Food Stamp Programmer: In-Kind Food Subsidy (forklart med diagram)

Programvare for matstempler er en type mattilskudd for å gi fattige mennesker tilstrekkelig mengde mat.

Det er en form for tilskudd til mat i naturen i motsetning til tilskuddet som gis i form av kontante inntekter, ofte kalt kontanttilskudd. I USA ble den introdusert i 1964 og ble endret i 1979 og siden fortsetter den der i den endrede formen.

I India har også matstempelprogram de siste årene blitt foreslått som et tiltak mot fattigdom.

Under matstempelprogram gis noen frimerker eller kuponger til de berettigede personer eller husholdninger. Med disse frimerkene kan mottakeren kjøpe mat og bare mat. Det vil si at disse matstemplene ikke kan brukes til å kjøpe varer som ikke er mat. Disse frimerkene kan heller ikke omsettes eller overføres til de andre menneskene.

La oss forklare hvordan mottak av matstempler påvirker budsjettgrensen, matforbruket og den enkeltes velferd. Vi vil også demonstrere hvordan effekten av tilskudd til matstempel skiller seg fra kontanttilskudd. Tenk på Fig. 11.19 der vi langs X-aksen måler matmengde og langs Y-aksen vi måler penger som representerer alle andre varer, (dvs. andre varer enn mat).

Med en gitt inntekt for en individuell og gitt markedspris på mat, er B 1 L 1 budsjettlinjen hvis helling representerer prisen på mat (Merk at prisen på penger representert på Y-aksen er Re. 1, det vil si pris av rupee en er Re. 1.). OB 1, er den gitte pengeinntekten til den enkelte. Før mottak av matstempler er individet i likevekt ved punkt E 1 på likegyldighetskurve IC 1, og bruker 1, mengde mat og PÅ 1 mengde andre varer per uke.

Anta at den enkelte får matstempler av Rs. 200 per uke, som han kan bruke på mat alene. Anta videre at prisen på mat er Rs. 10 per kg. Med frimerker av Rs. 200 kan han derfor kjøpe 20 kg mat. Siden forbrukeren ikke kan bruke matstempler for å kjøpe varer som ikke er mat (andre varer), kan han ikke bruke mer enn sin opprinnelige inntekt OB 1 på andre varer.

Over den horisontale linjen B 1 C er kombinasjonene av andre varer og mat ikke oppnåelig når han får matstempler av Rs. 200. Anta at til den gitte markedsprisen på mat, kan han kjøpe B 1 C mengde mat med matstemplene til Rs. 200 ga ham, mens han brukte hele inntekten OB 1 på andre varer.

For eksempel, hvis prisen på mat er Rs. 10 per kg., Deretter med Rs. 200 kan han kjøpe 20 kg mat. I dette tilfellet vil derfor B 1 C være lik 20 kg. Hvis den enkelte ønsker å kjøpe mer matkorn enn B 1 C, vil han bruke en del av sin inntekt til å kjøpe ytterligere mat. Siden matstemplene er i tillegg til den første inntekten OB 1, blir budsjettposten med matstemplene en knekt linje B 1 CL 2 .

Programmet for matstempler kan påvirke mottakeren på to måter. En mulighet er at med tilskuddet til matstemplet og den resulterende kinkede budsjettlinjen B 1 CL 2, i fig. 11.19, maksimerer individet sin tilfredshet på punkt E 2 der budsjettposten hans er tangent for likegyldighetskurve IC 2 . På dette nye likevektspunktet E 2 kjøper han 2 mengder mat og PÅ 2 andre varer. Sammenlignet med situasjonen før tilskudd til matstempel, befinner han seg derfor på høyere likegyldighetskurve og viser større tilfredshet eller velferd og konsumerer større mengder mat og andre varer. Dermed har tilskudd til matstempel ført til at han ikke bare kjøper mer mat, men også mer av andre varer. Dette betyr at tilskudd til matstempel indirekte er brukt til å finansiere innkjøp av varer som ikke er matvarer.

Det er viktig å merke seg at i dette mulige tilfellet er effekten av tilskudd til matstempel nøyaktig den samme som vil være tilfelle hvis det gis kontanttilskudd til den enkelte. Så hvis i stedet for matstempler individet får kontante inntekter på B 1 B 2 (Merk at med gitt markedspris på mat, kan kontante inntekter av B 1 B 2 kjøpe B 1 C mengde mat og dermed er de to like), vil budsjettlinjen skifte fra B 1 L 1 til B 2 L 2 .

Men gitt individets preferanser mellom mat og andre varer, er han i likevekt på samme punkt E 2 der budsjettposten hans B 2 L 2 er tangent til likegyldighetskurven IC 2 . I denne muligheten er effekten av tilsvarende kontanttilskudd nøyaktig den samme som effekten av tilskudd til matstempel. Dette skjer fordi individets preferanser mellom mat og andre varer er slik at han ønsker å ha mer enn B 1 C matmengde, som er mengden mat som leveres under tilskuddet til matstempel.

En annen viktig konklusjon fra denne mulige saken er at med enten matstempelstilskudd eller kontanttilskudd kjøper den enkelte mer av både mat og andre varer enn han kjøper før tildeling av tilskudd. Dette er fordi mat og andre varer her betraktes som normale varer hvis mengde etterspurt øker med økningen i inntekten.

Den andre muligheten for effekt av tilskudd til matstempler er illustrert i fig. 11.20. Før tildeling av tilskudd, og gitt sin budsjettpost B 1 L 1, er personen i likevekt på punkt E 1 om likegyldighetskurve IC 1 . La oss nå anta at han får kontanttilskudd til B 1 B 2, slik at budsjettlinjen med den gitte markedsprisen på mat skifter til B 2 L 2 .

Individets preferanser mellom mat og andre varer er slik at med dette kontanttilskuddet er individet i likevekt på punkt H hvor budsjettlinjen B 2 L 2 er tangent for likegyldighetskurve IC 3 . I dette tilfellet med kontanttilskudd bruker den enkelte mer enn sin opprinnelige inntekt OB 1 på andre varer. Som nevnt ovenfor, er kombinasjon H ikke tilgjengelig under tilskudd av matstempler fordi matstemplene ikke kan brukes til å kjøpe andre varer.

Med tilsvarende tilskudd til matstempel på B 1 C, må den enkelte velge et punkt som må være på den knekkede budsjettposten B 1 CL 2 . Med budsjettposten B 1 CL 2 med tilskudd til matstempel, er det beste som den enkelte kan gjøre, å velge startpunkt C i budsjettpost B 1 CL 2 som ligger på den høyest mulige likegyldighetskurve IC 2 som går gjennom punktet C.

Derfor når vi fra individuell velferd til vår tidligere konklusjon om at kontanttilskudd er bedre enn tilskudd i form av naturstempler. Dette fordi kontanttilskudd ikke begrenser en person til at han må kjøpe en viss mengde mat, og han står derfor fritt til å bruke som han vil.

Men det skal bemerkes at forbruket av mat i tilfelle av kontanttilskudd er mindre enn under tilskuddsprogrammet for matstempel. Hvis formålet er å øke forbruket av mat og derfor sørge for tilstrekkelig kosthold til folket, er tilskudd til matstempel bedre enn kontanttilskudd som under førstnevnte, er den enkelte begrenset til å kjøpe minst en gitt mengde mat.

Et annet viktig resultat oppnådd fra analysen ovenfor er at selv med matfrimerker-programmet øker den enkelte forbruket av alle andre varer (dvs. ikke-matvarer). Dette viser at en del av tilskuddet til matstempel indirekte brukes til å finansiere det økte forbruket av andre varer. Dette er fordi en del av inntekten som den enkelte brukte på mat før tilskuddet til matstempel frigis på grunn av matstemplene som ble brukt til kjøpet, og denne frigjorte inntekten blir brukt på ikke-matvarer.

Dette øker forbruket av ikke-matvarer. Dette resultatet er av spesiell betydning fordi tilhengere av tilskudd til matstempel har lagt vekt på at mattilskudd ikke skal brukes til å finansiere noen del av unødvendige varer som ikke er matvarer, for eksempel brennevin. Som det er sett ovenfor, er det imidlertid i praksis vanskelig å lage en plan som vil øke forbruket av subsidiert mat og ikke vil påvirke forbruket av andre varer.

Til slutt, av de to mulighetene for effektene av tilskudd til matstempel og kontanttilskudd som er det vanligste resultatet, det vil si det vanligste resultatet av de to mulige sakene som er presentert i Fig. 11.19 og Fig. 11.20. Det endelige resultatet av de to typene subsidier avhenger imidlertid av verdien av matstempler i forhold til preferanser og inntekter til de individene som subsidier blir gitt.

Vi kan ikke forutsi det konkrete resultatet utelukkende på teoretisk grunnlag. Empirisk forskning utført i USA avslører imidlertid at de fleste mottakere av matstempler-programmet representerer situasjonen som er avbildet i fig. 11.20. Dette betyr for de fleste mottakere at matstempelprogram har samme effekt som kontanttilskudd.

 

Legg Igjen Din Kommentar