Produksjonsmulighetskurve: 6 hovedbruk (med diagram)

Følgende punkter belyser de seks hovedbrukene av produksjonsmulighetskurven. Bruken er: 1. Arbeidsledighet 2. Teknologisk fremgang 3. Økonomisk vekst 4. Nåværende varer Vs. Fremtidige varer 5. Økonomisk effektivitet 6. Økonomiserende ressurser.

Produksjonsmulighetskurve: Bruk nr. 1. Arbeidsledighet:

Hvis vi skulle slappe av antakelsen om full sysselsetting av ressurser, kan vi kjenne til ledigheten i ressursene i økonomien. En slik situasjon er avbildet i figur 3 der kurven PP viser betydelig arbeidsledighet i økonomien.

Det innebærer enten ledige ressurser eller ineffektiv ressursbruk i økonomien. Økonomien kan oppnå det fulle sysselsettingsnivået ved å utnytte ressursene fullt og effektivt. På full sysselsettingsnivå kan økonomien ha mer av kapitalvarer på punkt B, eller mer av forbruksvarer på punkt C, eller mer av begge varene på punkt D.

Produksjonsmulighetskurve: Bruk # 2. Teknologisk fremgang:

Teknisk fremgang gjør at en økonomi kan få mer utbytte av de samme mengdene ressurser. Ved å lempe på antagelsen om gitt og konstant produksjon ved hjelp av produksjonsmuligheten, kan du øke økningen i produksjonen av begge varene enn tidligere.

Anta at økonomien produserer visse mengder forbruksvarer og kapitalvarer representert ved produksjonsmulighetskurven PP 0 i figur 4. Gitt tilførselen av faktorer, hvis den produktive effektiviteten i økonomien forbedres ved teknologisk fremgang, vil dens produksjonsmulighetskurve hele tiden skift utover til P 1 P 1. Det vil føre til produksjon av flere mengder av både forbruker- og kapitalvarer, som vist av bevegelsen fra punkt A på PP 0- kurve til punkt С på P 1 P 1- kurve.

Hvis teknisk fremgang skjer i produksjonen av bare ett av de to varene, for eksempel forbruksvarer, vil den nye produksjonsmulighetskurven være PP 1 i figur 4. Det kan bemerkes at selv om den tekniske utviklingen er begrenset til ett produkt, muliggjør den økonomien til å ha mer av begge varene.

Økt produktivitet i forbruksvarerindustrien gjør det mulig å øke produksjonen i denne næringen. Samtidig frigjør den ressurser som kan brukes til å øke produksjonen av kapitalvarer. Figur 5 viser at teknisk fremgang medfører en større økning i kapitalvarer enn i forbruksvarer CD> AB, mens figur. 6 viser en større økning i forbruksvarer enn i kapitalvarer, AB> CD.

Produksjonsmulighetskurve: Bruk # 3. Økonomisk vekst:

Ved å slappe av forutsetningene om fast tilførsel av ressurser og om kort periode, hjelper produksjonsmulighetskurven oss med å forklare hvordan en økonomi vokser. Tilførselene av ressurser som land, arbeidskraft, kapital og gründerevne er bare løst på kort sikt.

Utvikling som er en kontinuerlig og langsiktig prosess, disse ressursene endres over tid og forskyver produksjonsmulighetskurven utover som vist på fig. 7.

Hvis økonomien er stillestående på, si punkt S, vil økonomisk vekst flytte den til punkt A på produksjonsmulighetskurven PP, og en ytterligere økning i ressursene kan forskyve produksjonsmulighetskurven mot høyre til P 1 P. Økonomien vil produsere på punkt C. Hvorfor punkt С? For når det er økonomisk vekst, vil økonomien ha større mengder både forbruker- og kapitalvarer enn tidligere.

Produksjonsmulighetskurve: Bruk nr. 4. Nåværende varer Vs. Fremtidige varer:

En økonomi som tilfører mer ressurser i nå til produksjon av kapitalvarer enn til forbruksvarer vil ha flere av begge slags varer i fremtiden. Det vil dermed oppleve høyere økonomisk vekst. Dette er fordi forbruksvarer tilfredsstiller dagens ønsker mens kapitalvarer tilfredsstiller fremtidens ønsker.

Figur 8 viser at det ytre skiftet av økonomiens fremtidige produksjonsmulighetskurve P 1 P 1 fra punkt A for den nåværende kurven PP er større når flere kapitalvarer produseres i fremtiden. På den annen side viser figur 9 mindre utoverforskyvning av nåværende kurve PP fra punkt В til fremtidig kurve P 1 P 1 når det produseres mindre kapitalvarer fremover.

I tillegg til det ovennevnte, kan vi skildre et antall forskjellige par varer eller tjenester på produksjonsmulighetskurvene, for eksempel offentlige kontra private varer, landbruksvarer kontra ikke-landbruksvarer, forbruk kontra investering (eller sparing), etc.

Produksjonsmulighetskurve: Bruk # 5. Økonomisk effektivitet:

Produksjonsmulighetskurven brukes også til å forklare hva

Professor Dorfman kaller “tre effektiviteter:

(i) Effektivt utvalg av varene som skal produseres,

(ii) Effektiv tildeling av ressurser i produksjonen av disse varene og effektivt valg av produksjonsmetoder,

(iii) Effektiv tildeling av varene som produseres blant forbrukerne. Dette er faktisk de sentrale problemene i en økonomi som er relatert til det Samuelson kaller "hva, hvordan og for hvem" å produsere.

Produksjonsmulighetskurve: Bruk # 6. Økonomiseringsressurser:

Produksjonsmulighetskurven forteller oss om det grunnleggende faktum i menneskelivet at ressursene som er tilgjengelige for menneskeheten når det gjelder faktorer, varer, penger eller tid er knappe i forhold til ønsker, og løsningen ligger i å økonomisere disse ressursene.

Som passende sagt av Samuelson, "økonomisk knapphet refererer til det grunnleggende faktum i livet at det bare eksisterer en begrenset mengde menneskelige og ikke-menneskelige ressurser, som den beste tekniske kunnskapen kan bruke til å produsere bare en begrenset maksimal mengde av hver og alt godt, som vist av produksjonsmulighetens frontier. Og så langt, ingen steder på kloden, er tilførselen av varer så rikelig eller smaken så begrenset at den gjennomsnittlige mannen kan ha mer enn nok av alt han kan tenke seg. ”

 

Legg Igjen Din Kommentar