Profittmaksimering av monopolistens resultat

I fig. 11.4 og fig. 11.5 er de relative stillingene til inntekts- og kostnadskurvene til monopolisten slik at det er mulig for firmaet å tjene mer enn normalt overskudd eller ren fortjeneste.

Ved hjelp av fig. 11.6 og 11.7, skal vi nå se at disse kurvene kan plasseres på en slik måte at monopolisten i beste fall bare kan tjene normal fortjeneste eller til og med mindre enn normal fortjeneste.

I Fig. 11.6 (a) er monopolistens TR og TC kurver tangent til hverandre på punktet E eller ved utgangen q 0 . Derfor, ved denne utgangen, er skråningen til TR-kurven (eller firmaets MR) lik lutningen til TC-kurven (eller firmaets MC), dvs. den første ordensbetingelsen (FOC) for maksimal fortjeneste er oppfylt .

Siden TR-kurven er konkave nedover og TC-kurven er konveks nedover på punktet E, er endringshastigheten for skråningen på TR-kurven (som er negativ) mindre enn den for TC-kurven (som er positiv) Det vil si at den andre ordrebetingelsen (SOC) for maksimal fortjeneste også er oppfylt på dette tidspunktet.

Derfor, på punktet E i fig. 11.6 (a), blir fortjenesten maksimalisert. Men her, siden TR = TC, er den maksimale mengden ren (eller overflødig) fortjeneste: TR - TC = 0. Her er firmaet i stand til å tjene bare den normale fortjenesten i beste fall, siden TR er lik TC som inkluderer også normal fortjeneste.

Også her kan vi illustrere den fortjenestemaksimerende likevekten til det samme firmaet i form av MR og MC, og vi kan gjøre dette ved hjelp av fig. 11.6 (b).

I fig. 11.6 (b) er firmaet i likevekt ved q = q 0 ved (MR = MC) punkt G. At firmaet tjener bare normal fortjeneste ved q = q 0, er åpenbart av det faktum at her, ved denne utgangen har AR- og AC-kurvene berørt hverandre, og her har vi AR = AC.

Det kan her bemerkes at hvis TR- og TC-kurvene til et firma berører hverandre ved en eller annen utgang, vil, ved samme utgang, AR- og AC-kurvene til firmaet også berøre hverandre. Dette kan vi bevise på følgende måte.

I fig. 11.6 (a) har TR- og TC-kurvene vært tangent til hverandre ved q = q 0, og derfor oppnår vi

La oss nå komme til Fig. 11.7. Denne figuren illustrerer tilfellet der monopolfirmaet tjener mindre enn normal fortjeneste. I fig. 11.7 (a) ser vi at TR-kurven ligger under TC-kurven i hele dens lengde. Med andre ord, uansett hva produksjonen er, kan ikke selskapet slippe unna med noe tap.

Her er størrelsen på negativ fortjeneste eller mengden tap (= TC - TR) minimum (= FE), dvs. overskudd (negativ = - FE) er maksimalt ved q = q 1 . Ved denne utgangen er skråningen på TR-kurven lik TC-kurven (dvs. FOC for maksimal fortjeneste er oppfylt), og endringshastigheten for TR-kurvens helning er mindre enn TC-kurven (dvs., er SOC for maksimal fortjeneste tilfredsstilt).

Det samme bildet er også oppnådd på fig. 11.7 (b). Her på q = q 1 har vi MR = MC (dvs. FOC for maksimal fortjeneste er oppfylt), og helningen til MR <skråningen til MC (dvs. SOC for maksimal fortjeneste er oppfylt).

Men ved q = q 1 i fig. 11.7 (b), oppnår vi. AR AR xq 1 <AC xq 1 => TR <TC, noe som innebærer at overskuddet maksimalt er negativt. Faktisk, i fig. 11.7 (b), ligger AR-kurven under vekselstrømskurven i hele dens lengde. Dette innebærer at firmaet uansett kan være, ikke kan unnslippe tap, slik tilfellet er i fig. 11.7 (a) også.

Det kan her bemerkes at ved q = firmaets fortjeneste maksimalt er negativt. Men firmaet ville fortsette produksjonen, det vil si at det ikke ville slå seg av hvis AC> AR ≥ AVC => TC> TR ≥ TVC. For, da vil den kunne bruke TR - TVC-overskuddet til å betale en del av TFC. I fig. 11.7 (b), ved q = q 1, har vi AC> AR> AVC. Så her ville firmaet fortsette produksjonen.

Produksjonen vil være q 1 per periode. Hvis, derimot, med fortjenestemaksimering eller tap som minimerer produksjonen firmaet har AC> AVC> AR => TC> TVC> TR, vil det slå seg av. Fordi ved å gjøre dette, vil den kunne redusere både TVC og TR til null, og dermed kan den redde TVC - TR-delen av tapet. I dette tilfellet vil tapet være lik TC - TR = TFC + TVC - TR = TFC (TVC = 0, TR = 0).

 

Legg Igjen Din Kommentar