Populære økonomer: 30 Mest populære økonomer i verden

Noen av verdens mest populære økonomer er som følger: 1. Hegel, Georg Wilhelm Friedrich 2. Bechers, Johann Joachim 3. Say, Jean Baptiste 4. Schultz, Theodore W. 5. Hildebrand, Bruno 6. Sen, Amartya og andre.

All Time Best Economist # 1. Hegel, Georg Wilhelm Friedrich (1770 - 1831) :

Hegel var en filosof og en av de få som “rivaliserer Aristoteles”, og selv om han ikke var en økonom som sådan, behandlet hans arbeider, 'Philosophy of Rights', spesielt kjente emner som lov, frihet, rett, staten og individets forhold til staten.

For ham er "det virkelige idealet", og staten og dens institusjoner "gjenspeiler den rasjonelle ånd som er virkelighet."

Etter eksamen fra Tubingen University (1790), og mens han jobbet som privatlærer i en familie i Berne, fikk han tid til å fullføre en avhandling om finanspolitikken i Kanton Berne. Han ble kjent med verkene til Hume, Montesquieu og Gibbon og holdt seg oppdatert på de sosiale endringene i andre land, for eksempel den engelske Poor Law Bill (1790), og skrev noen få avhandlinger om sosiale problemer, men han avviste aldri fra hans hengivenhet til filosofiske studier.

Hans verk 'The Phenomenology of Spirit' var hans "oppdagelsesreise" og "repetisjon av kledning" for den forbløffende fremførelsen av hans 'Science of Logic.' Med filosofi mente han vitenskapen som definerte begrensningene i de forskjellige 'vitenskapene', og utsatte forslagene de var basert på, og derved frigjorde "sinnet fra abstraksjonens tyranni."

I sin "Philosophy of Right", en avhandling om politisk teori, unnfanget han staten som en "organisk helhet" som de menneskelige medlemmene bare er deler av, analogt med armer og ben på levende organismer, og hans oppfatning av staten som et 'vesen' og som en legemliggjørelse av det 'guddommelige! ånd uten noe å se bort fra prinsippene om rett og rettferdighet, respekt for loven som fornuftens stemme, insistering på konstitusjonell regjering osv. viser at han verken var for "totalitarisme" eller for bokstavelig talt "idealisme."

Hegels grunnbegrep om at naturen inneholdt et element av selvmotsigelse (ideen om selvmotsigelse) og hans dialektiske prosess som arbeidet gjennom tese, antitese og syntese, viste seg å være svært fruktbart for illustrerende bruk i mange aspekter av menneskelig erfaring.

Et viktig grunnlag i Hegels filosofi (den dialektiske prosessen) er at som hvitt og svart, godt og ondt, høyt og lavt osv. Er ordnet i motsatte par, så er også ideer, tro, tankesituasjon osv. Med andre ord, alle positive, en avhandling, har sin negative, en antiteser, og motstanden fra de to vil føre til et nytt konsept, syntese, som igjen vil bli en avhandling med den passende antitesen, og så videre.

Den idealistiske tankeskolen basert på Hegels filosofi, kjent som 'Hegelianisme', oppmuntret til mangfold i tolkningen, for eksempel trodde 'Gamle Hegelianere' at religion kunne bringes i harmoni med filosofien, mens 'Young Hegelians' så filosofien som å være egentlig kritisk til religion.

Det var Marx som ble påvirket av de "Unge Hegelianerne", og mens han aksepterte forestillingen om "dialektikk", trodde han ikke på Hegels "åndens dialektikk", men bekreftet bare materielle stoffer som ekte, i "dialektisk materialisme", basert på det hegelianske konseptet om "uunngåelige konflikter" mellom "motsetninger", noe som resulterer i en "syntese" som inkorporerer alt som var viktig i de "opprinnelige motsetningene" på en høyere og mer viktig måte. Marx anvendte denne læren for å redegjøre for en prosess med økonomisk og sosial endring basert på menneskets bekymring for materielle ting.

Hegels hovedverk er:

Philosophy of Right, 1821; Fenomenologi, 1807; Science of Logic: Vols. I & II, 1812, og Vol. Ill, 1816; et essay om den britiske reformforslaget m.m.

All Time Beste økonom # 2. Bechers, Johann Joachim (1635 - 82) :

En økonom fra 1600-tallet, behandlet Bechers klasseskille i et samfunn og uttalte regler for deres regulering. Han favoriserte klassifisering av produktive midler og la stress og handel på handel, mye mer på merkantilistlinjen enn ellers. Dette bortsett fra at hans andre bidrag var til statlig regulering i mangel av at, ifølge han, forretningsinteresser ville bli "motivert" til skade for samfunnet.

Han identifiserte fire klasser i et samfunn, nemlig overklassene, kunstnerne, jødene og tiggerne, men var likevel for produksjon, ga vekt på mengde og kontroll over kvalitet, salgspris, skadelige spekulasjoner osv. Bønder, håndverkere og selgere som utgjorde produktivene, mente han, ville gjort det bra hvis de utførte sine respektive funksjoner i samarbeid med hver sektor og med slik statsstøtte som ville sikre en økning i produksjon og utveksling.

Etter den merkantilistiske tradisjonen, var han imot bruk av utenlandske varer, og sa: "... det er alltid bedre å selge varer til andre enn å kjøpe fra andre, for førstnevnte gir en viss fordel og sistnevnte uunngåelige skader.", kjøpmenn sto ved siden av naturen som "moren som pleier, som får ørkenen til å blomstre, fordi det er gjennom dem staten tjener inntektene."

Mens han skilte mellom innlandsmarkeder og utenlandske markeder, gikk han inn for å overmanne sistnevnte ved å produsere 'billige' men 'kvalitetsvarer', som han foreslo "billig leve" gjennom lavere importtoll på mat osv. Og for å gi oppmuntring til gode håndverkere. og gode mestere og materiale.

Han foreslo at ondskapen ved monopol, poly-poly (etterspørsel som overstiger tilbudet) og pro-poly (lagerføring av varer når billig og salg når det er kjært), alt som forårsaker en disharmoni i markedsprisen, kunne bli eliminert ved etablering av statlige- regulerte organer, og dessuten bør det være statlig kontroll av strømmen av edle metaller og etablering av vekslingsbanker.

'Politisk diskurs' er hans viktigste verk.

All Time beste økonom # 3. Si, Jean Baptiste (1767 - 1832) :

En fremtredende økonom og eksponent for klassiske konsepter på kontinentet, Jean Bapiste Say ble født av protestantiske foreldre som måtte bo i Genève. Han hadde en rutete karriere, for eksempel en kommersiell lærling, en forsikringsarbeider, en forretningsmann, en statsmann, en redaktør, en akademiker og, topping all, en økonom av internasjonalt omdømme som etterlot seg et permanent avtrykk i økonomiens historie.

Etter en læreplass i forretningshus i England, sluttet han seg til en forsikringsproblem av en Claviere som senere ble en viktig politisk skikkelse og brakte Say inn i en regjeringspost under Napoleon-regimet, som han ga fra seg på grunnlag av visse prinsipper. I perioden 1794-1800 redigerte han en anmeldelse 'Decade philosophique, litteraire et politique, par une Societe de Republicans', og ble nominert som medlem av Tribunate i 1799.

Hans 'Traite d' Economic Politique 'ble utgitt i 1803, noe som fikk ham til å forlate tribunatet. Han avviste styrevervet for droitsen som en forandring og satte i stedet opp en egen fabrikk i Auchyles-Hesdins, og bodde komfortabelt som en produsent til han kom tilbake til Paris da han publiserte en andre utgave av det nevnte verket. I 1816 holdt han et foredragskurs, sannsynligvis det første, i Frankrike, om politisk økonomi, som ble publisert i 1817 (Catechisme d'Economic Politique).

Med fallet (1815) av Napoleon-regimet fikk han i oppdrag å studere de industrielle forholdene i England, etter et vellykket oppdrag som han ble utnevnt av restaureringsregjeringen til styreleder for industriell økonomi ved Conservatorie National de Arts et Metiers, og deretter som professor i politisk økonomi (1831) ved College de France hvor han ble værende til han døde.

Say var en skarp kritiker av fysiokratiet og var grunnleggeren av den franske klassiske økonomiske tanken, og opprettholdt ideene til Adam Smith, men tolket og ordnet dem i en logisk orden for å "gjøre læren populær", siden "Smiths arbeid er bare et forvirret samling av de lydeste prinsippene for politisk økonomi, støttet av lysende eksempler og av de mest nysgjerrige forestillingene om statistikk, blandet med lærerike refleksjoner; men det er en fullstendig avhandling verken av den ene eller den andre; boken hans er et enormt kaos av bare ideer, blandet med positiv kunnskap ... ”

Han utvidet Smiths betydning av rikdom, nemlig materielle ting som har en verdi som er i stand til å bli bevart, til å omfatte også "immaterielle produkter", som leger og musikere, osv. Han var ikke enig i Ricardos analyse av leie og insisterte på at det reelle grunnlaget for leie var overskuddet over produksjonskostnadene inkludert i prisen der etterspørselen oversteg tilbudet.

Han vurderte renter også som et resultat av tilbud og etterspørsel, og la til at det var disponibel kapital og ikke produksjonskapital som påvirket renter og videre at andre faktorer - for eksempel risiko og likviditet osv. - også kan påvirke renten.

Ifølge Smith, og så å si, var funksjonen til penger bare å legge til rette for utveksling av varer, uten å ha noen verdi i seg selv og å skape noen. Han skilte også mellom 'fortjeneste fra industrien' og 'kapitalgevinsten', noe som var noe forvirrende.

Han ville fortjent kreve kreditt for å ha understreket nyttebegrep i verdifastsettelse, ansett penger som nøytrale og for å introdusere begrepet entreprenørskap i økonomisk teori for produksjon og fordeling av inntekter, men hans navn og berømmelse kom faktisk fra hans 'Loi des Debouches '(Law of Markets), mer kjent som' Say's Law ', og ikke usannsynlig at Keynes kritikk av de klassiske økonomenes tilslutning til Say's Law gjorde hans fremtredende verden over.

Say's lov betydde at tilbudet skapte sin egen etterspørsel, for eksempel, "... et produkt er ikke før opprettet enn det, fra det øyeblikket gir et marked for andre produkter i full grad av sin egen verdi, " og "... det totale tilbudet av produkter og den totale etterspørselen etter dem må nødvendigvis være lik, for den totale etterspørselen er ikke annet enn hele massen av varer som er produsert; en generell overbelastning ville følgelig være en absurditet. ”

Hans 'lov' forklarte at varer ble betalt av andre varer og tjenester, og en gang utveksling fant sted, produkt for produkter, noe som medførte at produksjon av et nytt produkt skapte et marked for andre produkter, noe som gjorde overproduksjon umulig; Det kan være overflødig produksjon av visse varer, men det var på grunn av mangel på et annet sted, for å kurere hvilken (overproduksjon i en retning), det må være produksjon i større mengde, i annen retning, for å skape et marked.

Ingen tvil om at hans 'lov' så ut til å vise en 'grunnleggende' sannhet, men det led av at han ignorerte fordelingen av nasjonale inntekter i en 'pengemarkeds' -mekanisme, som mot en byttehandel og videre, fra at han ikke tok hensyn til ' funksjon av penger, som skapte problemet med "effektiv etterspørsel" -mangel som forårsaker ubalanse mellom tilbud og etterspørsel og den resulterende overproduksjon eller underproduksjon.

Til tross for disse manglene, eksponerte Sais lov en grunnleggende sannhet mye mer i sin egen tid, men ikke slik i dag uten et antall 'ifs' og 'buts'. 'Cours complete d' Economic Politique Practique '1828-9, er hans andre bemerkelsesverdige arbeid.

All Time beste økonom # 4. Schultz, Theodore W. (1902 -) :

Professor ved Chicago University og en nobelprisvinner (1979), Schultz ville bli husket for sitt grunnleggende bidrag til "økonomien i befolkningskvalitet." Han mente at sammenlignet med det tradisjonelle investeringsbegrepet som betyr utvidelse eller forbedring av fysiske planter og utstyr, Investeringer i menneskelige ressurser som dekker helse, utdanning, evner og ferdigheter var ikke mindre effektive i å bidra til produktivitet og personlig tilfredshet. "Økning i de ervervede evnene til mennesker over hele verden og fremskritt i nyttig kunnskap, " sa han, "ha nøkkelen til ytterligere økonomisk produktivitet og til dens bidrag til menneskelig velvære."

Støtten til hans argument var at "investeringer i befolkningskvalitet og kunnskap i stor grad bestemmer menneskehetens fremtidsutsikter", og at når disse investeringene ble tatt i betraktning, spilte ikke "forutsetninger om uttømming av jordens fysiske ressurser" noen rolle. Han var optimist og sa: "En integrert del av moderniseringen av 'høy- og lavinntektsland' er nedgangen i den økonomiske betydningen av jordbruksland og en økning i menneskelig kapital, ferdigheter og kunnskap."

Schultz kom til konklusjonen - ikke i strid med funnene fra forskningsarbeidet - at økningen i produksjonen i USA raskere enn investering i anlegg og maskiner skyldtes forbedring av kvaliteten på arbeidskraft, at forskjeller i inntjening for det meste var en konsekvens av forskjeller i mengde investeringer i mennesker, og at lønns- og lønnsstruktur primært ble bestemt av investeringer i skolegang, helse, opplæring i arbeidslivet, jobbinformasjonsmuligheter og migrasjon. Endringer i menneskelig kapital, hevdet han, var de grunnleggende faktorene for å redusere inntektsulikhet ved en passende fordelingsmetode.

Han bekreftet av sammenligningstall at investeringer i 'personer' i USA vokste raskere enn investeringer i "håndgripelig kapital" (bygninger, maskiner og annet utstyr). Schultz understreket viktigheten av "menneskelig kapital" og nødvendigheten av å investere i helse, ferdigheter og kunnskap om menneskelige ressurser for å realisere potensiell økonomisk produktivitet og velvære.

Investere i mennesker:

The Economics of Population Quality, 1981, er hans viktigste arbeid.

All Time Best Economist # 5. Hildebrand, Bruno (1812 - 78) :

Han ble født i Naumburg og utdannet ved Breslau med fordypning i historie og filosofi. Hildebrand begynte sin karriere som lærer i statsvitenskap ved Marburg-universitetet, men på grunn av sin motstand mot regjeringen dro han til Sveits hvor han først begynte i Zurich University og deretter University of Berne. Hans siste oppgave i den akademiske linjen var ved University of Jena som professor i politisk økonomi (1861).

Hildebrand tilhørte den tyske historiske skolen. Han var veldig nysgjerrig og undersøkelsen hans omfattet virksomhet, sosiale saker og til og med undervisning. Han trodde på den historiske metoden for å studere ethvert emne, særlig politisk økonomi, ikke så mye for å spore illustrasjoner som å bruke tidligere begivenheter som en sammenlignbar retningslinje for 're-creation' av ideer og metoder for løsning av problemer.

Han sa at "formålet er å åpne en måte for et vesentlig historisk synspunkt i politisk økonomi og å overføre vitenskapen om politisk økonomi til et antall doktriner som omhandler den økonomiske utviklingen i nasjoner." Han stilte spørsmål ved gyldigheten av naturlover og var kritisk til de klassiske læresetningene og deres påstand om universalitet.

Hildebrand klassifiserte økonomisk utvikling som et 'tretrinns fenomen', nemlig naturlig økonomi, pengeøkonomi og kredittøkonomi. Han hevdet at vitenskapen om økonomi hadde objektive kriterier, og sa, “… Dens oppgave er å vise hvordan menneskeheten har kommet frem til tross for alle omforminger i det økonomiske livet og hvordan det økonomiske livet har bidratt til menneskehetens fullkommenhet. Dens oppgave er å følge den økonomiske utviklingen i nasjoner så vel som for menneskeheten som helhet, og oppdage grunnlaget for den nåværende økonomiske sivilisasjonen så vel som av problemene som nå venter på løsning. "

Hans viktigste arbeid er:

Nasjonal økonomi i nåtid og fremtid (1848).

All Time Best Economist # 6. Sen, Amartya (1935 -) :

Sen, en ærefull stipendiat og deretter ”Master” fra Trinity College, Cambridge, og dessuten en nobelprisvinner (1998), er professor Sen mest kjent for sine arbeider med utviklingsøkonomi, viet til årsaken til de fattigste i samfunnet. Han ble født i en respektabel bengalsk familie, og hadde sin utdanning først ved Tagores ashram på Santiniketan og deretter i Calcutta og Cambridge med spesialisering i økonomi, og tok seg til undervisnings- og forskningsarbeid ved universiteter i India (Jadavpur og Delhi) og i utlandet (London, Oxford, Cambridge og Harvard), og tjente et skilleplass i karrieren.

Han er godt kjent med faget sitt og sitt repertoar - økonomisk historie, økonomisk utvikling, planlegging, valg av teknikker, vekstøkonomi, sosialvalgsteori, fattigdom og ulikhet, moralsk og etisk filosofi, hungersnød, underernæring osv. - er så enorm at få økonomer kan hevde å være hans likeverdige.

Professor Sen har gitt et "antall bemerkelsesverdige bidrag til sentrale felt innen økonomisk vitenskap" og har gjenopprettet med "å kombinere verktøy fra økonomi og filosofi", en "etisk dimensjon til diskusjonen (og behandlingen) av viktige økonomiske problemer" som " flertallsstyre, individuelle rettigheter og tilgjengeligheten av informasjon om individuell velferd. ”

Hans berømte avtaler om mat, sult, fattigdom og likhet har forbedret en "forståelse av de økonomiske mekanismene som ligger til grunn for hungersnød." Han utfordrer den vanlige oppfatningen at mangel på mat er den viktigste forklaringen på hungersnød, og viser at hungersnød har skjedd selv når maten tilførselen var mer eller mindre den samme som tidligere år, eller at mat noen ganger ble eksportert fra sultestrømte områder og konstatert at hungersnød har "mindre å gjøre med matforsyning enn med enkel økonomi, " og at hungersnød oppstår "selv når tilbudet er høyt men folk kan ikke kjøpe maten fordi de ikke har penger. ”(fattigdom og hungersnød, et essay om rettighet og berøvelse, 1981).

Hans argument om at hungersnød er sjeldent i demokratiske land der administrasjonen er underlagt ansvar, men ikke slik i udemokratiske land hvor herskerne er "upåvirket av hungersnød", og det er ingen som holder dem 'ansvarlige', selv ikke "når millioner dør", kan har noe prinsipielt grunnlag, men er likevel ikke diskutabel.

Noen få av hans arbeider er:

Choice of Techniques, 1960; Growth Economics, 1970; On Economic Inequality, 1973; Fattigdom og hungersnød, et essay om rettighet og berøvelse, 1981; Valg, velferd og måling, 1982; On Hunger, 1990-91; og India: Economic Development and Social Opportunity, 1995.

All Time beste økonom # 7. Hume, David (1711 - 76) :

I utgangspunktet en filosof og en litterær skikkelse, men yrkesmessig advokat og forretningsmann, var Hume også en bidragsyter til den økonomiske tanken i sin tid. Hans analytiske sinn, observasjonskraft, tydelige uttrykk og evne til å harmonisere fikk ham til å oppnå perfeksjon som forfatter.

Humes ideer om økonomi var på grensen til Mercantilism og klassisisme, slik det kom til uttrykk i hans 'Essays in Political Discourse', som utgjorde en fullstendig avhandling om økonomi, og navnet hans kunne følgelig plasseres som en topprangerende pioner innen emnet.

Som en original tenker, systematisk i sin behandling av emnet, presenterte han, som en liberal Mercantilist, "pris-spesie-flyt" -mekanismen (bevegelse av spesie som påvirker pris og derav merchandise), og fungerte som en forebygging mot permanent ubalanse (overskudd eller underskudd) i internasjonal handel og gir en klar tendens til selvkorrigering og likevekt.

Hume mente at penger var et symbol på pris og renter, og mens han etablerte en sammenheng mellom mengden penger og pris, gjorde han det samme når det gjaldt interforholdet mellom fortjeneste og renter. Han skilte mellom de kortsiktige og langsiktige effektene av penger, og indikerte at penger ikke var nøytrale og at de gjennom pris kunne stimulere industri og sysselsetting. Humes ideer var faktisk mye foran hans tid, og kan ha påvirket, ikke usannsynlig, ikke bare hans samtidige, men også Keynes.

Hume trodde på 'resonnement' og sa:

“Hvis vi tar for oss noe volum av guddommelighet eller skole for metafysikk, la oss spørre: Inneholder det noen abstrakte begrunnelser angående mengde og antall? Nei. Inneholder den eksperimentell begrunnelse av faktum og eksistenssaker? Nei. Gjør det da til flammene: for det inneholder ikke annet enn sofistikering og illusjon. ”

Han antydet i sine 'Dialogues Concerning Natural Religion' at skaperen av naturen må være noe av en 'ingeniør' siden 'Nature is a Machine', et syn i motsetning til de tradisjonelle og sedvanlige "religiøse, estetiske og intuitive" modusene. Humes liberalisme og tilnærming til økonomiske ideer hjalp for det meste Adam Smith til å formulere nye økonomiske læresetninger kjent som 'Klassisk økonomi'.

Arbeidene hans med økonomi inkluderer:

Politiske diskurser (en samling essays) - Of Money, of Interesse, Of Commerce and Of Balance of Trade.

All Time Best Economist # 8. Beveridge, William Henry (Lord Beveridge) (1879 - 1963) :

Beveridge var direktør for London School of Economics i omtrent to tiår (1919-37), men interessen hans lå mest i saker som gjaldt arbeidsledighet, som han hadde sin store publikasjon 'Arbeidsledighet' i 1931. Som et mål for løsning, han anbefalte blant annet 'arbeidsutveksling.'

I 1942 sendte Beveridge, på anmodning av regjeringen, Beveridge-rapporten, om sosialforsikring og allierte tjenester for sosial trygghet, nemlig et system med barnetillegg, omfattende helsetjenester og full ansettelse.

Det læres av Galbraiths 'A History of Economics' at Beveridge ble assistert av Kaldor - opprinnelig ved London School of Economics - i utarbeidelsen og innleveringen av rapporten der han (Beveridge) anbefalte høyere sysselsettingsfordeler, barnetillegg, legehjelp og pensjon (med sikte på å forhindre vanskeligheter som følge av at pensjonsinntekter faller under "livsoppholdsnivå").

Rapporten ble fulgt av arbeidet hans "Full ansettelse i et fritt samfunn" i 1944, der han uttalte at for å komme til en rimelig definisjon av "full sysselsetting", kan en arbeidsledighet på tre prosent være tillatt eller ignorert, eller, med andre ord, nitti-syv prosent "sysselsetting" kan tas som "full sysselsetting", hvilken definisjon ble et "referansepunkt" i påfølgende politikk, offisiell eller på annen måte.

Rapporten hans, som nevnt, kan huskes, dannet grunnlaget for lov om familiegodtgjørelse (1945) og National Health Service and the National Insurance Acts (1946).

Det er til hans ære at verkene hans var og fremdeles blir godt mottatt.

All Time Best Economist # 9. Serra, Antonio (1580 - 1650) :

Serra er en eksponent for Mercantilism, som har sin opprinnelse i Italia, og fortjener Serras bidrag til økonomisk tanke å bli notert. Brosjyrene hans ga visse regler for tilstrekkelig forsyning av edle metaller (ny produksjon og naturlig forsyning), inkludert en rekke faktorer, som vektlegging av produsenter, rikelig befolkning, omfattende utenrikshandel med en positiv balanse og effektiv regjering regulering som overtaler og - på samme tid - beskytter slik handel.

Serra var praktisk talt en napolitansk forfatter i den merkantile tradisjonen med tanke på å analysere og ta hensyn til synlige så vel som usynlige gjenstander, og oppnå en gunstig valutakurs for promotering av eksport. Resepten hans var for å fremme "produsere eksport" snarere enn primærvareeksport, siden han mente, den førstnevnte sikret sikkerhet, holdbarhet og lønnsomhet, mens sistnevnte var underlagt klima og vagarier av naturen. Han var enig med Thomas Mun om at 'Hvis penger blir eksportert til noe som helst formål, vil de komme tilbake med fortjeneste inn i riket de ble sendt fra.'

Hans viktigste arbeider inkluderer:

En kort avhandling om årsakene som gjør at gull og sølv florerer i kongedømmer der det ikke er noen miner (1613).

All Time Best Economist # 10. Shultz, George P. (1920 -) :

En spesialist i bedriftsøkonomi og professor ved School of Business, University of Chicago, og Shultz oppdaget visse spesielle kjennetegn i hans bransjevise, lokasjonsmessige og skalamessige undersøkelser av forretningsforetak.

Kjennetegnene var synlige i produktets art, omfanget av konkurrerende firmaer, kostnadsstruktur og bruk av produksjonsanlegg, og i å spore årsakssammenheng observerte Shultz (sammen med George Baldwin fra Vanderbilt University) en evolusjonær prosess med teknologiske endringer i et "realistisk perspektiv "Kalt" automatisering. "

"Automatisering" var ifølge dem ikke et "synonym for teknologisk fremgang", men en "generalisert form for teknologisk endring ... potensielt anvendelig over et bredt spekter av manuelle og hvite krageoperasjoner i mange industrier ..." Når det gjelder innvirkningen på arbeidsledighet, så de i det ”Sosiale sjokkdempere som sluttvederlag, garantert årslønn, dagpenger, nøye tanker om arbeidsinnsparende innovasjoner for å falle sammen med oppgang i virksomheten og ytterligere informasjonsdeling mellom ledelse og fagforeninger” som sannsynligvis ville få økt oppmerksomhet når automatisering sprer seg. ”

Når det gjelder endringer internt i en bestemt bransje, var deres observasjon at "ledelse og fagforeninger" sannsynligvis ville ha "mye større kontroll over effekten det vil ha og måtene disse vil bli håndtert på."

Shultz og Baldwin opprettholdt begge viktigheten av å "oppgradere" som en "standard for fortsatt ansettelse", der "evne til å lære" gradvis ville erstatte "evnen til å gjøre" jobben. De hevdet også at selv om noen jobber vil være dummere, kan andre åpne for en stor "intellektuell utfordring og produsere en ny jobbmiks som vil øke den relative tyngden av ledelsesmessige, profesjonelle og dyktige elementer i jobben."

Shultz støttet arbeidernes deltakelse i ledelse som et levedyktig middel for å konvertere tap til fortjeneste med arbeidernes produktive ideer, forslag og samarbeid, og for å etablere et hjertelig forhold mellom ledelse og arbeidskraft, og hjalp dannelsen av et samarbeidende team som sørger for et deltakende rammeverk for tilfredsstille de ansattes behov og for å bidra til en organisasjons økonomiske velferd.

Hans verk er:

Pressure of Lage Decisions, 1951; Automatisering - En ny dimensjon til gamle problemer, (i fellesskap med George Baldwin), 1954; og arbeidernes deltakelse i produksjonsproblemer.

All Time Best Economist # 11. Sismondi, Jean Charles De (1773 - 1842) :

En historiker og en økonom som begynte å begynne med, linjen til engelske klassiske økonomer, men som senere skilte seg ut med dem om målet og metoden for å studere økonomi, ble Sismondi født i og innfødt i Genève. Han var en italiensk ved fødselen, og hans familie hadde søkt tilflukt i Frankrike på det sekstende århundre og migrert til Genève etter den protestantiske forfølgelsen (Revocation of the Edict of Nantes).

Etter studietiden tjente han som bankkontor i Frankrike, men revolusjonen (1789) og dens konsekvenser i Genève tvang familien til å reise til England. Senere, ved retur til Frankrike, ble det funnet at familieformuen praktisk talt ble konfiskert, og i omstendighetene, uansett hvor mye familien kunne sikre seg ved å disponere den tilgjengelige resten, ble en gård kjøpt i Italia.

Som historiker gjorde hans vitenskapelige arbeider om republikkenes historie i middelalderen og på Frankrikes historie ham berømt. På området økonomi, selv om han først var påvirket av Smith og de engelske klassikerne, ble han senere overbevist om deres begrensninger og observerte: “Si, Ricardo, Malthus og McCulloch ... la til side hindringer som flau dem for å bygge opp teoriene, og ... kom til falske konklusjoner ... ”

Han protesterte mot den konseptuelle tankegangen til den engelske klassiske skolen som hadde liten relevans for Pragmatisme, og hans 'Nouveaux Principles d'Economie Politique' representerte i sin reviderte form sine synspunkter mot de klassiske økonomenes 'laissez-faire' politikk som et middel av å øke formuen uten å ta vare på menneskets velferd.

Han angrep "ortodoksi, et så farlig selskap i filosofi som i religion, " og påkalte

"... innblanding av sosial makt for å regulere fremgangen til rikdom i stedet for å redusere politisk økonomi til den mest enkle og tilsynelatende mest liberale maksimal" de laissez- faire et laissez-passer "... hevde at" ... økning av rikdom ikke er slutten på politiske økonomi, men dets instrument i å skaffe lykke til alle… '

Sismondi utelukket klassisismenes begrep om økonomiske lover som en sikkerhet for 'naturlig velvilje' av menneskelig velferd, og insisterte på at oppmerksomhet må rettes mot de 'menneskelige aspektene ved virksomheten' uten å avhenge av 'naturlig velvilje'.

Han var veldig kritisk til 'uhemmet' økonomisk konkurranse, og forutså fremveksten av antagonistiske klasser, for eksempel de rike (utleiere og kapitalister) og de fattige (arbeiderklassen), og utvidet i en slik situasjon inntektsulikheten mellom de to, de førstnevnte i antall, mens sistnevnte (arbeiderklasse) mye større.

Han var "en av de tidligste økonomene som snakket om eksistensen av to sosiale klasser, de rike og de fattige, kapitalistene og arbeiderne, hvis interesser han så på som ... i konstant konflikt med hverandre." (A History of Economic Thought : Eric Roll).

Ved å bruke snarere Smithianske og Ricardianske teorier som utgangspunkt, og mens han fordømte effekten av kapital, gjorde han det klart at økonomi var en 'krig av maskiner mot mennesket', og at arbeidskraft var skaperen av verdi, og at renteavgiften var urettferdig mot rettmessige påstander om arbeidskraft, som viste at teoriene hans som økonom i utgangspunktet hviler på sosialismen.

Siden, hevdet han, ble prisene satt av de fritt opererende markedskreftene, og siden, for den saks skyld, var lønn og sysselsetting underlagt arbeidsgivers konkurransedyktige egeninteresse, utnyttelse og fattigdom av den lønnstakende befolkning var uunngåelig, Sismondi, i hans bekymring for å ivareta menneskelig velferd, for det meste av den lønnstakende befolkningen, anbefalte "statlig paternalisme", eller "statlig inngripen" eller "statlig sosialisme", fagforeningsrettigheter, arbeidstidsbegrensninger, - spesielt kvinner og barn - tilbud om sykdom, alderdom og utelukkende relieffer m.m.

Hans første tilslutning til Smithianske og Ricardianske deduktive og stive formler ble overgått og overskygget av hans senere tro på det humanitære aspektet i nær kontakt med historiske fakta, hvorfra de senere sosialistene fant inspirasjon.

Han likte ikke overproduksjon og underproduksjon som følge av ulik inntektsfordeling og konsentrasjon av privat eierskap til noen få som hadde fordelen av maskinbruk og fratar arbeiderne sine kontingenter, og selv om han ikke var så tydelig i sin forklaring av konjunkturene, foreslo han statlig inngripen and regulation with a humanitarian outlook, keeping in view, on a realistic observation, the interest of a stable economy with production and purchasing power remaining more or less stable.

He said that “… Absolute propositions, and abstractions, must, generally speaking, be avoided in political economy…”, since, according to him, “political economy was not a science de calcul but a science morale”, meaning that it was not a natural but a cultural science in the context of the 'historio-sociological' movement, of which he was a pioneer.

His further statement that economics concerned man, not wealth, in the context of which again he brought to notice, long ago, the concept of “social cost” until an exhaustive elaboration was made by Pigou, much later, in his 'Economics of Welfare.'

The idea of 'guaranteed wage' may “with justice be said to have been visualized by him. The originality of his suggestion stands out in one point: his idea was to turn the social costs of labour-saving improvements into business costs of employers.” (History of Economic Analysis: Schumpeter).

Sismondi's ideas of socialism influenced later socialists and he was, historically speaking, the layer of the foundation for a 'great synthesis between French sociology, German philosophy of history, and British economics.'

He did, in fact, make his conclusions by what he saw, like Marx, in England, looking towards, unlike the latter, a return to small business, union of property and labour, and a social legislation as a solution of the evils of capitalism, which accounted for Marx's dismissal of Sismondi as a 'petty bourgeois' Utopian socialist.

His works include:

De la Richesse Commerciale, Nouveaux Principles d'Economie Politique, 1819; and Etude Sur 1 'Economie Politique, Vols. I & II, 1837.

All Time Best Economist # 12. Sombart, Werner (1863 – 1941) :

Sombart was a notable economist belonging, along with Weber, to the German historical school which was pioneered by Knies, Hildebrand, List and Roscher during the mid-nineteenth century, succeeded by Schmoller and others during the end-century, and later by Sombart and Weber during the first three decades of the twentieth century.

Son of a landowner, settled in Berlin, Sombart had a Doctorate from the University of Berlin and began his career as an economist in the Bremen Chamber of Commerce.

In his 'Der Moderne Kapitalismus', he gave an exhaustive history of economic thought and events from the pre-capitalist 'sustenance economy' up to and including the emergence of modern capitalism, a 'historical individual' having a distinct 'social form' with its unique characteristic of spirit or mentality of the entrepreneur as the 'key figure.'

In tracing the development of capitalism, he used historical materials and inductive reasoning since, according to him, 'economic stages' could not be understood except within the historical framework which he divided into three distinct stages, namely, early capitalism (handicraft stage with strong traditionalism covering the period from mid-thirteenth to mid- eighteenth century), full capitalism (market and business scale expansion strengthened by scientific and technological development from the mid-eighteenth century to the World War I), and late capitalism— meaning modern capitalism.

He said that while the capitalistic spirit at the 'full capitalism' stage was 'at its prime', the 'late capitalism' phase exposed a declination of the 'strength of specifically capitalistic elements of economic life' with the emergence of public undertakings, private- public or mixed undertakings, state and community public works and non-capitalistic endeavours increasing in number, size and importance, followed by a “gradual decay of the entrepreneurial mentality” giving place to a “bureaucratic mentality.”

Sombart was influenced by Marx, became a nationalist, and was again inclined to 'Marxism', but while Marx predicted that capitalism was nearing its end, he held that capitalism would endure, and he visualized the existence of large private enterprises side by side with national planning.

His principal works include

Die Drei National Okonomie (1930), Der Moderne Kapitalismus, The Jews and Modern Capitalism.

All Time Best Economist # 13. St. Augustine (354 – 430 AD) :

St. Augustine's thought came to be known as 'Augustinianism' meaning, in essence, that an “inward empiricism which has little in common with later variants, starts from things without, proceeds within to the self, and moves upwards to God, ” and that “Order is the distribution which allots things equal and unequal each to its own place and integrates an ensemble of parts in accordance with an end.”

Born in North Africa, he studied rhetoric in Carthage (an ancient city destroyed by the Romans), taught that subject there, and in Rome and Milan. Attracted successively to Manichaeism (a religio-philosophical doctrine), Scepticism and Neo-Platonism, Augustine eventually found intellectual and moral peace with his conversion to Christianity, and became a priest, Bishop of Hippo.

Augustine was the author of an ethico-religious work 'City of God', a Utopia (an expression used by Thomas More in his 'City of Joy') meaning an imaginary state of ideal perfection. His 'City of God' was “chiefly remarkable for a brilliant journalistic attack upon the old order of Rome, ” in which he pictured at a time of “universal and critical confusion, ” a “future city on earth and heaven where men would do good to all within their reach.”

His ideal was “despairing self, cast all its hope on God, ” for which his advocacy was for a perfect “ecclesiastical organization.”

His concepts were presumably influenced by his predecessors and had — consequently and mostly — few original elements.

Of his works, 'City of God' is the most notable.

All Time Best Economist # 14. Sweezy, Paul M. :

Paul Sweezy, a former Assistant Professor of Economics at Harvard, was known as the “most noted American Marxist” and a spokesman of the Marxist group urging for a theory of social and political development. His inclination to Marxism was an “understandable reaction against the way in which orthodox classical economics had drained off all specific social content from economic theory, ” and he held that socialism “will have to develop a code of law which ensures the maintenance of labour discipline in much the same way that capitalism had developed a code of commercial law which ensures the maintenance of discipline in such matters as payment of debts, fulfillment of contract and the like.”

Monopolists' disinclination to reinvest their increased profits, he believed, would result in investment falling short of surplus savings with consequent unemployment and under-consumption, population not remaining static but continuing to increase. He had no faith in the liberal socialists' “trial-and-error” or “piece-meal” planning, and believed that a “socialist economy will need real central planning rather than a mere price-fixing agency, ” and that it should “start from the investment problem, not from consumers” preferences, ” and concluded that planning must become “all-inclusive.”

Sweezy was appreciative of certain practical aspects of Keynesianism but was nevertheless critical of the Keynesian theory as a whole, since it was conceptually capitalistic, having emanated from the conventional thought without admitting that the economy was an integral part of the social system.

He viewed that Keynesianism could prove its real worth if there was a profound change in the social system and structure as a whole, and suggested a central planning, real and all-inclusive, for improving and maintaining economic prosperity through government action, which would gradually and eventually involve into a full-fledged socialist order. 'The Theory of Capitalist Development, ' 1942, is his chief work.

All Time Best Economist # 15. Taussig, Frank William (1859 – 1940) :

An economist in the tradition of Ricardo and Marshall and having the distinction of relating his theory to established statistical data, Taussig spent his whole career at Harvard except the period from 1917 to 1919 when he was the Chairman of the US Tariff Commission. His 'Principles of Economics' (1911) met the requirement of a long generation of teachers and students of economics.

He defined the value of a commodity as “its power of commanding other commodities in exchange, ” and classified capital as consumer's capital (finished economic goods in enjoyable form) and producer's capital (goods directly used in production process).

As against distinguishing labour from the viewpoints of mobility, supply and use, he gave prominence to five categories, namely, the diggers and delvers, those possessing some degree of specialization, skilled workmen, clerks and small tradesmen, and the professionals with emphasis on the fact that they would all merge into one another.

On rent, his view was that “…rent arises because of difference in the amounts brought forth by equal quantities of labour …” “The rate of interest, ” he stated, “depended upon the race between accumulation and investment.”

A dealer, he said, was somebody who “virtually guarantees a certain price for the future, and takes his chance as to whether the guarantee will bring him loss or gain …” He favoured cooperative stores which, he stated, apart from reducing wastes, “… not only make savings, they act also as savings banks.” His description of the New York Exchange that it “is at once the greatest institution in the world for facilitating investment and the greatest of gambling hells, ” was unique. (Groundwork of Economics: RD Richards).

His other works are:

Tariff History of the United States, 1888; Wages and Capital, 1896; and International Trade, 1927.

All Time Best Economist # 16. Bogart, Ernest Ludlow :

An American economist during the first quarter of the 20th century, Professor Bogart was noted for his work 'Economic History of the American people' in which he traced, inter alia, the emergence of 'big combines' and gave a picture of their 'extraordinary development' in the United States of America.

He Wrote:

“They control more or less successfully the production of tobacco, petroleum, sugar, linseed oil, iron and steel, copper, ship-building, beef, starch, flour, cotton seed, candy, chewing gum, candles, salt, ice, glucose, crackers, matches, whisky, anthracite coal, fertilizers, tin cans, farming tools, locomotives, writing paper, school furniture, sewer pipes, glassware, rubber goods, buttons, leather and electrical supplies.” ('Economic History of the United States')

This apart, he gave an interesting account of the 'extraordinarily rapid' development of transportation, the 'very intensive railway mileage' in particular, in the United States, a country which had already proved to be a viable 'commercial' one.

All Time Best Economist # 17. Tawney, RH (1880 – 1962) :

An English economist and sociologist, Tawney was born in Calcutta, India, but was educated at Rugby and at Balliol College, Oxford. He taught at Oxford (1908), served in the World War I, and became a Fellow of his alma mater (1918-21).

His first work 'The Acquisitive Society' was an original and critical approach to economic life, having aroused a worldwide interest among economists. Saint-Simon's technocratic vision of “functional autonomy or technical competence” helped Tawney form a “moral basis, ” and he argued that property ownership had lost its “moral claim for reward, ” and that it had instead become a criterion of “esteem.”

He defined it as “an activity which embodies and expresses the idea of social purpose, ” by which he seemed to have meant “professionalism” implying an element of “competence and authority” without “technical, social, ethical and moral responsiveness.”

As against Max Weber's description of Calvinism as a powerful stimulus to the evolution of modern capitalism, Tawney in England and Sombart in Germany contended that it was rather the other way round, namely, the rise of modern capitalism preceded and caused the Reformation and its early acceptance. “The capitalist spirit' is as old as history, ” Tawney observed, “and was not, as has sometimes been said, the offspring of Puritanism. But it found in certain aspects of later Puritanism a tonic which braced its energies and fortified its already vigorous temper.” (A History of Economics: Galbraith).

Tawney and GDH Cole, both leaders of 'Guild Socialism', a “less violent form of Syndicalism”, believed that by “gradual evolutionary means, workers organized along industrial lines can assume control of industry without at the same time controlling political institutions.”

His principal works include:

The Acquisitive Society, 1920; Religion and the Rise of Capitalism 1926; and Equality, 1931.

All Time Best Economist # 18. Thompson, William (1783 – 1833) :

Thompson was an Irish landowner but surprisingly enough a leading representative of the early Socialist School. A disciple of Owen (Utopianism), he had faith in Ricardian economics, and trust in Bentham's philosophy (happiness). He was attracted by the Ricardian labour theory of value but had disregard for his suggestion for reform, namely, population control etc. highlighting, instead, education for all, emancipation for women and various other liberal changes for a radical social change.

He held that since labour was the source and cause of value, rent, interest and profit meant undue deductions from labourers' deserving reward, and that property ownership without any labour of the holders amounted to defrauding the labourers of their rightful dues. He concerned himself, unlike others, not as much with production as with distribution having an impact upon human happiness and said that the “important problem to be solved is how to reconcile equality with security; how to reconcile just distribution with continued production.”

He was after the happiness of all in the society but since the main constraint to happiness as a whole was 'mal-distribution' of wealth, his suggested measures for achieving equality were ensuring safety and security to labour (source of all wealth), free and voluntary exchange, cooperative enterprises and such other measures as would be adjudged pertinent, justified and necessary.

According to Haney, “Thompson's great significance lies in the fact that the basal ideas of such later socialists as Rodbertus and Marx may be traced to him.” 'An Inquiry into the Principles of the Distribution of Wealth most Conducive to Human Happiness', 1824, is his principal work.

All Time Best Economist # 19. Boileau (1636-1711) :

Boileau was an economist during the last and the early years of the eighteenth and the nineteenth centuries, respectively, and could claim as having used the term “distribution” in the subject of economics. His treatise 'Introduction to the Study of Political Economy', which was published in 1811, was divided into four “books”, namely, Nature and Origin of the Wealth of Nations, Increase of the Wealth of Nations, Of the Distribution of the Wealth, and Consumption of the Wealth of Nations. He wrote this treatise to examine “the manner in which the wealth of Nations is produced, increased, distributed and consumed, ” the third part having been entitled “Of the Distribution of the Wealth of Nations.”

Incidentally, the earlier economists recognized only three income shares: wages, profits and rent, and even Adam Smith, for example, regarded income as divisible into what he termed the “wages of labour, ” the “profits of stock”, and the “rent of land”, which classification was adopted by Ricardo. The earlier economists, with certain exceptions, Boileau being one, did not even pay much attention to the “theory of consumption” prior to the “last three decades.” (cf. “Groundwork of Economics”: RD Richards, Second Impression. University Tutorial Press Ltd., 1930).

All Time Best Economist # 20. Toynbee, Arnold (1852 – 83) :

His life span was short, but he left behind a “beautiful memory, filled with … love of truth and an ardent and active zeal for … public good, ” and his works “some fragmentary or unfinished … deserve attention… for… intrinsic merit … indicating the … drift of … highest nature … in the treatment of economic questions …” (A History of Economic Doctrines: Gide and Rist). His “Pioneer” lectures on 'Industrial Revolution' (a term said to have been first-coined by him) were published in 1884. Incidentally, he was the uncle of his contemporary namesake, the noted historian.

Arnold was an economist belonging to the Historical School which was in his days understood as a 'reaction' to the English Classical School, but his line of argument had a difference. He felt that “history was a living thing which could not be relegated to the background by the student of social phenomena” (The Progress of Capitalism in England: Cunningham).

He was critical of the Classicists' “deductive reasoning process and …hasty generalizations, ” but while commenting upon the relative claims of historical and deductive approach to the study of economics, he said, “There is no real opposition between the two, ” and asserted that history, if sensibly conceived, could and should verify the 'deductive analysis' conclusions and demonstrate their relative validity or otherwise.

He wrote in his article on Ricardo and the Old Political Economy, “A logical artifice became the accepted picture of the real world. Not that Ricardo himself..: could have wished or supposed … that the world of his treatise actually was the world he lived in; but he unconsciously fell into the habit of regarding laws which were those only of that society which he had created in his study for purposes of analysis as applicable to the complex society really existing around him. And the confusion was aggravated by some of his followers and intensified in ignorant popular versions of his doctrines, ” and endeavored to search for historical support to identify the 'valid portions' of Ricardian and Malthusian 'deductive conclusions.'

He admitted, however, that the historical approach was not a 'substitute' since history might not produce “general laws” owing to so many facts remaining unexplored, but he was, nevertheless, convinced that it (historical approach) was capable of serving as an indispensable aid to identify the accuracy or otherwise of deductive conclusions or theories. In the context of the 'labour question' he wrote in his said article : “It was the labour question, unsolved by that removal of restrictions which was all deductive political economy had to offer, that revived the method of observation. Political economy was transformed by the working class.”

Toynbee was not a socialist in the sense of the term, but he was a social reformer, having devoted himself to a close study of labour and its problems. He was appreciative and optimistic about free trade, factory legislation, trade unionism, wage improvement and mutual help through cooperative societies, and although not against private property as a principle, he favoured extension of public enterprises and housing. His life was short, but his views were categorical and convincing, as expressed in his lectures on Industrial Revolution published in 1884.

All Time Best Economist # 21. Malynes, Gerald (1586 – 1641) :

A merchant and also a government official, Malynes was a leading exponent of Mercantilism in England. He favoured foreign trade but advocated, as a Mercantilist, imposition of high tariff on import and prohibition of bullion exports because of his belief that a country's economic growth was related to accumulation of precious metals, and further, since British exports were 'elastic', he suggested exchange control with a view to improving the country's 'terms of trade.'

His concept that an “outflow of precious metals would lead to a fall in prices at home and a rise abroad” was an important contribution to the economic thought of his time. It is said that the views of Malthus on population problems was anticipated by Malynes as an observant during the early Stuart period (seventeenth century). Of a number of books left behind by him, mention may be made of the following: The Maintenance of Free Trade, 1622; and The Center of the Circle of Commerce, 1623.

All Time Best Economist # 22. Boisguillebert, P. :

An 17th century French intellectual, Boisguillebert, along with like-minded contemporaries, was an earnest antagonist of 'mercantilism' or 'Colbertism', having insisted on, not infrequently, his conviction that national wealth did not mean “gold and silver, but useful things, agricultural products in particular.”

He was appreciative of the liberalism and rationalism of his contemporary English thinkers and held that government interference in the matter of National Wealth was 'arbitrary and unhealthy, ' 'derogatory and least wanted, ' that 'natural laws of the economic order' could neither be 'violated or neglected', and that there should not be any differentiation between individual and 'class-wise' social interests.

He equated the position of an individual to a town with that of the nation to the world, and favoured 'unfettered' intercourse which would result in peace, harmony and also 'plenty'. In his class division in between those 'having nothing but enjoying everything' and those 'working from morning to night often without a bare subsistence, ” his preference for the latter, supported by his contemporaries, helped “sowing the seed of socialism.”

He believed that a “revived and prosperous agriculture” would bring economic well- being. Taxation reform for securing equality and elimination of all 'arbitrary elements' were what he stood for. His study of the order of human wants, for example, with an increase in wealth, necessity, convention, comfort, superfluity and ostentation would succeed each other, and with a decrease in wealth, the order would be reversed, contained a great deal of truth in his time and no less even later.

His Works are:

Detail de la France sous le present, 1697; Factum de la France, 1707; and Traite del la nature et du commerce des gains, etc.

All Time Best Economist # 23. Trosne, GF Le :

An eighteenth-century jurist (an advocate at the Court of Orleans), Trosne was a firm believer in 'Physiocracy' meaning or signifying the “rule of nature, ” a distinctive phase of 'economics'. He was all praise for Quensnay's 'Tableau economique' and said, “Economic science, being a study of measurable objects, is an exact science and its conclusions may be mathematically tested. What the science lacked was a convenient formula which might be applied to test its general conclusions. Such a formula we now have in the Tableau Economique.”

He highlighted the absolute importance of land and said that “it owes its fertility to the might of the Creator, and out of His blessing flow its inexhaustible riches, ” and “man simply makes use of it.” He viewed that “Labour applied anywhere except to land is absolutely sterile, for man is not a creator, ” that the “physical truth that the earth is the source of all commodities is so very evident that none of us can doubt it, ” and further, that the gains in industry and commerce were immaterial to the Physiocrats, for “they were gained, not produced.”

“Exchange, ” he said, “is a contract of equality, equal value being given in exchange for equal value, ” and consequently, “it is not a means of increasing wealth, for one gives as much as the other receives, ” but “it is, ” nevertheless, ” a means of satisfying wants and of varying enjoyment.”

Money was to him something more than as a measure of value, since it had an intrinsic value, apart from the value by virtue of fiat or stamp of the Royal symbol. His premier work 'De 1'Interest social, per rapport a la valuer, a la Circulation, a ' I 'Industrie et au Commerce' was published in 1777.

All Time Best Economist # 24. Varro, Marcus Terentius (116 – 27 BC) :

Roman contribution to economics lacked in theoretical analysis, although it could be assumed that there was no lack of concrete ideas about economic relationships. Varro was a high-level naval officer, but was nevertheless a celebrated writer in almost every department of literature, which earned him the reputation as “the most learned of the Romans.”

He was one of the chief exponents of agriculture (scriptores de re rustica), and held— along with Cato and Columella — that agriculture was the most honorable economic activity and occupation. Besides, he produced, like other writers, semi-technical treatises on rural economy, for example, production of wine, oil, raising of different grains/crops, grazing etc., and decried large estates (latifundia), absenteeism and the spread of slavery on economic grounds. It was Varro who said as against the use of slaves as labour that “… it pays to use hired help rather than slave labour at all times … for the more difficult tasks of husbandry like the harvesting of the vintage and the crops.”

He said that “… articles which can be raised on the farm or manufactured … none of those should be bought… nearly all … in the manufacture of which you use osiers and other materials at hand in the country … But in the case of things … you cannot produce on the farm, make your purchases with a view to their usefulness … good in quality, close at hand, and cheap in price.” (History of Economic Thought: Lewis H. Haney).

His other contributions are: recognition of utility, admitting importance of industry in a helping attitude to labour, beautifying the city and surroundings etc.

'De re Rustica' is his principal work.

All Time Best Economist # 25. Mc Culloch, John Ramsay (1789 – 1864) :

McCulloch was born in Withor, educated at the Edinburgh University and became Professor of Political Economy, University of London (1828). He is reported to have viewed that the “laws which regulate the prosperity and decay of nations are as certain as those which govern the celestial bodies; but more interesting, in as much as man may modify them by his interference”, (cf. American Economic Review, May 1965).

Before establishing himself in academic career, McCulloch completed a number of worth-noting works which were held in high esteem until Mill's 'Principles of Political Economy.' He had a preference for statistics and statistical data, which he justified in a number of essays and monographs.

A friend and also a follower of Ricardo, he held that capital was 'accumulated value, ' that labour was the determinant of value, and further, that of the two types of values, real and exchange, it was the latter which gave rise to profit. This sounded, more or less, identically with the Ricardian concept and none the less with the “surplus value” theory of Marx. McCulloch was less critical of the Mercantilists' concept of free trade.

His works are:

Principles of Political Economy, 1825; Lectures on Ricardo's Works (Ricardian Memorial Lectures); and Smith's and Ricardo's principal works (ed. by him).

All Time Best Economist # 26. Vauban, Sebastian De Prestra (1633 – 1707) :

An engineer in military and civil services, Vauban had a genuine feeling for the common man's living conditions during the reign of Louis XIV. He was a contemporary of Boisguillebert who was a talented economic theorist. Vauban described the deplorable condition of the working classes of France in his time, and urged that the aim of the government should be the welfare of all orders of the community, to which all were entitled without discrimination.

He said that the “often despised and wronged” lower class was the basis of the social organization, and laid stress upon labour as being the foundation of all wealth, the labour in agriculture seeming to be most important. He said that the most essential condition of successful industry was freedom and that all unnecessary or excessive restrictions on manufactures and commerce should be swept away.

He protested against unequal distribution of income, the defective taxation system, and the exemptions and privileges enjoyed by the higher ranks, and in his desire for a radical reform in the taxation system he said “that persons of all conditions should contribute to the public expenses in proportion to their revenue and industry without privilege and exemption; that taxes ought to be easily collected in such a manner as not to give rise to contests or to vexations on the part of the fiscal agents; and that, as far as possible, the contributor should be able to pay all his taxes at one time.”

He suggested, in addition to some duties on consumption, a “single tax” on income and land, applicable to all classes, which he described as “Dixme Royale, ” meaning that a tenth of all agricultural produce — and similarly a tenth of the money income of manufacturers and traders — should be charged to ensure reduction in income inequalities and relief measures to the common man's living conditions. His outspoken views ('Project d'une Dixme Royale', 1707) caused him loss of the sovereign's favour, but are faithfully remembered by posterity. (History of Political Economy: Ingram; and History of Economic Thought: Haney).

All Time Best Economist # 27. Bowley, Arthur Lyon (1869 – 1957) :

A distinguished mathematician and an exponent of the use of statistics in the study of economics, Bowley held the Chair of Statistics, University of London, until 1936 where-after he became the editor of the London and Cambridge Economic Service and also the Acting Director of the Oxford University Institute of Statistics.

Besides, he was a former Secretary and Recorder of Section F (a particular section of the British Association for the Advancement of Science in which economists and statisticians present papers to economists and non-economist audiences on the mode and particular aspects of economics and statistics.)

It was Bowley who said in his work 'The Importance of Scientific Method in Statistical Research' (1906) that “As economists and statisticians we are not concerned with palliatives or methods of expediency, but with a correct knowledge and true diagnosis of the extent of the evils, on which can be built reasoned and permanent remedies, ” and also that the “economic analysis of problems is constantly in need of help from statistics.”

All Time Best Economist # 28. Bray, John Francis (1809 – 95) :

A nineteenth century economist, influenced by Owenism, Ricardianism and Benthamism, Bray distinguished himself by giving an exposition of 'Social Reform' in a realistic manner. An American by birth, he went to England at an early age and involved himself in the agitation for social reforms during the period 1832-45, and gave expressions to his socialistic views, anticipating, rather unwittingly, the advent of socialism in its real form, known as 'Marxism.'

Bray was opposed to the physiocratic doctrine of private ownership of land which was everybody's property and appropriation whereof by some meant depriving others of its full productive uses. He was dead against 'property inheritance' and called for confiscation of a deceased's property by the State for common benefit.

He held that it was “labour which bestows value” and that full exchange value was the inalienable claim of labour without any justification for deviation — real or ethical. He felt that man was a “product of environment” but a “victim of circumstances, ” fashioning the “good or evil, ” and that all troubles arose because of unequal distribution, depriving labour of not less than fifty percent value of their effort, the balance being inappropriately appropriated by the capitalists, which, he called, was a sort of “legalized robbery.”

“Wealth” he said “has all been derived from the bones of the working classes during successive stages, and it had been taken from them by the fraudulent and slave-creating system of unequal exchange”. 'Equal exchange' was what he sought for, to implement which he suggested “joint-stock modification” of society, beginning with “friendly societies” and culminating in a “confederation”.

Bray's views, expressions and practices were appreciated by Marx whose scheme of 'communism' was, however, far more revolutionary.

“Labour's Wrongs and Labour's Remedy” is his most important work.

All Time Best Economist # 29. Menger, Karl (1840 – 1921) :

Karl Menger studied economics and law at the Universities of Vienna and Prague, and, after serving the Austrian Civil Service Department for some time, took to academic life. He became Professor of Economics at the Vienna University and established himself as a good teacher (1873-1903). He was the founder of the Austrian School of Economics (also called the Psychological School).

Menger was a pioneer of the “marginal concept” along with Jevons and Walras, and held that value was a “judgement of the mind, ” having little connection with labour or capital but depending upon the relation between wants and supply of goods available for satisfaction, and by goods he meant commodities as well as services which “serve the satisfaction of human needs.” He said that the “importance which goods have for the satisfaction of human needs constitutes their value.”

His 'theory of imputation' emerged from his classification of goods as being “of the first order” and “of higher order” and meant that the value of “higher order” goods was a “reflection back” of the value of goods belonging to the “first order.” His “marginal concept” had a tendency away from the “social and realistic aspects of life, towards the individualistic and idealistic aspects, and his exposition of the fundamental idea of the “utility theory of value” was made “basing the theory of value and price on individual man and his individual psyche.”

Menger held national economy as an “agglomeration of individuals competing for scarce commodities…, ” arguing that “He who wishes theoretically to understand the phenomenon of national economy … must go back … to its true elements, the single economies in the nation, and try to fathom the laws according to which the former arise from the latter, ” and while trying to deduce the laws of the social occurrences in a market from the laws of the “pre- social” psyche of the individual, he added that “Our needs spring from our instincts, and these have their roots in our nature.”

He described the essence of the economic system as the “competition of all members of society for scarce quantities of goods, ” and this, he felt, moved the “individuals who endeavour completely to satisfy their needs, ” justifying the reality of his concept (evolution of individualism).

It was Wieser who said that “Menger sees … in all social formation of economic life nothing more than unintended social resultants of teleological endeavors of individuals.”

Menger's concepts of 'marginalism' and 'imputation, ' serving as a catalyst, eventually unifying production theories and consumption (subjective as against objective) in value determination, and his preference for 'over-consumption” to the Classicists' “over-production” were all valuable contributions to the evolution of economic thought.

His works are:

Principles of Economics; Studies in the Methods of the Social Sciences and of Political Economy in Particular, etc.

All Time Best Economist # 30. Cournot, Antoine Agustine (1801 – 77):

A nineteenth century mathematician and an economist, Cournot held important academic positions at important universities in France, and was a pioneer in the study of economic problems through mathematics and statistical techniques, better known as 'econometrics', with provisions for testing of theories and making quantitative predictions. His mathematical demonstration of monopoly profit and his tracing of a logical line from monopoly through duopoly or oligopoly to imperfect competition were also pioneering.

He demonstrated a correlation between variations in the supply and the price, constituting a general equilibrium theory in econometric terms. His analysis covered monopoly, and also monopolistic competition, and he became a source of inspiration to later-day economists working on this line. Walras, another French economist, belonged to his class.

Cournot's idea and workings, although first published as early as 1838, could not have attracted public attention but for the well-known English economist Jevons. He compared the relation of the economist to economy as similar to the relation of the grammarian to language, whose work was conditioned by the language.

In his contribution to the economic thought, he gave a mathematical framework of understanding economic problems along with Thunen, who were followed by the trio of the 1870s (Menger, Walras and Jevons) and also by Marshall. It was particularly the economic concept of elasticity which “Mill hinted, Cournot discussed, and Marshall refined” amply and applicably.

He felt that neither the classical school nor any other group of thinkers knew what the “social good” really was, and that competition could ever produce this “undefined social good.” He believed in changes for the better, for which state intervention could not be avoided. Recherches sur la principes mathematiques de la Theorie des Richesses, (1838). Principes de la Theorie de Richesses, (1863).and Revue Sommaire des Doctrines Economique, (1877) are his principal works.

 

Legg Igjen Din Kommentar