Internasjonal handel og økonomisk utvikling av et land

Følgende punkter belyser de fire hovedrollene til internasjonal handel i økonomisk utvikling av et land.

Rollen 1. Slow Pace of Primary Commodities:

Den fremste vanskeligheten som kommer i veien for utenrikshandel er at veksten av primære varer som utgjør viktigste eksport av utviklingsland har vært veldig langsom sammenlignet med verdenshandelen.

I 1955 utgjorde primærvarer 50% av den totale eksporten som i 1977 kom ned til 35% og igjen til 28% i 1990 og så videre. Årsakene som er ansvarlige for dette er markedsøkonomiens økende tendens til å beskytte sitt landbruk, utilstrekkelig økning i etterspørselen etter primære varer, utvikling av syntetiske erstatninger etc.

Roll # 2. Mindre andel i verdenshandelen:

Det har blitt lagt merke til at eksporten av utviklingsøkonomier har vært treg å utvikle. Følgelig har andelen utviklingsøkonomier i den totale verdenshandelen opprettholdt en nedadgående trend.

Andelen som var 31 prosent i 1950 kom ned til 13, 9 prosent i 1960 og igjen 5% i 1990. Denne nedgangen skyldes faktorer som fremvekst av handelsblokker, restriktiv handelspolitikk og vekst av monopol osv. Disse trendene gjenspeiler det faktum at utvikling økonomier må møte utenrikshandel som en barriere i veien for utvikling.

Rolle # 3. Verre handelsbetingelser:

I utviklede markeder har den lave etterspørselen etter primære produkter ført til at problemet med betalingsbalansen har blitt dårligere i utviklingsøkonomiene. Mens prisene på produserte varer har hatt en oppadgående trend i verdensmarkedet, faller prisene på primærprodukter gradvis.

I denne forbindelse tok FNs rapport til orde for at utviklingslandene i det siste kunne skaffe en traktor ved å eksportere to toner sukker, nå er tiden inne for at de må eksportere syv toner sukker for å få den samme traktoren. I følge et annet anslag gikk 1 til 3 prosent av BNI tapt av utviklingslandene på grunn av synkende priser på ikke-oljeråvarer i løpet av 1990-tallet.

Rolle 4. Restriktive handelspolitikk:

Restriktiv handelspolitikk vedtatt av industriland påvirker utsiktene for utviklingsland eksport av produsenter. Dette skyldes det faktum at markeder i industriland for utviklingsland har blitt stadig viktigere.

For eksempel tok industrilandene i 1965 41 prosent av utviklingslandets eksport av produsenter, i 1990 hadde dette vokst til -75%. I 1990 var bare 3% av verdenshandelen med produsenter mellom utviklingsland.

Kort sagt kan vi konkludere med at utviklingsøkonomier står overfor flere vanskeligheter med deres utenrikshandel. De forskjellige multinasjonale initiativene som er blitt implementert for å takle disse problemene, har latt dem i stor grad løse. Derfor, under gitte omstendigheter, må utviklingsøkonomiene utvikle en passende handelspolitisk blanding som kan skape eksportutsalg og i tillegg kan sikre forsyninger med viktig import.

 

Legg Igjen Din Kommentar