Tilførsel av arbeidskraft (med diagram) | Arbeid

I denne artikkelen vil vi diskutere om tilbudet på arbeidskraft til en enkelt arbeidstaker med overtidsbetaling, forklart ved hjelp av passende diagrammer.

I moderne dager gir fagforeningsledelseskontrakter ekstra lønn, vanligvis til en høyere (enn den rådende) satsen for overtidsarbeid. Med overtidsarbeid vil vi bety ethvert arbeid utover det arbeidstakeren har bestemt seg villig til å utføre på grunnlag av sitt preferanse-likegyldighetsmønster og den gitte lønnsats, W. La oss anta at arbeidstakerens budsjettlinje opprinnelig er KH i Fig. 15.9 (som KH) på fig. 15.6 eller 15.7).

Her, hvis arbeidstakeren ikke jobber i det hele tatt og liker alle de 24 (OK) timene på en dag som fritid, ville han ha null inntekt og OK timer. av fritid på punktet K på den vertikale aksen. På den annen side, hvis arbeideren jobber alle de 24 (OK) timene. og holder null timer. fritid for seg selv, da ville han ha en inntekt på OH (Rs) som er lik OK x W eller 24 x W, og verdien avhenger av verdien til W.

Hvis vi nå går sammen med punktene K (0, OK) og H (OH, 0) med en rett linje, vil vi få linjen KH som budsjettlinje for arbeidstakeren som kan velge hvilken som helst inntekts-fritid eller inntekts-arbeidskombinasjon på linjen som han ønsker. Som vi allerede vet, og som vi også kommer hit, er lønnsnivået (per time) W = OH / OK, som er lik gjensidigheten til den numeriske helningen på budsjettposten KH.

Nå, gitt budsjettposten KH, er arbeideren i likevekt på punktet E 1 der likegyldighetskurven hans, IC 1, har blitt berørt av budsjettposten. På punktet E 1 bestemmer arbeidstakeren seg for å jobbe for KF 1 time. og har en inntekt på OG 1 (Rs) per dag, hvor mye fritid på dette tidspunktet er 1 time. per dag.

La oss nå anta at overtidslønnen er dobbelt så mye som den "vanlige" lønnsgraden (W). Derfor ville arbeidstakeren tjent OT (= 2, 0H) med inntekt hvis han jobbet hele 24 timer etter overtidslønnssatsen. med denne hastigheten og da ville budsjettlinjen hans vært KT som gjensidigheten til den numeriske skråningen er dobbelt så mye som linjen KH, og den numeriske helningen er 1/2 av den for linjen KH.

I fig. 15.9 har vi tegnet E 1 J parallelt med linjen KT. Siden gjensidigheten av den numeriske helningen til E 1 J er lik den for linjen KT, og derfor ville representere overtidslønnen, vil arbeidstakerens budsjettlinje bli E 1 J hvis overtidslønn tilbys ham på det tidspunktet E 1 .

Med andre ord, hvis det innføres en overtidslønn og arbeideren bestemmer seg for å jobbe overtid utover sine normale timer (dvs. KF 1 i dette tilfellet), ville budsjettposten hans være KE 1 J i stedet for KH - budsjettposten vil nå ha en knekk på punktet E 1 som indikerer at dens numeriske helling i segmentet E 1 J ville være mindre enn (her halvparten av) hva det hadde vært i segmentet KE 1 .

Hvis arbeidstakerens budsjettlinje er KE 1 J, ville han nå være i tilfredshetsmaksimerende likevekt på punktet E 2 på E 1 J-segmentet i budsjettlinjen der linjen har vært en tangens til en av IC-ene hans, dvs. IC 2, som er høyere enn IQ. På punktet E 2, ville arbeideren nå jobbe i lengre timer KF 2 (KF 2 > KF 1 ) og tjene et høyere inntekt OG 2 (OG 2 > OG 1 ), og følgelig ville fritidstiden minke fra AV 1 til OF 2 .

Nå, ikke bare den spesielle arbeidstakeren i fig. 15.9, men arbeidere generelt vil alltid levere flere timer arbeidskraft når de blir tilbudt overtid. Årsaken kan gis igjen når det gjelder analyse av likegyldighetskurve. I fig. 15.9 er forbrukeren i likevekt, først på punktet E 1, det vil si før innføringen av lønnsordningen for overtidsarbeid.

E 1 som er poenget med tangency mellom IC, kurve og budsjettlinje KH, er forbrukerens MRS for inntekt for fritid lik markedsprisen på inntekt når det gjelder fritid. Men når lønnsordningen for overtidsarbeid blir innført, blir arbeiderens budsjettlinje KE 1 J, med en knekk på punktet E 1 .

Følgelig, på punktet E 1, blir den numeriske helningen på IC 1- kurven større enn den for E 1 J-segmentet i budsjettlinjen, dvs. at MRS for inntekt for fritid blir større enn markedsprisen på inntekter mht. fritid.

Derfor kan forbrukeren ikke lenger være i likevekt på punktet E 1 . Han ville nå bevege seg nedover mot høyre langs E 1 J-segmentet i budsjettlinjen og ha mer og mer av inntektene, det vil si å forsyne mer og mer med arbeidskraft, og ta mindre og mindre av fritiden til han når punktet Eangen 2 mellom IC 2- kurven — en høyere kurve enn IC 1 —og linjen E 1 J.

På punktet E 2 ville arbeidstakeren igjen oppnå likevekt, for nå har MRS-inntekten for fritid igjen vært lik markedsprisen på inntekt når det gjelder fritid. Det skal her bemerkes at hvis det ble betalt overtid før KF 1 timer ble jobbet, ville ikke arbeidstimene nødvendigvis øke.

Da ville knekken ligge på E 1 K-segmentet i den opprinnelige budsjettlinjen og tangensen til den høyeste likegyldighetskurven kan oppstå til venstre for E 1 og redusere arbeidstimene.

 

Legg Igjen Din Kommentar