Short Run Equilibrium of a Firm under Perfect Competition | markeder

Vi skal nå diskutere den "kortvarige" likevekten til et firma under perfekt konkurranse. Vi antar at målet med firmaet er å tjene maksimal fortjeneste. Derfor er poenget med gevinstmaksimering firmaets likevektspunkt. Med fortjeneste fra firmaet, vil vi bety fortjenesten utover normal fortjeneste, som også kan kalles den rene fortjenesten eller den økonomiske fortjenesten.

Vi vet at firmaet på kort sikt kan øke mengden som produseres av produksjonen (q) ved å øke bruken av de variable inngangene. På den annen side kan firmaet på lang sikt endre bruken av alle inngangene, variable og faste, med nødvendige beløp for å øke q.

Det er grunnen til at situasjonene på kort sikt og på lang sikt ikke er de samme. Firmaets likevekt i kortsiktig kostnadssituasjon kalles kortsiktig likevekt, og at på lang sikt er kostnadssituasjonen kalt langsiktig likevekt.

Vi skal her diskutere den kortsiktige likevekten til et konkurrerende firma. La oss anta at SAC- og SMC-kurvene på fig. 10.5 er henholdsvis firmaets kortsiktige gjennomsnittlige og marginale kostnadskurver, og AVC-kurven er dens gjennomsnittlige variable kostnadskurve.

Alle disse tre kurvene er U-formet på grunn av loven med variable proporsjoner (LVP). Vi vet kanskje hva som vil være firmaets gjennomsnittskostnader, marginalkostnader og gjennomsnittlig variabel kostnad til enhver tid, på kort sikt, fra SAC-, SMC- og AVC-kurvene.

På den annen side ville AR- og MR-kurvene til det konkurrerende firmaet være identiske, og denne kurven vil være den horisontale rette linjen på nivået med den gjeldende markedsprisen (p) for produktet. For eksempel, i fig. 10.5, når prisen på produktet er p 1, er firmaets AR = MR-kurve linjen AR 1 = MR 1 . Her, på hvilket som helst spørsmål, ville firmaets AR og MR, begge, være P 1 = konstant.

Den kortsiktige gevinstmaksimering eller likevektsvilkår for firmaet er

Første ordre betingelse (FOC) -

MR = SMC (10.11)

Det vil si at FOC ville være oppfylt i skjæringspunktet mellom MR- og SMC-kurvene til firmaet. For et konkurrerende firma kan betingelse (10.11) skrives som

I figur 10.5, når prisen på produktet er p 1, er firmaets AR = MR-kurve AR 1 = MR 1 og firmaets kortsiktige likevektspunkt er E 1 . På E 1 er begge betingelsene (FOC og SOC) for firmaets likevekt tilfredsstilt. For for det første er E 1 skjæringspunktet mellom firmaets MR- og SMC-kurver, dvs. på dette punktet oppnår vi MR = SMC, eller, p = SMC (p = AR = MR).

Det vil si at FOC har vært fornøyd på dette tidspunktet. For det andre, ved E1 eller ved MR = SMC-punktet, er firmaets SMC-kurve positivt skrått, dvs. ved E 1 har SOC for firmaets likevekt også blitt tilfredsstilt.

Derfor, ved p = p 1 (eller op 1 ), hvis firmaet produserer q = q 1 (eller, oq 1 av utgangen på punktet E 1, da vil det være i kortsiktig gevinstmaksimerende likevekt.

På E 1 oppnår vi firmaets AR (= q 1 E 1 = Op 1 )> SAC (= q 1 L 1 )

⇒ AR x oq 1 > SAC x oq 1

⇒ TR (= □ OP 1 E 1 q 1 )> STC (= □ OSL 1 q 1 )

Derfor tjener firmaet på E 1 et positivt overskudd eller rent overskudd (re), siden STC inkluderer normal fortjeneste. Mengden av det maksimale π her er

π = TR - STC

= □ OP 1 E 1 q 1 - □ OSL 1 q 1 = □ SP 1 E 1 L 1

Vi ser lett nå med hjelp av fig. 10.5 at hvis prisen på produktet (p) synker, men likevel er større enn p 3, ville firmaets likevektspunkt bevege seg nedover mot venstre langs firmaets SMC-kurve. Som et resultat vil likevektseffekten til firmaet avta.

For eksempel, ved p = p 2 (<p 1 ), vil firmaets likevektspunkt være E 2 på SMC-kurven og dets likevektsutgang ville være q 2 (<q 1 ). Men på et slikt punkt (E 2 ), siden AR (= p) fremdeles er større enn SAC (AR> SAC), vil firmaet fremdeles kunne tjene et positivt overskudd eller rent overskudd, men hvor mye fortjeneste her ville være mindre enn det oppnådd ved El (p 1, q 1 ).

Dette fordi p når minke (fra p) til p 2 ), reduseres AR (= p) langs SMC-kurven fra q 1 E 1 til q 2 E 2 og SAC reduseres langs SAC-kurven fra q 1 L 1 til q 2 L 2 .

Siden SMC-kurven er brattere enn SAC-kurven, er fallet i AR større enn fallet i SAC. Som et resultat ville mengden ren overskudd per enhet enhet være mindre (= E 2 L 2 ) ved E 2 enn hva den var ved E 1 (= E 1 L 1 ), og også produksjon (q 2 ) er mindre ved E 2 enn hva det var på E. Så den totale mengden ren fortjeneste ved E 2 ville være mindre enn på punktet E 1 .

Prisen p = p 3 i fig. 10.5 er veldig viktig. For hvis firmaet selger q = q 3 ved p = p 3, ville det være i stand til å tjene akkurat den normale fortjenesten - mengden av overskudd eller ren fortjeneste her ville være null. Hvis prisen er p 3, vil firmaets AR = MR-linje være AR 3 = MR 3 .

Det som er spesielt med p = p 3, er at firmaets AR 3 = MR 3- linje til denne prisen berører SAC-kurven ved sistnevntes minstepunkt E 3 . (Vi kan her merke oss at en horisontal rett linje som AR 3 = MR 3 kan berøre en U-formet kurve som SAC bare ved sistnevntes minimumspunkt.)

Nå fra AC-MC-forholdet, vet vi at på punktet E 3 (som er minimumspunktet for SAC-kurven), SMC-kurven skjærer SAC-kurven nedenfra og deretter går over den. Derfor ligger punktet E 3 på alle de tre kurvene, nemlig AR 3 = MR 3, SAC og SMC. Det er grunnen til at vi på punktet E 3, dvs. ved p = p 3 og q = q 3, oppnår

p = AR = MR = SMC = SAC (10.15)

Siden begge punktene på punktet E 3, FOC for firmaets likevekt (MR = SMC) og SOC (oppover skrånende SMC-kurve) er oppfylt, er dette punktet (E 3 ) firmaets likevekt eller gevinstmaksimerende punkt. Men siden vi på E 3 har AR = SAC, eller, TR = STC, er firmaet i stand til å tjene bare den normale fortjenesten på dette tidspunktet.

Med andre ord, på punktet E 3 (p 3, q 3 ), er mengden av maksimal fortjeneste som firmaet vil kunne tjene akkurat lik den normale fortjenesten, dvs. på det maksimale overskuddspunktet her, mengden av firmaets overskuddsgevinst eller ren fortjeneste (n = TR - STC) ville være lik null. Det er grunnen til at punktet E 3 kalles break-even-punktet ved E 3, firmaets totale inntekter (TR) og kortvarige totale kostnader (STC) har brutt jevnt eller har blitt like.

Hvis prisen på produktet faller under break-even-prisen p 3, vil firmaet ikke kunne tjene selv den normale fortjenesten. La oss anta at p faller fra p 3 til p 4 i fig. 10.5. Da vil AR = MR-linjen til firmaet skifte nedover fra AR 3 = MR 3 til AR 4 = MR 4, og likevektspunktet til firmaet ville være E4 (p 4, q 4 ).

Siden AR 3 = MR 3- linjen bare berørte SAC-kurven på punktet E 3 og AR 4 = MR 4- linjen ligger under AR 3 = MR 3, følger det at AR 4 = MR 4- linjen ligger under SAC-kurven i hele sin lengde.

Derfor vil bedriftens AR ved enhver utgang nå være mindre enn STC, og på likevektspunktet E 4 (p 4, q 4 ) ville firmaets rene fortjeneste π = TR - STC være negativ, dvs. firma nå vil tjene mindre enn normal fortjeneste, eller det må bære et visst tapsmengde som tilsvarer STC - TR.

I fig. 10.5, ved q = q 4, er firmaets (negative) fortjeneste per enhet

AR - SAC = q 4 E 4 (= OP 4 ) - q 4 L 4

= - E 4 L 4

og den totale mengden (negativ) fortjeneste er

π = q 4 x (AR - SAC)

= - q 4 x E 4 L 4 = negativ

dvs. det totale tapsmengden her er lik q 4 x E 4 L 4 .

Selv om firmaet her må bære et visst tap, kan det ikke forlate industrien på kort sikt, noe det imidlertid kan gjøre på lang sikt. På kort sikt kan firmaet selvfølgelig stenge produksjonen, dvs. det kan redusere produksjonen til null, hvis det finner ut at dette vil hjelpe det til å redusere tapet. La oss nå se hva firmaets betraktninger er i denne saken.

I en situasjon med negativt overskudd eller positivt tap, hvis firmaet slår av produksjonen, og på q = 0, ville vi på den ene siden oppnå at TR er null, fordi firmaet selger ingenting (TR = pxq = px 0 = 0), og på den annen side firmaets STC = TVC + TFC = 0 + TFC = TFC (siden på kort sikt ved q = 0, TVC = 0). Derfor, på q = 0, får vi firmaets fortjeneste til å være

π = TR - TVC - TFC

= 0 - 0 - TFC = - TFC

Det vil si, i en situasjon med tap, hvis firmaet slår av produksjonen, vil fortjenesten være negativ og være lik - TFC, og tapet vil være lik TFC = konstant.

På den annen side, hvis firmaet i en slik situasjon fortsetter produksjonen, ville vi ved q> 0 ha TR> 0, TVC> 0, sammen med TFC> 0. Hvis vi her har TR ≥ TVC, eller, TR - TVC ≥ 0, da ville vi ha n π ≥ -TFC dvs. firmaets tap (som her er lik | π |) vil være mindre enn eller lik TFC.

Derfor, i en situasjon med tap, når firmaets mål om fortjenestemaksimering blir målet for tapsminimering, vil firmaet fortsette produksjonen hvis det finner ut at på det aktuelle utgangsnivået (som q = q 4 i fig. 10.5), TR ≥ TVC, dvs. AR ≥ AVC [TR ≥ TVC => TR / q ≥ TVC / q => AR> AVC].

Dette kan kreve litt mer forklaring.

I en situasjon med tap vil det tapsminimerende firma fortsette produksjonen hvis p = AR> AVC; men det vil være likegyldig mellom å fortsette og avslutte produksjonen med tapsmengden lik TFC i begge tilfeller, hvis, p = AR = AVC.

Imidlertid, i p = AVC-tilfellet, siden tapet ikke utgjør mer enn TFC hvis firmaet fortsetter å produsere, kan vi anta at firmaet vil gjøre det (i stedet for å slå av) hvis p = AVC. Eller, vi kan ta det på denne måten.

Det må være en avskjæringsverdi på p som vil skille området for positiv utgang fra området uten utgang. Her kan p = AVC anses for å være den avskjæringsverdien til p. Hvis p> AVC, vil firmaet fortsette produksjonen, og hvis p <AVC, vil firmaet slå seg av.

(Det kan her bemerkes at hvis p = AVC antas å være det punktet hvor firmaet faktisk slår seg av, blir det i kontinuerlig tilfelle ikke bestemmelse av den nevnte "avskjæringsverdi" til p.)

Vi illustrerer kanskje ved hjelp av fig. 10.5. Her, på p = p 5, har firmaets AR 5 = MR 5- linje berørt AVC-kurven ved sistnevntes minstepunkt E 5 (p 5, q 5 ). Som vi vet, går firmaets SMC-kurve også gjennom dette punktet.

Derfor får vi på E 5 :

p = AR = MR = SMC = AVC (<SAC) (10, 16)

Det er åpenbart fra (10.16) at ved E 5 (p 5, q 5 ) impliserer AR <SAC en situasjon med tap, MR = SMC innebærer tapsminimering og p = AVC innebærer at firmaet er på grensen til å slå seg av. Det er grunnen til at punktet E 5 kalles avstengningspunktet. Vi må imidlertid huske at firmaet på E 5 faktisk ikke vil legge ned, men det er på grensen til å slå seg av.

Firmaet vil faktisk stenge når p faller under p 5, for hvis p faller under p 5 til, for eksempel, p 6, vil firmaets AR 6 = MR 6- linje ligge under AVC-kurven i hele dens lengde, og vi har p < AVC, hva som måtte være firmaets utgang.

I fig. 10.5, når p = p 6 <p 5, skjærer firmaets AR = MR-linje SMC-kurven ved punktet E 6 (p 6, q 6 ), og på dette punktet er SMC-kurven oppover skrå. Så på punktet E 6 har både FOC og SOC for gevinstmaksimering eller tapsminimering blitt tilfredsstilt.

På dette tidspunktet, E6, eller, på p = p 6, vil imidlertid firmaet ikke produsere noen utgang, for hvis det produserer en utgang på q = q 6, vil det finne:

p = AR = MR = SMC <AVC <SAC (10, 17)

I (10.17) indikerer MR = SMC at E 6 er et gevinstmaksimerende eller tapsminimerende punkt, og p <AVC indikerer at firmaet, for tapsminimering, faktisk må slå av sin produksjon, dvs. kjøre tilførsel eller q ville være null.

Fra analysen ovenfor av den kortsiktige likevekten til et firma under perfekt konkurranse, har vi sett at på kort sikt, til den gitte prisen, kan selskapet produsere og selge en positiv mengde produksjon, og dermed kan det tjene den maksimale positive mengden ren fortjeneste, eller den kan bare tjene normal fortjeneste (ren fortjeneste = 0), eller den kan tjene mindre enn normal fortjeneste, dvs. den kan lide under negativ ren fortjeneste eller tap; eller til den gitte prisen kan firmaet ikke selge noe i det hele tatt. Alt avhenger av den styrende markedsprisen overfor SAC og AVC på firmaets likevektspunkt.

Fra den kortsiktige likevekten til firmaet til den kortsiktige forsyningskurven til firmaet :

Diskusjonen om et konkurransevirksomhets kortsiktige likevekt fører oss til konseptet korttidsforsyning (SRS) for et slikt firma. Fordi SRS-kurven til et konkurrerende firma per definisjon gir oss likevektsmengden på produksjonen som leveres av firmaet på kort sikt til en bestemt pris på produktet.

For eksempel, som vi har sett i fig. 10.5, er likevektsmengden (p = SMC) mengden av produksjon produsert og levert av firmaet ved p = p 1 q = q 1 .

Derfor er kortvarig tilførsel (SRS) til firmaet ved p = p 1 q = q 1, og punktet E 1 (p 1, q 1 ) på SMC-kurven er også et punkt på firmaets SRS-kurve. Igjen, hvis prisen på produktet synker fra p til p 2, reduseres firmaets kortsiktige likevektseffekt eller kortvarige forsyning (SRS) fra q, til q 2 langs firmaets SMC-kurve.

Derfor er punktet E 2 (p 2, q 2 ) på SMC-kurven også et punkt på firmaets SRS-kurve. På samme måte når prisen synker fra p 2 til p 3 til p 4 til p 5, reduseres firmaets SRS langs SMC-kurven fra henholdsvis q 2 til q 3 til q 4 til q 5, og punktene E 3, E 4, og E 5 på SMC-kurven er også punkter på firmaets SRS-kurve.

Siden firmaets forsyning (SRS) endres med prisendringene langs SMC-kurven, og som vi har sett, poengene på SMC-kurven også er punkter på dens SRS-kurve, ville SMC-kurven selv (men ikke hele den) være firmaets SRS-kurve.

For å være presis, vil den delen av SMC-kurven som ligger på eller over minimumspunktet for firmaets AVC-kurve, være SRS-kurven. Dette skyldes at bare for p> AVC får vi firmaets forsyning til å være positiv. I fig. 10.5, bare for p> p 5, oppnår vi SMC-kurven for å være firmaets SRS-kurve, noe som gir oss den positive mengden produksjon som leveres av firmaet til enhver pris i dette området, og ligningen for denne delen av firmaets SRS-kurve er

p = SMC (q), SMC '> 0 (10, 18)

Vi har også allerede oppnådd at for p <AVC ville firmaets utgang eller SRS være null. Derfor, i fig. 10.5, for p <p 5, vil firmaets SRS-kurve være p-aksen som er den vertikale aksen, og ligningen for denne delen av firmaets SRS-kurve er

q = 0 (10.19)

Siden det er en en-til-en-forbindelse mellom q og SMC, kan det inverse av (10.18) bedre tas som likningen av firmaets SRS-kurve. Denne ligningen er

q = q (p), q '> 0 (10, 20)

hvor q er mengden som leveres på kort sikt ved en hvilken som helst p.

Følgelig har vi oppnådd følgende i fig. 10.5:

(i) For p> p 5 er SMC-kurven firmaets SRS-kurve. [eqns. (10, 18), (10, 20)]

(ii) For p <p 5 er p-aksen eller den vertikale aksen firmaets SRS-kurve. [Ligning. (10.19)]

(iii) Derfor er det ved p = p 5 en diskontinuitet i firmaets SRS-kurve, fordi for p = p 5 er firmaets SRS q 5 og for p <p 5 er firmaets SRS null. Så det kan ikke være noen utgang fra firmaet mellom null og q 5 .

(iv) Firmaets SRS-kurve oppnås i to deler:

Den ene delen er gitt av (i) ovenfor, og den andre delen er gitt av (ii) ovenfor. Mellom de to delene er det en diskontinuitet som den som er vist med den ødelagte linjen ved p = p 5 på fig. 10.5. Den kortvarige forsyningskurven til et konkurrerende firma i to deler, sammen med diskontinuiteten, er gjengitt fra fig. 10.5 på fig. 10.6 (a).

Fra den kortvarige leveransen til en bedrift til den kortvarige leveransen av industrien :

Med kortvarig forsyning (SRS) til en perfekt konkurransedyktig næring, mener vi mengden levert av alle firmaer i bransjen til en hvilken som helst spesiell pris. Det er grunnen til at SRS-kurven for industrien er den horisontale eller laterale summeringen av SRS-kurvene til alle firmaene i bransjen.

Bransjens SRS til en hvilken som helst spesiell pris oppnås fra SRS-kurven til industrien på samme måte som SRS for et firma oppnås fra SRS-kurven til firmaet. Vi kan illustrere prosessen for å oppnå SRS-kurven for industrien som en horisontal summering av SRS-kurvene til bedriftene ved hjelp av fig. 10.6.

For å gjøre jobben vår enkel, antar vi her:

(i) at antall bedrifter i bransjen bare er to, og

(ii) de to firmaene er like med hensyn til kostnadene.

I fig. 10.6 (a) har vi vist firma As SRS-kurve, nemlig SRS a, og i fig. 10.6 (b), har vi vist firma Bs SRS-kurve, dvs. SRS B.

I disse tallene har vi antatt at prisen p * (eller, Op *) er lik minimum AVC. Derfor på p p *, vil tilbudet til begge firmaene være positivt og SRS-kurvene deres skrånende oppover mot høyre.

I fig. 10.6 (c) har vi vist bransjens SRS-kurve, og den er oppnådd som den horisontale summeringen av SRS A- og SRS B- kurver. Siden mengden som leveres av hvert firma ville være null ved en hvilken som helst p <p *, vil bransjens forsyning for p <p * også være null.

Det vil si at for p <p * ville SRS-kurven for industrien være op * -segmentet til p-aksen i fig. 10.6 (c). Ligningen for denne delen av SRS-kurven til industrien ville være

q = 0 (10.21)

hvor q er mengden levert av industrien.

På den annen side, for p> p *, vil SRS-kurvene til bedriftene skrå oppover mot høyre, og industriens SRS-kurve, som er den horisontale summeringen av firmaenes SRS-kurver, vil også skrå oppover mot høyre. Ligningen for denne delen av bransjens SRS-kurve ville være

Vi har sett i diskusjonen ovenfor at i likhet med firmaets SRS-kurve, har også industriens SRS-kurve to deler — en av dem er en vertikal rett linje og ligningen er (10.23), og den andre delen er oppover skrånende mot høyre, og ligningen er (10.24) eller (10.26).

Vi må merke oss at i likhet med firmaets SRS-kurve, har også bransjens SRS-kurve en diskontinuitet. Denne diskontinuiteten er indikert i fig. 10.6 (c) med en ødelagt linje.

 

Legg Igjen Din Kommentar