Raske merknader om budsjett: Behov og typer

Raske merknader om budsjett: Behov og typer!

Behov for budsjett :

Ordet 'budsjett' er avledet av det franske ordet 'bougett' eller 'buje', som betyr en "liten skinnveske" som inneholder økonomiske forslag. Moderne virksomhet lager årlige økonomiske forslag. Vanligvis blir månedlige budsjettforslag laget av enkeltpersoner. Regjeringen utvikler nasjonalt årsbudsjett. Statlige myndigheter lager også årlige budsjetter.

For å lette årlige beslutninger om utgifter, utarbeider regjeringen et budsjett. Indias nasjonale budsjett inneholder anslag over statlige utgifter og inntekter fra Unionens regjering for det kommende regnskapsåret som starter fra 1. april. Vanligvis presenteres unionsbudsjettet av finansministeren i India i parlamentet den siste dagen i februar.

Et budsjett kan defineres som en finansplan for en nasjon som tjener som grunnlag for beslutningsutgavelse og etterfølgende kontroll av utgiftene. Det er en finansiell oversikt over regjeringens planlagte inntekter og utgifter for regnskapsåret (april-mars).

Et budsjett er derfor et estimat over inntekter og utgifter for en fremtidig periode. "Budsjetter inneholder vanligvis økonomiske data for foregående år (eller år), estimerte tall for inneværende år og anbefalte tall for det kommende året, både for utgifter og inntekter."

Et budsjett for regnskapsåret 2009-2010 inneholder budsjettanslag for inntekter og utgifter for 2009-10, reviderte anslag på inntekter og utgifter for 2008-09, og faktiske tall for året 2007-08.

Viktige egenskaper ved et budsjett er notert nedenfor. For det første er det en erklæring om forventede inntekter og utgifter fra den offentlige myndighet. For det andre blir den vanligvis presentert hvert år. Det betyr at den besitter periodicitet.

For det tredje er det et dokument som inneholder myndighetene og programmene om et år. For det fjerde viser det tydelig hvordan inntektene det kommende året skal samles inn og brukes. For det femte gjenspeiler det gjeldens regjering og foreslår tiltak for å gjenopprette underskudd. Det antyder også hvordan man kan utnytte overskuddet.

Dermed forventes eventuelle budsjettforslag fra regjeringen å bidra til økonomisk vekst. Det er et instrument som lovgiver kontrollerer den utøvende gjennom. Det er en del av en offentlig myndighets økonomiske plan. Det er et instrument som beskriver regjeringens økonomiske politikk. Dermed har budsjettdokumentet mange bruksområder.

For det første danner det grunnlaget for regjeringens langsiktige økonomiske planlegging av egne økonomiske og sosiale forpliktelser. Regjeringen legger ut sine ulike aktiviteter i henhold til samfunnets preferanser. På bakgrunn av preferanser gjort av mennesker bestemmer regjeringen sine utgifter og inntekter. Et budsjett er altså et vesentlig element i planleggingen av en nasjons økonomiske saker.

Det er grunnen til at et budsjett inneholder informasjon om utgifter og inntekter ikke bare for det fremtidige året, men også for de foregående årene. Dermed indikerer et budsjett ytelsen til en regjering. Regjeringen utarbeider makroøkonomisk finansiell planlegging fordi inntekter og utgifter ikke forekommer samtidig.

For det andre er et budsjett et instrument i finanspolitikken for å regulere den samlede etterspørselen i en økonomi. I sin utviklingsvei kan en økonomi oppleve inflasjonssituasjon eller deflasjonssituasjon. Ingen av situasjonene er ønskelige. I lys av dette forbereder regjeringen budsjettet på en slik måte at inflasjonen eller deflasjonen kontrolleres.

Med andre ord, av hensyn til etterspørselsledelse, tas beslutninger av regjeringen om å utarbeide enten et underskuddsbudsjett eller et overskuddsbudsjett.

For å takle inflasjonen ilegger regjeringen nye skatter og / eller hever eksisterende skattesatser og reduserer utgiftsprogrammene. For å takle deflasjon senkes skattesatsene og flere utgifter tas i budsjettet. Dermed hjelper et budsjett finansadministrasjonen til å kontrollere og koordinere aktivitetene i et gitt år.

For det tredje hjelper et budsjett med å oppnå større effektivitet i bruken av statlige ressurser. Effektivitet i innsamling av ressurser samt effektivitet i utgifter er nødvendig for å oppnås. Jobben er selvfølgelig en kompleks ettersom mål kan være motstridende. Et budsjett bestemmer relative prioriteringer slik at effektiviteten kan forbedres.

For det fjerde er det et instrument som sparing og investeringer oppmuntres til. Ved å gi ulike skattemessige innrømmelser, kan myndighetene gi mer besparelser. Tilsvarende kan investeringsrentene heves på forskjellige måter. Et budsjett gjenspeiler alle disse ingrediensene i økonomisk utvikling.

Endelig gjenspeiler et budsjett ikke bare økonomisk planlegging, men også økonomisk kontroll med hensyn til skatte- og utgiftsprogrammer. Siden et budsjett informerer oss om de faktiske tallene for skatt og utgifter, gjenspeiles gjennomsiktighet og ansvarlighet for regjeringen i det. Folk vet hvordan skatter blir samlet inn og utbetalt for ulike økonomiske aktiviteter de foregående årene.

Typer budsjett :

Budsjettet i India er delt i to deler - inntektsbudsjettet og kapitalbudsjettet. Førstnevnte omhandler offentlige inntekter fra skatt, offentlige virksomheter osv., Og utgiftene som påløper.

Kapitalbudsjett er relatert til alle kapitalutgifter og lån (som markedslån, ekstern assistanse osv.) For å imøtekomme det. Vanligvis dekker inntektsbudsjettet de elementene i finansielle transaksjoner som er av tilbakevendende karakter, mens kapitalbudsjettet dekker de elementene som er i form av anskaffelse og disposisjon av formue.

Planbudsjettet presenteres også. Det er et dokument som viser budsjettbestemmelsene for viktige prosjekter, programmer og ordninger som inngår i sentralplanen. Det vil si at under planbudsjettet brukes budsjettmottak for å finansiere planutgifter.

Planbudsjettet gir detaljene om budsjettstøtten til den sentrale planen fra utviklingssektorene, inkludert den sentrale bistanden for stater og unions territorier.

Konseptet Zero-Base Budgeting (ZBB) ble utviklet på 1970-tallet. “ZBB betyr at fortiden er avskåret; nåtiden blir sett på som en ren skifer og alle avdelinger må starte fra bunnen av (derav null-base). ”

Dermed er ikke det som har skjedd tidligere år dekket i ZBB. Det er klart, ingen inntekter og utgifter blir automatisk integrert i budsjettet. Hver post er berettiget på nytt selv om den var inkludert i forrige års budsjett. Derav navnet 'null base'.

Noen ganger legger regjeringen "tilleggsbudsjett" eller "stemme over kontobudsjett" under spesielle omstendigheter. Anta at løpetiden av en nåværende regjering utløper i mars måned av et år. Deretter skal det velges valg til å danne en ny regjering.

La oss anta at en ny regjering vil innta makten i mai-juni. I mellomtiden må et tilleggs- eller midlertidig budsjett legges frem for noen få (2 eller 3) måneder av et helt år. Slikt budsjett kalles "avstemning på konto" -budsjett, slik at regjeringen kan fungere smidig.

Videre kan budsjettet klassifiseres i et balansert budsjett, overskuddsbudsjett og underskuddsbudsjett.

Et budsjett sies å være balansert hvis totale inntekter og totale utgifter er like. Et balansert budsjett kalles også nullunderskuddsbudsjett.

Et overskuddsbudsjett vil oppstå når de samlede inntektene overstiger de totale utgiftene.

På den annen side sies det at et underskuddsbudsjett oppstår hvis de totale utgiftene overstiger de samlede inntektene. Totale utgifter omfatter både inntekter og kapitalutgifter, og totale inntekter dekker både inntekter og kapitalinntekter.

Unionens regjering oppfyller budsjettunderskuddet av:

(i) Netto salg av statskasseveksler til India Reserve

(ii) Reduksjon av kontantbeholdningen med RBI. Dette budsjettunderskuddet kalles statsfinansiering av underskudd.

Det er tre typer underskudd i budsjettet:

Jeg. Inntektsunderskudd

ii. Budsjettunderskudd

iii. Skatteunderskudd.

Jeg. Inntektsunderskudd:

Inntektsunderskudd er forskjellen mellom inntektsutgifter (både plan og ikke-plan) og inntekter (både skatte- og ikke-skatteinntekter).

Og dermed,

Inntektsunderskudd = Inntektsutgifter - Inntektsinntekter

Eller, = (plan- og ikke-planutgifter) - netto inntektsskatt og skatteinntekter).

Inntektsunderskudd måler altså hvor mye regjeringen konsumerer kapitalen sin eller kommer i gjeld. I denne forstand representerer det dissaving av regjeringen.

ii. Budsjettunderskudd:

Budsjettunderskudd tilsvarer forskjellen mellom totale utgifter og totale inntekter.

Og dermed,

Budsjettunderskudd = totale utgifter - totale inntekter

iii. Skattemangel:

Skatteunderskudd er definert som budsjettunderskudd pluss markedslån og andre forpliktelser til myndighetene.

Og dermed,

Skattemessig underskudd = (Inntektsinntekter + Ikke-gjeldskapitalinntekter) - Sum utgifter (både plan og ikke-plan)

Eller = Budsjettunderskudd + regjeringens markedslån og gjeld

Dermed indikerer skattemessig underskudd omfanget av de totale lånebehovene til regjeringen i et regnskapsår. Budsjettunderskudd måler derimot omfanget av regjeringer som bare låner fra RBI.

iv. Primærunderskudd:

Endelig er et nytt underskuddsbegrep, kalt primærunderskudd, introdusert de siste årene.

Definisjonen er:

Primært underskudd = Skatteunderskudd - Rentebetalinger.

 

Legg Igjen Din Kommentar