 1000, Rs. 800 og Rs. Henholdsvis 600. Dermed var land C den laveste prisen eller det mest effektive landet, og hjemlandet A var landet med den høyeste kostnaden.

Ettersom hjemlandet pålegger 50 prosent toll på all import, blir enhetskostnadene i A, B og C til Rs. 1000, Rs. 1200 og Rs. Henholdsvis 900. Siden C er det laveste kostnadslandet, vil klokker importeres av A fra dette landet.

Etter dannelsen av tollunionen oppheves importtoll på import fra B, mens den forblir i tilfelle ikke-medlemsland C. Enhetskostnadene er i denne situasjonen Rs. 1000, Rs. 800 og Rs. 900 for henholdsvis A, B og C. Som en konsekvens vil land A foretrekke å importere klokker fra land B (partnerland) fremfor utlandet C. Dermed resulterer dannelsen av tollunionen i omlegging av handel fra et utlandet til partnerlandet. Dette kalles som handelsledelse.

De partielle likevektseffektene av dannelsen av tollunionen kan analyseres ved hjelp av fig. 18.1.

I figur 18.1 måles mengden av varen (klokker) langs den horisontale skalaen og prisen langs den vertikale skalaen. D A og S A er henholdsvis etterspørsels- og tilbudskurvene i hjemlandet A. S B og S C er de perfekt elastiske tilbudskurvene til henholdsvis land B og C. Salgsprisen for land A er OP 1, mens salgsprisene for land B og C er henholdsvis OP 3 og OP 2 . Dermed er land C det mest effektive og hjemlandet A er det minst effektive.

Før dannelsen av tollunionen ilegger land A P 2 P 4 per enhetstakst for all import. Nå er den tollprisede prisen for land C OP 2 + P 2 P 4 = OP 4 . Det er fremdeles lavere enn As salgspris OP 1 . Land B er utenfor bildet fordi salgsprisen inkludert toll er enda høyere enn As salgspris. Land A vil inngå handel med land C.

Til den tariffredde prisen OP 4 er den innenlandske produksjonen etter land A OQ 1 og etterspørselen OQ 2 slik at mengden importert fra land C er Q 1 Q 2 . Forbrukerens overskudd i denne handelsbalansen er D 0 FP4 og produsentens overskudd er S 0 EP 4 . Inntekter fra myndighetene i land A er EFLK. Tiltaket for velferd før dannelsen av tollunionen er D 0 FP 4 + S 0 EP 4 + EFLK = D 0 FLKE S 0 .

Hvis tollunionen dannes og tollene fjernes i tilfelle av partnerland B, mens disse fortsetter å eksistere i tilfelle ikke-medlemsland C. Siden salgsprisen OP 3 for land B er lavere enn for land C, vil hjemlandet vil importere klokker fra partnerlandet B og land C blir eliminert fra handel.

Hovedeffektene etter dannelsen av tollunionen er som følger:

en. Priseffekt:

Sammenlignet med den tollrytede prisen OP 4, er det fall i salgsprisen til OP 3 etter at tollunionen er dannet.

b. Produksjonseffekt:

Før dannelsen av tilpasset union var den innenlandske produksjonen i land A OQ 1 . Etter at tollunionen er dannet, faller den innenlandske produksjonen fra OQ 1 til OQ 3 . Dette fallet i produksjonen blir møtt gjennom import. Den totale importen er Q 3 Q 4, som er mer enn den tidligere importen Q 1 Q 2 . Økningen i importen 1. kvartal 3 som motvirker fallet i innenlandsk produksjon betegnes som Trade Creation Effect I.

c. Forbrukseffekt:

Før dannelsen av tollunionen var mengden etterspurt OQ 2 og etterpå er OQ 4 . Dermed øker etterspørselen etter klokker med Q 2 Q 4 . Denne ekstra etterspørselen blir dekket gjennom import fra partnerlandet B. Dermed er økningen i forbruket Q 2 Q 4 forbrukseffekten. Det kalles Trade Creation Effect II. Jacob Viner hadde sett for mye på det, men forfatterne som Meade, Gehrels, Lipsey og Johnson har anerkjent det.

d. Inntektseffekt:

Før dannelsen av tollunionen oppnådde regjeringen i land A inntekter fra takst til melodien til EFLK. Etter dannelsen av tollunionen, siden import blir foretatt fra partnerlandet B, mottar ikke myndighetene noen inntekter. Dermed er det tap i offentlige inntekter i den grad EFLK har.

Gitt handelsskapingseffektene I og II er den totale handelsskapingseffekten (Q 1 Q 3 + Q 2 O 4 ).

e. Velferdseffekt:

Velferdseffekten på grunn av handelsopprettelse kan vurderes som nedenfor:

Gevinst i forbrukeroverskudd = P 4 FHP 3

Tap i produsentens overskudd = P 4 EGP 3

Tap i regjeringsinntekter = EFLK

Velferdseffekt = P 4 FHP 3 - P 4 EGP 3 - EFLK = ΔEKG + ΔFLH

Handelsomlegging og reduksjon i velferd:

Mens handelsopprettelsen resulterer i en gevinst i velferden, innebærer omlegging av handel fra et ikke-medlemsland (C) til medlemslandet (B) etter dannelsen av tollunionen, noe tap i velferden. Årsaken til det er at handelen blir viderekoblet fra et mer effektivt eller lavkostland C til det mindre effektive eller høye kostnadslandet B.

Før dannelsen av tollunionen importerte hjemlandet A Q 1 Q 2 mengde av varen fra ikke-medlemslandet C. Etter dannelsen av tollunionen er den importerte mengden Q 3 Q 4 hvorav Q 3 Q 1 og Q 2 Q 4 kan identifiseres som handelsskapingseffekt, og den resterende mengden importert Q 1 Q 2 er handelsledningseffekten.

Før opprettelsen av tollunionen var betalingen for import av Q 1 Q 2 mengde Q 1 EFQ 2 . Av dette utgjorde inntektsinntekter til regjeringen i hjemlandet (P 2 P 4 × Q 1 Q 2 = EMNF). Så den faktiske betalingen til land C for import av Q 1 Q 2 mengde klokker var Q 1 MNQ 2 .

Etter dannelsen av tollunionen importeres den samme mengden Q 1 Q 2 fra partnerlandet B på grunn av omlegging av handel. Siden ingen takst er gjeldende for B, utgjør den totale betalingen til den på grunn av import OP 3 × Q 1 Q 2 = KQ 1 × Q 1 Q 2 = Q 1 KLQ 2 .

Det er således en større ekstern betaling for å importere den samme mengden etter dannelsen av tollunionen i den grad Q 1 KLQ 2 - Q 1 MNQ 2 = KMNL som er vist gjennom skyggelagt område på fig. 18.1.

Dette representerer tap eller reduksjon i velferd. Av dette følger det at omlegging av handel medfører en reduksjon i velferden. Den enkle grunnen til nedgangen i velferden er at importen skjer fra mindre effektive (høye kostnader) partnerland B i stedet for mer effektive (lave kostnader) ikke-medlemsland C.

f. Netto velferdseffekt av tilpasset union:

Handelskapningen resulterer i en økning i velferden. Det er avbildet av områdene ΔEKG og ΔFLH på fig. 18.1. Handelsledningen fører tvert imot til en reduksjon i velferden. På fig. 18.1 er det vist av området KMNL. Derfor kan dannelse av tollunion enten føre til en netto økning eller reduksjon i velferden.

(i) Hvis KMNL = (ΔEKG + ΔFLH), er det verken en økning eller reduksjon i netto velferd.

(ii) Hvis KMNL <(ΔEKG + ΔFLH), fører dannelsen av tollunionen til en netto økning av velferden i hjemlandet A.

(iii) Hvis KMNL> (ΔEKG + ΔFLH), fører dannelsen av tollunionen til nettotap i velferd i land A.

 

Legg Igjen Din Kommentar