Minstekost og maksimal utgangskombinasjoner av input

I denne artikkelen skal vi diskutere: - 1. Minstekostkombinasjon av innspill 2. Maksimal utgangskombinasjon av innganger.

Minste kostnadskombinasjon av innganger:

Firmaet kan produsere en bestemt mengde av sitt produkt ved hver av de alternative inngangskombinasjonene som ligger på IQ for den mengden. Siden firmaets mål er å maksimere fortjenesten, vil den optimale inputkombinasjonen for å produsere en bestemt mengde av produktet være en som vil produsere produksjonen til minst mulig kostnad.

Den optimale inngangskombinasjonen i dette tilfellet er kjent som den minste kostnadskombinasjonen av innganger. For å forklare firmaets valg av kombinasjon av innganger med minst kostnad, la oss anta at noen av firmaets isoquants (IQs) og iso-cost linjer (ICL) er gitt i Fig. 8.12.

La oss nå anta at firmaet har til hensikt å produsere en bestemt mengde q = q 3 av sitt produkt, og isokvanten for denne bestemte mengden er IQ 3 . Med andre ord, hvis firmaet bruker noen av inngangskombinasjonene som ligger på IQ 3, vil det være i stand til å produsere utgangsmengden q = q 3 .

Men siden de forskjellige punktene på IQ 3, nemlig S, S 2, S 3, S 4, S 5, etc. ligger på forskjellige ICL-er, produserer de samme output, nemlig q = men på forskjellige nivåer for pris, For vi vet at en høyere (eller et lavere) ICL representerer et høyere (eller et lavere) kostnadsnivå.

Derfor, for å produsere utgangen av q 3 til minst mulig kostnad, vil firmaet måtte velge det punktet på IQ 3 som vil ligge på den lavest mulige ICL. I fig. 8.12 ser vi at punktet S 3 på IQ 3 ligger på den lavest mulige ICL, nemlig L 3 M 3 . Ethvert annet punkt på IQ 3 ligger på en høyere ICL eller et høyere kostnadsnivå enn L 3 M 3 .

Derfor, ved en utgang på q 3, er den minste kostnadskombinasjonen av innganger S 3 (x̅, y̅). Med andre ord, hvis firmaet skal produsere en utgang på q 3, vil det kjøpe og bruke mengden x av inngang X og mengden y av inngang Y. Her er det veldig viktig for oss å observere at den minst kostnadskombinasjonen av innganger er poenget med tangens (her S 3 ) mellom den bestemte isoquanten (her IQ 3 ) og en isokostnadslinje (her L 3 M 3 ).

Tilsvarende, for å produsere en bestemt mengde ytelse, hvis firmaet skal forbli på IQ 2, vil den minste kostnadskombinasjonen av innganger bli gitt av punktet T 2, fordi dette punktet er poenget med tangensen mellom IQ 2 og en ICL (dvs. L 2 M 2 ).

Maksimal utgangskombinasjon av innganger:

I iso-kostnadslinjer (ICL-er) har vi sett at hvis prisene (r X og r Y ) på inngangene (X og Y) er gitt og konstante, så ved å bruke en bestemt sum penger firmaet kan kjøpe noen av et stort antall inngangskombinasjoner som ligger på den tilsvarende ICL.

Siden firmaets mål er å maksimere gevinstnivået, vil den optimale inputkombinasjonen i dette tilfellet være en som vil produsere maksimal mulig ytelse. Derfor kalles denne inngangskombinasjonen maksimal utgangskombinasjon av innganger.

Vi skal nå se med hjelp av fig. 8.12, hvordan firmaets maksimale utgang-inngangskombinasjon kan oppnås. La oss anta at firmaet har bestemt seg for å bruke en bestemt sum penger, TVC 3, (TVC står for totale variabel kostnad) for de to variable inngangene (X og Y), og ICL for disse utgiftene er L 3 M 3 .

Det vil si at hvis firmaet skal bruke pengene TVC 3, må det kjøpe en kombinasjon som ligger på isokostnadslinjen, L 3 M 3 .

Nå ligger punktene som V 1, V 2 S 3, V 4, V 5 som ligger på L 3 M 3 på forskjellige isokvanter. Det vil si at på forskjellige punkter på linjen L 3 M 3 er kostnadene for firmaet de samme (= TVC 3 ), men produserte mengder er forskjellige.

Siden en høyere IQ representerer et høyere outputnivå, av alle punktene på L 3 M 3, ville det gevinstmaksimerende firmaet valgt det ene som optimalt som ligger på høyest mulig IQ, dvs. som produserer høyest mulig nivå på produksjonen . Dette punktet er S 3 (x̅, y̅) på, IQ 3 - dette punktet er maksimal effekt Kombinasjon av innganger med forbehold om kostnadsbegrensningen til TVC = TVC 3 .

Vi må merke oss at den maksimale effektkombinasjonen av innganger underlagt kostnadsbegrensningen (her S 3 ) er poenget med tangens mellom ICL som tilsvarer det gitte kostnadsnivået (her TVC 3 ) og en IQ (her IQ 3 ) .

Tilsvarende, hvis den gitte ICL for firmaet er L 4 M 4, ville den maksimale utgangskombinasjonen av innganger være punktet R4, fordi dette punktet er poenget med tangensen mellom linjen L 4 M4 og en IQ som er her IQ 4 .

 

Legg Igjen Din Kommentar