Organisasjonsatferd Oppfatning

Persepsjon kan defineres som "en kognitiv prosess der folk ivaretar innkommende stimuli, organiserer og tolker slike stimuli til atferd."

Persepsjon kan også defineres som "en prosess der enkeltpersoner organiserer og tolker sine sanseinntrykk for å gi mening til omgivelsene".

Ulike individer har forskjellige tenkestiler, tro, følelser og mål osv., Og nesten hver enkelt person oppfører seg deretter. Bare på grunn av disse faktorene har forskjellige mennesker forskjellig mening for de samme tingene.

For noen er en bestemt ting riktig der det for noen er helt feil. Det er alt fordi hvordan du tar ting, hva er ditt synspunkt, hvordan du ser på ting. Dette er oppfatning.

Lære om:-

1. Betydning av persepsjon 2. Definisjon av persepsjon 3. Funksjoner 4. Elementer i perseptuell prosess 5. Komponenter av persepsjon 6. Faktorer som påvirker persepsjon 7. Perseptuell selektivitet

8. Ledelsesmessige implikasjoner av persepsjon 9. Persepsjonsmodeller 10. Teorier om persepsjon 11. Måling av persepsjon 12. Forbedring av perseptuelle ferdigheter 13. Endring av persepsjon 14. Perseptuell kongruens.


Oppfatning i organisasjonsatferd: Betydning, funksjoner, faktorer og teorier

Persepsjon i organisatorisk atferd - mening, funksjoner, elementer i perseptuell prosess, faktorer, perseptuell selektivitet og ledelsesmessige implikasjoner av persepsjon

Betydning av persepsjon:

Ulike individer har forskjellige tenkestiler, tro, følelser og mål osv., Og nesten hver enkelt person oppfører seg deretter. Bare på grunn av disse faktorene har forskjellige mennesker forskjellig mening for de samme tingene. For noen er en bestemt ting riktig der det for noen er helt feil. Det er alt fordi hvordan du tar ting, hva er ditt synspunkt, hvordan du ser på ting. Dette er oppfatning.

Stephen P. Robbins definerer persepsjon som:

"Persepsjon kan defineres som en prosess der enkeltpersoner organiserer og tolker sine sanseinntrykk for å gi mening til omgivelsene."

Funksjoner ved persepsjon:

1. Intellektuell prosess der en person velger dataene fra omgivelsene, organiserer dem og får mening fra dem.

2. Grunnleggende kognitiv eller psykologisk prosess. Mennesker handlinger, følelser, tanker eller følelser utløses av oppfatningen av omgivelsene.

3. En subjektiv prosess.

Elementer av perseptuell prosess:

(1) Perseptuelle innganger:

Dette er det første stadiet i oppfatningsprosessen der oppfatteren kommer over ulike opplysninger i de formelle objektene, hendelsene, menneskene osv. Alle disse faktorene eksisterer i selve miljøet. Disse faktorene gir stimuli til oppfatteren. Når observatøren samhandler med en stimulus, oppstår følelse som starter persepsjonsprosessen.

Stimuli kan være i form av-

Jeg. objekter

ii. arrangementer

iii. Mennesker

(2) Perseptuell mekanisme:

Dette innebærer tre elementer:

(a) Valg av stimulering:

Ulike former for stimuli finnes i miljøet. Ettersom mennesket også er en del av miljøet, får han stimuli av det. Det er i utgangspunktet to type faktorer i miljøet. Den ene er intern faktor, som forholder seg til oppfatteren. For det andre er ekstern faktor som er relatert til stimuli.

(b) Organisering av stimulering:

Å arrangere stimuli i en eller annen form for å gi mening. Ulike former for organisering av stimuli er-

Jeg. Figur bakken:

Dette er et av prinsippene for innsamling av informasjon. Dette prinsippet er kjent som figur grunnprinsipp. Her, mens du samler inn informasjon, blir to ting husket, først er fokus og andre bakgrunn.

Avgjørelse tas på grunnlag av fokus og tar hensyn til bakgrunnen for saken. F.eks. I de fleste av organisasjonene blir gode prestasjoner tatt som fokus for kampanjer, og deres forhold til overordnede blir tatt som bakgrunn, mens det er akkurat det motsatte i noen organisasjoner der forhold til overordnede blir tatt som fokus mens ytelsen er tatt som bakgrunn. Dette varierer fra organisasjon til organisasjon.

ii. Perseptuell gruppering:

På grunnlag av nærhet og likhetstrekk er ulike stimuli gruppert sammen til gjenkjennelige mønstre. Denne grupperingen av stimuli hjelper individene med å oppfatte ting på en ordentlig måte eller på en måte som de ønsker å oppfatte. Gruppering gjøres også av dem deretter.

iii. forenkling:

Hver person prøver å redusere belastningen når han er overbelastet. Her snakker vi om overbelastning av informasjon. For å redusere denne belastningen prøver folk å forenkle prosessen eller innholdet i saken. Dette gjør de ved å eliminere den mindre viktige eller mindre nødvendige informasjonen og konsentrere seg om den viktige informasjonen. Dette reduserer arbeidsbelastningen og hjelper dem å forstå ting på en bedre måte.

iv. Lukking:

Dette er kjent som avvikling av saken eller fylling av gapet for å gjøre ting meningsfylt eller forståelig. Dette følges hver gang lederen innser at det er en viss gap i informasjonen han har mottatt, eller når han finner informasjonen ufullstendig. Så gjennom sin egen erfaring, tidligere historie og analyse fyller han gapet av ufullstendig informasjon og gjør informasjonen fullstendig.

(c) Tolkning av Stimuli:

Etter å ha valgt og organisert stimuli er neste trinn tolkning. Her tolker oppfatteren ting i henhold til hans tenkestiler, sinnstilstand, miljø, omstendigheter, mål, livssyn osv. Dette gjøres ved å gjøre antakelser om mennesker, ved å bruke tidligere erfaringer etc.

(3) Perseptuell produksjon:

Jeg. Disse utgangene kan være i form av skjult handling som utvikling av holdninger, meninger, tro, inntrykk etc. om stimuli.

ii. Det kan også føre til åpen handling. f.eks,

(a) Se en annonse-stimuli (input)

(b) Opplev produktet som godt (Mekanisme)

(c) Kjøp produktet (åpen produksjon)

Faktorer som påvirker persepsjon :

Faktorene som påvirker den perseptuelle mekanismen er av tre slag:

1. Kjennetegn på Perceiver

2. Kjennetegn på den opplevde eller målet, og

3. Karakteristisk for situasjonen

1 . Kjennetegn på Perceiver (interne faktorer):

Dette er de personlige egenskapene til individene:

(i) Behov og motiver:

Individenes oppfatning bestemmes i utgangspunktet av deres indre behov og motiv. De tar ting annerledes i henhold til deres forskjellige behov og motiv. Ulike behov resulterer i forskjellige stimuli, på samme måte velger folk forskjellige elementer for å tilfredsstille deres behov. I følge Freud er "Ønsketenkning det middel som Id, en del av personligheten, prøver å oppnå spenningsreduksjon." I slike tilfeller vil folk bare oppfatte de tingene som passer deres ønsketenkning.

(ii) Self Concept:

Hvordan en person faktisk ser på andre eller resten av verden, vil helt klart bestemme at hvordan han tenker om seg selv, eller hva hans selvkonsept er. Det er i stor grad basert på individer sammensatt psykologisk sminke. Selvforståelse er med på å forstå andre.

(iii) Tro:

En persons tro har direkte innvirkning på hans oppfatning. Det er veldig vanskelig for et individ å tenke utover sin personlige tro fordi de fleste av gangene mennesker går etter sin tro og de oppfatter på samme måte.

I følge Daniel Katz:

en. En individuell selvsensur sensoren hans inntak av kommunikasjon for å beskytte hans tro og praksis mot angrep.

b. Et individ søker kommunikasjon som støtter hans tro og praksis

c. Det siste er spesielt sant når troen og praksisene det gjelder har angrepet.

(iv) Tidligere erfaring:

Menneskeres oppfatning er sterkt påvirket av tidligere erfaringer. En person som har god erfaring i fortiden vil oppfatte seg i samsvar med det og omvendt.

(v) Nåværende psykologisk tilstand:

Nåværende psykologiske eller emosjonelle tilstand av mennesker spiller en viktig rolle i oppfatningen. Den nåværende stillingen til personen definerer hvordan en person vil oppfatte ting. Som en person i godt humør vil oppfatte på en annen måte sammenlignet med en person som ikke er i godt humør.

(vi) Forventninger:

Igjen er forventningene store aktører når de skal bestemme hvordan en person vil oppfatte. Forventningene er knyttet til tilstanden til forventning om spesiell atferd fra en person. F.eks. Hvis en person tror at Mr. X aldri vil gjøre noe bra mot ham, selv om Mr. X har rett, vil personen alltid forbli under et inntrykk av at Mr. X har feil.

2 . Kjennetegn på oppfattet eller målet:

(i) Størrelse - Jo større er størrelsen på den opplevde stimulansen, jo større er muligheten for at den blir oppfattet og omvendt. Folk har en tendens til å forstå ting bedre når det blir forklart på en tydeligere måte, og de forstår det samme.

(ii) Intensitet - Mer intens den ytre stimulansen er, jo mer sannsynlig er det å bli oppfattet, for eksempel en høy lyd, lys farge osv. er mer sannsynlig å tiltrekke seg oppmerksomhet enn en myk lyd eller relativt kjedelig farge.

(iii) Frekvens - Jo større hyppighet gjentagelse av ting er, desto større blir den perseptuelle selektiviteten. Dette er også i samsvar med den repeterende teorien om læring.

(iv) Status - Persepsjon påvirkes også av statusen til den som ser. Personer med høy status kan ha større innflytelse på oppfatningen av en ansatt sammenlignet med personer med lav status.

(v) Kontrast - Stimuleringen som er i kontrast til omgivelsene, tiltrekker mer oppmerksomhet sammenlignet med stimuli som smelter sammen.

3 . Situasjonsfaktorer:

Tid, sted og situasjon på tidspunktet for kommunikasjonen spiller en viktig rolle i oppfatningen.

Slike situasjonsfaktorer kan videre klassifiseres som:

(i) Fysisk setting - Dette inkluderer sted, beliggenhet, lys, varme, ventilasjon, grunnleggende fasiliteter osv. Hvis alle disse tingene er riktige, kan folk oppfatte positivt og omvendt.

(ii) Sosial setting - Dette inkluderer menneskelige ressurser, dvs. menneskene rundt deg eller de berørte parter eller menneskene som er bekymret for deg eller personene du er opptatt av eller personene du jobber med.

(iii) Organisasjonsmiljø - Dette inkluderer hierarkiet i organisasjonen, organisasjonsoppsett, struktur osv. Alle disse påvirker oppfatningen.

Perseptuell selektivitet :

Jeg. Persepsjon er en selektiv prosess ettersom mennesker bare kan oppfatte en begrenset mengde informasjon i miljøet. De er karakteristisk selektive.

ii. Ved valg blir visse aspekter av stimuli screenet og andre blir tatt opp.

iii. En slik selektivitet i oppfatningen kan fremkalles av forskjellige faktorer som i stor grad kan klassifiseres som ytre og indre faktorer.

I. Eksterne faktorer i perseptuell selektivitet:

Eksterne faktorer er i form av kjennetegnene på perseptuelle innspill eller stimuli.

Innvirkning av eksterne faktorer på den persepsjonelle selektiviteten.

(1) Størrelse:

Kan påvirke den perseptuelle selektiviteten ved å påvirke tiltrekningskraften til den som ser. Vanligvis større er størrelsen på opplevd stimulans, høyere er sannsynligheten for at den tiltrekker oppmerksomheten til den som oppfatter, og han kan velge den for persepsjon. F.eks. Bokstaver av større størrelse i bøker fanger leserne oppmerksomhet, og de pleier å lese den før de leser hele teksten.

(2) Intensitet:

Mer intens den ytre stimulansen er, jo mer sannsynlig er det å bli oppfattet f.eks høy lyd eller sterk lukt, sterkt lys. F.eks. Reklamefilmer på TV er litt høyere enn programmet.

(3) Gjentagelse:

Gjentatt ekstern stimulans er mer oppmerksomhet enn en eneste.

(4) Novelty and Familiarity:

Enten en roman eller en kjent situasjon kan tjene som oppmerksomhet.

F.eks. Jobbrotasjon gjør at folk blir mer oppmerksom på sin nye jobb, eller kommunikasjon i en kjent sjargong aksepteres bedre.

(5) Kontrast:

Stimuli som står mot bakgrunnen eller som ikke er hva folk forventer, får mer oppmerksomhet.

F.eks.

Jeg. Fet brev

ii. Ulik kledd person.

iii. Forskjellig farge

(6) Bevegelse:

Bevegelige gjenstander mer oppmerksomhet sammenlignet med stasjonære objekter.

F.eks. Får TV-reklame mer oppmerksomhet enn trykte annonser.

Alle disse faktorene må brukes med omtanke, f.eks. Kan en høyt veileder frata underordnede i stedet for å tiltrekke seg oppmerksomheten.

II. Interne faktorer i perseptuell selektivitet:

Disse er relatert til individenes komplekse psykologiske sminke.

(1) Self Concept:

Hvordan en person ser på verden avhenger mye av konseptet eller bildet han har om seg selv.

Menneskenes egne egenskaper påvirker egenskapene de sannsynligvis vil se hos andre. De velger bare de aspektene de finner samsvarer med deres egenskaper.

(2) Tro:

Et faktum oppfattes ikke på hva det er, men hva en person tror det er.

Den enkelte sensurerer normalt stimulusinnganger for å unngå forstyrrelse av sin eksisterende tro

(3) Forventninger:

Vi forventer at fagforeningsembedsmenn bruker grovt språk.

Et mentalt sett om tro, forventninger og verdier filtrerer oppfatning.

(4) indre behov:

Mennesker med forskjellige behov velger forskjellige ting å huske eller svare på og oppleve forskjellige stimuli.

Når mennesker ikke er i stand til å tilfredsstille behovene sine, engasjerer de seg i ønsketenkning for å tilfredsstille behovene ikke i den virkelige verden, men i den imaginære verdenen. I slike tilfeller oppfatter folk bare de elementene som er i samsvar med deres ønsketenkning.

(5) Respons disposisjon:

Henviser til en persons tendens til å oppfatte kjente stimuli snarere enn ukjente.

F.eks. I et eksperiment tok folk med dominerende religiøse verdier mindre tid på å anerkjenne slike beslektede ord som prest eller prest. Mens de tok lengre tid på å gjenkjenne ord relatert til økonomiske verdier som pris eller pris.

(6) Respons Salience:

Det er settet med disposisjoner som ikke bestemmes av kjennskapen til stimulus situasjonene, men av personens egen kognitive disposisjon.

F.eks. Kan et spesielt problem i en organisasjon sees på som et markedsføringsproblem av markedsføringspersonen, men som et kontrollproblem for regnskapsføreren og som menneskelige ressursproblemer for personellpersonen.

Årsaken er at folk er opplært til å se på situasjonen bare fra ett synspunkt, ikke fra et annet synspunkt.

(7) Perseptuelt forsvar:

Henviser til screening av elementene som skaper konflikt og truende situasjon hos mennesker. De kan til og med oppfatte andre faktorer som er til stede som ikke er en del av stimulus-situasjonen.

Perseptuelt forsvar utføres av:

(a) Nekter eksistensen av motstridende informasjon

(b) Forvrenging av den nye informasjonen slik at den samsvarer med den gamle

(c) Erkjenner den nye informasjonen, men behandler den som et ikke-representativt unntak.

Ledelsesmessige implikasjoner av persepsjon :

En leder er først og fremst opptatt av å oppnå organisatoriske mål. Oppfatning påvirker atferden til ansatt. Så fakta kan nødvendigvis ikke alltid aksepteres. Dermed er forståelse av menneskets oppfatning viktig for å forstå og kontrollere atferden. Det er fem hovedområder som krever spesiell oppmerksomhet for den persepsjonelle nøyaktigheten.

(1) mellommenneskelig arbeidsforhold :

Ledere i organisasjonen trenger å vite om medlemmene deler lignende eller i det minste kompatible oppfatninger eller ikke. Hvis folk ikke misforstår hverandre, hvis de ikke jobber med opptatt sinn og har en positiv tilnærming, kan de mellommenneskelige forholdene styrkes.

Feiloppfatninger fører vanligvis til anstrengte forhold og kan til og med føre til åpen konflikt mellom mennesker.

(2) Valg av ansatte:

Utvalget er basert på tester, intervjuer og gjennomgang av søkernes bakgrunn. Ledernes oppfatning skal ikke være partisk. Valg av ansatte avhenger også av hvordan en kandidat tar spørsmålet. Svarene hans blir deretter.

Hvis kandidaten tar spørsmålene på samme måte som det blir stilt, vil han være i bedre stand til å svare på det på en positiv måte. Perseptuell forskjell endrer totalt betydningen av responsen som noen ganger resulterer i store problemer.

(3) Prestasjonsvurdering:

Evaluering er sterkt påvirket av nøyaktigheten til en leders oppfatning. I de fleste tilfeller avhenger kampanjer, overføringer, trinn, fortsettelse av de ansatte osv. Av sjefens prosessuelle prosess. Resultatvurdering er relatert til de ansattes ytelse og må være basert på objektive kriterier. Men uavhengig av dette faktum, er det avhengig av de subjektive kriteriene, f.eks. Personlige liker og mislike av overordnede.

(4) Nivå av innsats:

Mens vurderer innsatsnivået til en person, vurderer lederen det kvalitative aspektet av en ansattes prestasjoner. Hvis han oppfatter dem som å gjøre en tilstrekkelig innsats og være oppriktig, vil han rangere dem høyt til tross for at de ikke oppnådde mål og omvendt. Manager må være forsiktig mens han bedømmer dette aspektet.

(5) Lojalitetsnivå:

Med riktig anvendelse av persepsjonen kan lojalitetsnivået økes. Hvis de ansatte tror at ledelsen ikke drar noen unødig fordel av dem, ledelsen forstår dem, vil de oppfatte det som sin egen organisasjon og overgangen til jobber vil bli redusert.


Persepsjon i organisatorisk atferd - definisjon, komponenter, persepsjonsmodeller og tilfredsstillende modell

Definisjon av persepsjon:

Oppfatning kan defineres som "en kognitiv prosess der folk ivaretar innkommende stimuli, organiserer og tolker slike stimuli til atferd." Persepsjon kan også defineres som "en prosess der enkeltpersoner organiserer og tolker sine sanseinntrykk for å gi mening til omgivelsene".

Miljøet er en stimulans til å påvirke atferd, fordi stimuliene blir deltatt, organisert og tolket for å komme frem til visse former for atferd. Sanseorganene, dvs. øyne, nese, ører, hud og tunge, brukes til å endre stimuli til oppførsel gjennom deres oppmerksomhets-, gjenkjennelses- og tolkningsprosesser.

Enkeltpersoner godtar ikke informasjonen eller stimuli med mindre de blir evaluert og tolket av det mentale prosesseringssystemet. Enkeltpersoner ivaretar stimuli, gjenkjenner og oversetter dem til meningsfull informasjon, som inspirerer dem til å handle og utføre jobben. Disse prosessene er kjent som evigvarende prosess.

Når ansatte får tilfredshet gjennom prestasjonene sine, enten ved å dekke sine fysiske eller mentale behov, oppfatter de organisasjonen i riktig perspektiv. Det hjelper dem å forstå funksjonene og oppnå tilfredshet.

Komponentene i persepsjonen:

Persepsjon er en prosess med sanseorganer. Sinnet får informasjon gjennom de fem sanseorganene, nemlig øynene, ørene, nesen, tungen og huden. Stimuleringen som kommer til disse organene kan være gjennom handling, skriftlige meldinger, muntlig kommunikasjon, lukt, smak, berøring av produktet og mennesker. Oppfatningen starter med bevisstheten om disse stimuli. Gjenkjenning av disse stimuli skjer først etter å ha vært oppmerksom på dem. Disse meldingene blir deretter oversatt til handling og oppførsel.

1. Stimuli:

Mottak av informasjon er stimulansen, som resulterer i sensasjon. Kunnskap og atferd er avhengig av sanser og deres stimulering. De fysiske sansene som brukes av mennesker er syn, hørsel, berøring, lukt og smak. Intuisjoner og lider er kjent som den sjette sansen. Disse sansene påvirkes av et større antall stimuli, som kan være handling, informasjon, hensyn og følelser, etc.

Stimulene kan være i form av objekter eller fysiske varer. Menneskekroppen selv utvikles gjennom aksept av stimuli. Sinnet og sjelen er ofrene for disse stimuli som oppstår i omgivelsene til menneskene. Familien, det sosiale og det økonomiske miljøet er viktige stimuli for folket. De fysiologiske og psykologiske funksjonene er resultatet av disse stimuli.

De intensive og omfattende formene for stimuli har større innvirkning på sanseorganene. Det fysiske arbeidsmiljøet, det sosiokulturelle miljøet og andre faktorer har visse stimuli til å påvirke den ansattes oppfatning. I det hele tatt begynner oppfatningen bare når folk takler stimuli; det vil si at stimulerende faktorer gir informasjon om situasjonen.

2. Oppmerksomhet:

Folk deltar selektivt for stimuli. Noen av stimuliene blir reagert på mens andre blir ignorert uten å være oppmerksom. De stimuli som blir lagt merke til, avhenger bare av folks utvalgskapasitet og intensiteten til stimuli. Utdannede ansatte legger mer vekt på stimuli, nemlig kunngjøring av bonus, appell for å øke produktiviteten, trening og motivasjon. Ledelsen må finne ut passende stimuli, som kan appellere til de ansatte på maksimalt nivå.

Hvis ikke de ansatte blir oppmerksomt, kan ikke organisasjonen forvente riktig oppførsel fra de ansatte. En organisasjon skal være klar over alle disse faktorene, som påvirker de ansattes oppmerksomhet. Under oppmerksomhetsprosessen påvirkes sensoriske og nevrale mekanismer og meldingsmottakeren blir involvert i å forstå stimuli. Å ta de ansatte til oppmerksomhetsfasen er avgjørende i en organisasjon for å få dem til å oppføre seg i en systematisk og påkrevd rekkefølge.

3. Anerkjennelse:

Etter å ha lagt merke til stimuli, prøver de ansatte å gjenkjenne om stimuli er verdt å realisere. Meldingene eller innkommende stimuli blir gjenkjent før de blir overført til oppførsel. Persepsjon er en tofaseaktivitet, dvs. motta stimuli og omsette stimuliene til handling. Imidlertid, før stimuleringsstadiet, må stimuli bli gjenkjent av individet.

Anerkjennelsesprosessen er avhengig av mental aksept. Hvis for eksempel en bilfører plutselig ser et barn foran sin løpende bil, stopper han bilen. Han kjenner igjen stimuli, det vil si at livet til barnet er i fare. Hans mentale prosess gjenkjenner faren etter å ha lagt merke til stimuli. Hvis han ikke tar hensyn til stimuli, kan han ikke erkjenne faren. Etter å ha gjenkjent stimuli, oversetter han meldingen til oppførsel.

4. Oversettelse:

Stimulene evalueres før de konverteres til handling eller atferd. Evalueringsprosessen er oversettelse. I eksemplet ovenfor bruker bilføreren etter å ha gjenkjent stimuli koblingen og bremsen for å stoppe bilen. Han har umiddelbart oversatt stimulansen til en passende handling. Oppfatningsprosessen er rent mental før den konverteres til handling. Konverteringen er oversettelse. Ledelsen i en organisasjon må vurdere de forskjellige prosessene for å oversette meldingen til handling. De ansatte skal få hjelp til å omsette stimuliene til handling.

For eksempel bør kunngjøringen av bonus anerkjennes som en stimulans for å øke produksjonen. Den ansatte skal oversette den til passende oppførsel. De skal med andre ord motiveres av ledelsen til å øke produktiviteten. I løpet av oversettelsesperioden påvirkes psykologisk mekanisme som ofte kalles sanse- og mentale organer. De påvirker persepsjonen. De innkommende stimuli blir tolket og persepsjon utvikles.

5. Atferd:

Atferd er resultatet av den kognitive prosessen. Det er et svar på endring i sensoriske innganger, dvs. stimuli. Det er en åpen og skjult respons. Perseptuell atferd påvirkes ikke av virkeligheten, men er et resultat av persepsjonsprosessen til individet, hans læring og personlighet, miljøfaktorer og andre interne og eksterne faktorer på arbeidsplassen.

Den psykologiske tilbakemeldingen som kan påvirke en ansattes oppfatning kan være overordnet oppførsel, øyebevegelsen hans, heving av et øyenbryn, tonenes stemme, osv. Ansattes oppførsel avhenger av oppfatning, som er synlig i form av handling, reaksjon eller annen oppførsel. Den atferdsmessige avslutningen av persepsjonen kan være åpen eller skjult.

Den åpenbare oppførselen til persepsjon blir sett i form av de fysiske aktivitetene til de ansatte og skjult oppførsel blir observert i form av mental evaluering og selvtillit. Oppfatningens oppførsel er et resultat av den kognitive prosessen med stimulansen, som kan være et budskap, eller en handlingssituasjon med ledelsesfunksjon. Persepsjon gjenspeiles i atferd, som er synlig i forskjellige former for ansattes handling og motivasjon.

6. Ytelse:

Riktig atferd fører til høyere ytelse. Høyt utøvere blir en kilde til stimuli og motivasjon for andre ansatte. Et resultat-belønning forhold etableres for å motivere mennesker.

7. Tilfredshet:

Høy ytelse gir mer tilfredshet. Nivået på tilfredshet beregnes med forskjellen i ytelse og forventning. Hvis ytelsen er mer enn forventningen, gleder folk seg, men når ytelsen er lik forventningen, resulterer det i tilfredshet. På den annen side, hvis ytelsen er mindre enn forventningen, blir folk frustrerte og dette krever en mer tiltalende form for stimulans for å utvikle riktig ansattes arbeidsatferd og høy ytelse.

Det er viktig å forstå faktorene som påvirker oppfatningsprosessen og former ansattes oppførsel mot bedriftens mål og selvtilfredshet. Enkeltpersoner observerer flere stimuli hver dag. De konfronterer disse stimuli, legger merke til og registrerer dem i hodet, tolker dem og oppfører seg i henhold til deres bakgrunn og forståelse.

Ansatte som blir konfrontert med stimuli velger bare noen få stimuli etter eget valg og etterlater andre stimuli uten tilsyn og ukjent. Faktorer som påvirker den selektive prosessen kan være eksterne så vel som interne, organisatoriske strukturer, sosiale systemer og karakteristika for oppfatteren.

Persepsjonsmodeller:

Persepsjonsmodeller er relatert til persepsjonens mål og perseptuelt oppsett for å oppnå mål. Stort sett kan oppfatningsmodell velges blant beslutningsmodellen, den tilfredsstillende modellen, implisitte favorittmodellen og den intuitive modellen. Hver har sine respektive fordeler.

Beslutningsmodeller:

Det er forskjellige typer beslutningsmodeller. Av disse er optimaliseringsmodellen, den individuelle beslutningsmodellen og den etiske beslutningsmodellen noen av de viktige oppfatningsmodellene basert på beslutningsprosessen.

Disse er:

1. Etisk beslutningsmodell:

Beslutningsprosessen innebærer etiske betraktninger, som er utilitaristiske, konsistente og rettferdige. Utilitarisme refererer til det største godet for flest mennesker. Mål som produktivitet, lønnsomhet, økonomi og effektivitet blir vurdert under den etiske beslutningsprosessen. Konsistens med eksisterende regler og forskrifter er viktig for å ta etiske beslutninger.

Rette beslutninger er å foretrekke, da de ikke motvirker noen person. Rettferdig fordeling av fordeler og kostnader er det grunnleggende poenget med rettferdighet. Etikk er basert på kulturer og sosialt oppsett. Etiske beslutninger har en moralsk støtte og langvarige trekk. Etikk og kultur påvirker beslutningsprosessen i alle ledd, dvs. konstatere behovene for beslutninger, identifisering av beslutningskriteriene, tildeling av vekt til kriteriene, utvikling av alternativene, evaluering av alternativet; og utvalg av de beste alternativene. Behovene og holdningene utvikles i henhold til etikk og kultur i samfunnet.

2. Individuell beslutningsmodell:

Enkeltpersoner tenker før de handler på sin egen måte og metode. De følger den enkle beslutningsprosessen. De vurderer sin beslutning som den beste fordi beslutningen tas i henhold til deres individuelle syn. Noen individer foretrekker tilfredsstillende beslutninger, mens andre tar maksimal bruk av den beste beslutningen.

Imidlertid er det mennesker som ikke bry seg om beslutningsprosessen, men tar en rask beslutning basert på deres personlige innfall og skjønn. Flertallet av folket bruker en enkel beslutningsprosess. Ryddighet, hurtighet, entusiasme, holdninger, preferanser og utdanning har stor innflytelse på den enkeltes beslutningsprosess.

3. Optimaliser modell:

Den optimaliserende beslutningsmodellen forutsetter rasjonaliteten, målene og preferansene for å komme frem til det endelige valget om å maksimere utfallet. Rasjonalitet forutsetter at mennesker foretrekker konsistens og verdimaksimering. Mennesker er logiske og målorienterte. De er målorienterte og bruker trinnene for å optimalisere for å velge det beste alternativet. Folk er klare over sine preferanser og valgmetoder.

De er kunnskapsrike om behovet for en beslutning, kan identifisere beslutningskriteriene, tildele riktige vekter og verdier, utvikle alternativer, evaluere alternativene og velge det beste alternativet. Beslutningstakerne lister opp behovene, som er mer skyvende og mindre skyvende. Kriteriene som deler trinnene veies og evalueres for å finne ulike alternative løsninger på et problem.

For det første utvikles alternativer i forskjellige former. For det andre vurderes alternativene etter de vektede kriteriene. Ulike alternativer er relatert og rangert. Alternativet med maksimalvekt blir vurdert som det beste og gitt første rangering. Avgjørelsen som er kommet frem gir maksimal verdi eller optimaliserer bruken av ressurser.

Tilfredsstillende modell:

Den tilfredsstillende eller begrensede rasjonalitetsmodellen brukes for å komme til passende beslutninger. Når folk møter komplekse problemer, trenger de minst de løsningene, som kan tilfredsstille dem til et minimumsnivå. En enkel og tilfredsstillende modell er konstruert innenfor rasjonalitetens grenser. Alle problemene blir analysert, kompleksitetene deres forstått og løsninger blir fremmet for iøynefallende valg.

Forskjellen mellom den optimaliserende og tilfredsstillende modellen er at alle alternativer ikke blir evaluert under tilfredsstillende modell slik det er gjort i førstnevnte tilfelle. I stedet blir bare de alternativene evaluert som er tilfredsstillende og tilstrekkelige. Bare de alternativene, som er gode nok, blir valgt for å få tilfredshet.

Hvis det finnes tilfredsstillende attributter i alternativer, fortsetter det videre søket etter gode nok attributter til det beste alternativet er nådd. Den tilfredsstillende modellen vurderer bare enkle og begrensede modeller. Bare de alternativene blir vurdert som er kjent og som er innenfor rammene for beslutningstakerne.

Fjerntliggende, ikke gjennomførbare alternativer vurderes ikke, og bare nyttige og tilnærmbare beslutninger brukes til å løse problemer.

1. Implisitt favorittmodell:

Som den tilfredsstillende modellen løser den implisitte favorittmodellen komplekse problemer ved å forenkle prosessen. Et alternativ vil bare bli vurdert og evaluert når det identifiseres som en favoritt, noe som implisitt er kjent for beslutningstakeren. I dette tilfellet er beslutningstakeren verken rasjonell eller objektiv.

Han velger implisitt et foretrukket alternativ. Den implisitte favoritten er det riktige valget. Det har blitt avslørt av forskning at folk foretrekker en implisitt favorittbeslutning som kanskje eller ikke kan være det optimaliserende alternativet. I den implisitte favorittmodellen blir problemet først identifisert. Deretter utvikles implisitte favorittalternativer for å finne de nødvendige løsningene.

Evalueringskriterier for å bedømme hvert eneste alternativ som favoritt utvikles. Ved å bruke kriteriene reduseres alternativene til et lavere antall, nemlig en eller to. If these alternatives do not fulfil the requirements of the decisions, new implicit favourite alternatives are developed, evaluated and selected as discussed already.

2. Intuitive Model:

The implicit favourite model gives birth to the intuitive model, which believes in one's own decision as favourable. The implicit favourite model requires even evaluation of the alternatives. Intuition is considered the best criterion to select an alternative as the best alternative solution to the problem.

Intuition is one's own inner feeling or sixth sense. It depends on one's own experience and knowledge. Many decisions taken at the unconscious level of the mind are very useful. Intuitive and rational decisions are not opposite to each other, but are complementary to each other. Intuitive decisions result from quick decision-making processes, although they are not always dependable. The management should rationally evaluate intuitive decisions.


Perception in Organisational Behaviour – Components, Basic Model, Perceptual Process, Factors Affecting, Theories of Perception and a Few Others

Components of Perception:

According to Alan Saks, there are three important components involved in perception—the perceiver, the target, and the situation. The perceiver is the person who interprets the stimuli. The target is the entity (a person, place, thing, event, and so on) about which the perceiver makes an interpretation based on the stimuli generated by the target or a third party.

For example, as you were running into the office late for work, your boss was walking out of the door. He, the perceiver in this case, may create a perception about your punctuality and dedication. It is also possible that another person, may be his secretary, tells him that you tend to come late.

This too could lead to his creating a perception about you. In both cases, you are the target. The situation also matters in creating the perception as it also acts as a stimulus. Suppose you were running into the office late on a rainy day in a rain coat with water dripping, the boss is likely to perceive your action differently than if you were running into the office on a clear day, looking dry and fresh. This happens because the rainy days and the clear dry days (the environment) also create stimulus.

Basic Model of Perception :

Jerome Bruner's model of perception, though a basic one, is very useful to understand perception. This model suggests that when the stimulus from an unfamiliar target reaches the perceiver, the perceiver gets different cues, and he/she tries to collect more cues.

This happens till the perceiver gets some familiar cues, which help the perceiver to categorise the target. The moment it happens, the perceiver tends to not only stop the search for more cues, but also tends to reject any new cues. What is worse is that the perceiver even goes to the extent of distorting the new incoming cues to fit the interpretation created by the initial familiar cue.

Perceptual Process :

A stimulus is created by the target or by a third party about the target. The situation also creates a stimulus. These stimuli reach the sensory organs of the perceiver after passing through filters such as other noises like background noise, light, lack of light, and so on. The stimulus, which falls on the sensory organs such as eyes or ears is called proximal stimuli.

The original stimulus without any filtration is the distal stimulian and the difference between these under 'visual sensation and perception'. The proximal stimuli undergo transduction (change in form to make it suitable for transmission through neurons) and then these are transmitted to the brain.

The stimuli generate some cues in the brain of the target. The brain also receives input from the memory based on the cues that the stimuli generate. The brain combines these and quickly interprets them into a percept. Although the perceiver's brain continues to get stimuli from the target, these are either stopped or distorted to fit the first cue, in order to reinforce the initial percept. The percept that the perceiver creates about the target tends to influence his/her attitude and behaviour towards the target.

Now you might understand why during an interview, the moment you enter the cabin, and spend a few minutes with the interviewers, they make up their mind on selecting you, and all your later effort to showcase your competencies fall on deaf ears. When you become an interviewer, you should ensure that you don't stop the stream of stimuli coming from the target and don't allow the brain to distort the incoming cues.

Understanding this perceptual model is important because it explains why we perceive something in a particular way, why perceptual biases take place, and how we can try to prevent perceptual biases.

Factors Affecting Perception :

There are a number of factors that affect perception.

Disse er som følger:

1. Stimulus:

Intensity, longevity, novelty, motion, background, proximity, and multiplicity of the stimulus influence perception. For example, if you see and hear a person talking loud, the effect of perception will be different from only hearing it.

2. Origin:

Stimulus created by the target directly tends to have a greater impact than the stimulus created by a third party. For instance, the boss seeing a person coming late would have more impact than the secretary telling the boss about it.

3. Situation:

The situation decides how perception is created. Loud talking during lunch break and during working hours creates same stimulus, but not the same perception. Solemnity, seriousness, time, work setting, social setting, nature of work, work tradition, and culture are some of the factors that affect perception in the workplace.

4. Sensory Organs:

Sensitivity of the sense organ is crucial in perception. For example, seeing an event clearly as against not seeing it clearly because of not wearing your spectacles can create different perceptions.

5. Perceiver:

Age, gender, attitude, motive, interest, experience, expectations, self-concept, mood and cognitive structure of the perceiver and sensitivity of the sense organs are the important factors that affect perception.

6. Cues and Memory:

If the brain gets a familiar cue, it tends to stop searching for more, and goes on to fit the newer cues to match and reinforce the existing one. Hence, anything that exists in the memory can influence perception. This is important as it also leads to distortions.

7. Mental Training:

If a perceiver is well trained to suspend judgement and listen or see mindfully, then they will be able to reduce the impact of perceptual bias.

Theories of Perception :

When we study perception, we can look at what happens in our body/sensory organs and what happens outside, that is, in the mind/brain and the environment. The former is called 'proprioception' and the latter 'exteroception'. These are integrated in the brain. It is estimated that the brain dedicates at least half its resources for sensation and perception. This means sensation and perception are extremely important and complex processes.

There are several theories to explain sensation and perception. Perhaps, the reason why there are many theories is that perception has been studied under various disciplines such as psychology, philosophy, and medicine and each discipline proposed its own theories.

Most theories on perception, irrespective of the discipline, can be classified into two approaches- 'bottom-up' and 'top-down' approaches. These approaches are closely linked to proprioception and exteroception.

1. Bottom-Up Approach:

Bottom-up approach, also called 'direct approach', was proposed by Gibson. According to this approach, objects exist whether they are perceived or not; for instance, the door of your house exists whether you perceive it or not, and it retains the properties of a door whether someone perceives it as a door or not.

Therefore, the properties of the target are perception-independent. In other words, we perceive the world directly through our sense organs and inferences are not involved. This thinking is also referred to as naive realism or direct realism. The strongest argument in favour of this is our ability to perceive something fast and accurately.

Gibson's theory was largely based on his observation of pilots in World War II. Many argue that this was a unique situation and the theory cannot explain several real-life situations. For example, when a door is ajar and only the rectangular frame falls in the eye, we still perceive it as a door through which we can enter and exit. Illusions are another case in point and what falls on our sensory organs is not what we perceive.

2. Top-Down Approach:

This approach accepts that there are several inputs and intermediary thinking/inferences other than the physical stimuli, which falls on our sensory organs that affect perception. This approach is also called 'constructivist' or indirect approach, and Gregory has been its dominant proponent.

Although this approach sounds very logical, it too faces several inadequacies. For example, if perception is the result of inferences, then how can a new born baby perceive, since a neonate is not capable of inferring?

However, a neonate does perceive and show preference for shape constancy, mother's voice, and normal features rather than scrambled features, even 5 minutes after birth. This makes it difficult to explain perception solely through an indirect approach.

3. Perceptual Cycle:

It is clear that neither top- down nor bottom-up approaches can independently explain perception. Furthermore, experiments have shown that increase in clarity of stimulus and amount of context increased the likelihood of correct identification of the object. From this arose, the assumption that the top-down and bottom- up processes interact with each other to produce perception.

Neisser's perceptual cycle attempts to explain this. According to this, a perceiver tends to explore the actual environment using his/her knowledge from past experiences and do not do so in a vacuum. The existence of past experience is, thus, important to start the exploration.

This experience may be very rudimentary, say for example, a gut feeling that a problem can be solved in a particular way. Based on this, the perceiver takes some actions. The success/failure in the action refines the experience. This iteration goes on and is called perceptual cycle. Because of the iteration, it is only natural that new combinations of actions come up.

4. Evolutionary Psychology Approach:

Our eyes adapt to the intensity of light, and similarly, we can adapt to the intensity of pain. Bats navigate their way without colliding, using sound waves, whereas most other animals do so by sense of sight. This indicates the existence of an evolutionary process, and the theory suggests that perception evolves through adaptive actions.

5. Attribution Theory:

If someone is angry with you, you will attribute it to his/her bad temper, your own mistake, or some external factor that infuriated the person. In other words, we find a cause for the anger. Heider, an eminent psychologist pointed out that people are 'naive psychologists' and try to make sense out of social events and create causal relations for any social situation, even when there are none.

He extended this idea and suggested that we tend to explain the behaviour of others by attaching 'internal attribution' such as envy, lack of grooming, anger of the person, and so on. However, we explain our own behaviour by using external factors such as circumstances and compulsions. This is called external attribution. Formally, the attribution theory deals with how a social perceiver uses information to arrive at causal explanation of events.

6. Correspondent Inference Theory:

Let us take two cases to understand this. A person who has a friendly disposition wishes you warmly. Another person who does not have a friendly disposition also wishes you warmly. It is quite natural that we perceive them differently and attribute different meaning to the same behaviour. This is what correspondence inference theory attempts to explain.

Correspondent inference theory was proposed by John Davis and suggests that we attribute behaviour based on the following five different inputs:

en. Choice:

The first input is whether the employee has a free choice to behave one way or the other. For example, the CEO of a company is addressing all the employees, but attendance is optional.

b. Intention vs Unintentional:

The second input is whether the behaviour is intentional or unintentional. Let us say that the address by the CEO was compulsory, but just before the address an important customer called to solve some problems. As a result, the employee could not attend the address of the CEO. This would be external attribution. However, if the employee left the office stating that s/he had an important appointment, it would normally be perceived as inability of the employee to plan. This will be a case of internal attribution.

c. Social Desirability:

If the social norm is that all employees attend the CEO's address, then even though it may have been announced that the attendance is optional, absence of an employee without due reason would be considered internal attribution.

d. Non-Common Effect:

If a person's behaviour has important consequence for us, then it would impact the attribution. For example, if the delay in providing adequate information by a person leads to your failure to close a sales deal, then it would be considered internal attribution.

e. Hedonistic Relevance:

If a person's behaviour appears to cause us some benefit/harm, then we are likely to give it a personal meaning even if it was due to circumstances. In this case, we tend to make internal attribution.

7. Kelly's Covariance Theory:

This is the best-known theory of attribution. The term covariance signifies that a person has input from multiple observations. According to Kelly, causal information has three components that determine the type of attribution.

Disse er:

en. Consensus

b. Distinctiveness

c. Consistency

en. Consensus means the extent to which other people behave the same way in a similar situation. For example, if it rains, many employees may come late to office. Hence, on a rainy day, if Mr 'X' is late, then the behaviour is likely to receive an external attribution tag.

b. Distinctiveness means the extent to which a person behaves the same way in different situations. For example, Mr 'X' comes late for meetings often. If he does so on a rainy day, it is not likely to be attributed to the rain (external attribution); rather to the person's attitude towards punctuality (internal attribution).

c. Consistency refers to the extent to which a person behaves the same way, every time the same situation arises. Suppose a person comes late whenever it rains, then his coming late on a rainy day is likely to have internal attribution, whereas if s/he does not usually come late even if it rains, then, coming late on a rainy day is likely to have external attribution.

Kelly's view is that we fall back on past experiences to create attributions and look for either multiple necessary causes or multiple sufficient causes. For example, if we see a student excel in examinations, then, we reason that the student must be intelligent, hardworking, highly skilled, motivated, and trained. All these are necessary to do well in an examination. This way of attributing is called multiple necessary causes.

However, often we attribute success in examination to intelligence only. This is called attribution due to 'multiple sufficient cause'. In other words, we find a way to attribute success to a few causes rather than all the causes.

Last but not the least, Indian philosophical approach to perception has much to teach us.

Perception-Based View (PBV) :

We all know about rational decision making. However, in real life, decisions are influenced by perceptions, attitudes, and emotions. This view suggests that making decision is a function of perceptions, attitudes, and emotions in addition to rationality. It is called perception-based view (PBV).

This answers why people in the same circumstances with same input make different decisions and why people make decisions that seem irrational or contrary to what is propagated by the rational decision theory. In other words, we can reasonably conclude that variations in decisions are attributable to perception.

Perception is multidimensional and fluid. This is because people's perception of the same thing differs depending on circumstances, and so, we can say that time and space have an influence on human perceptions.

PBV suggests that:

(i) Decision makers do not always focus on rational or utilitarian view of the decision,

(ii) Utility itself differs from one person to another and this variance in the definition of utility could be attributable to perception,

(iii) Analytical comprehensiveness or the ability to take all factors required for analysis could be impossible, and therefore, perception influences decision making, and

(iv) Psychosocial factors influence perception and decision making.

PBV is an extremely important concept in OB because it simply means that all our decisions are influenced by our perceptions.

Social Perception:

It is common knowledge that we create impressions/opinions about people all the time. We also make inferences about other people's feelings and emotions. This is called social perception/person perception. We use a plethora of cues for person perception. It can be physical appearance, facial expression, the way of dressing, tone of voice, touch, gaze and so on.

As managers, we should be competent to make right person perception, though it is a difficult task. We can do this by training ourselves to observe the emotions, intentions, and desires of other people, learn to infer the inner state of the other people based on their words, behaviour, and expressions, and by adjusting our actions to the inferences we make. Social perception is also applicable in customer relationship, managing the boss, and building interpersonal relationship.

While the theories of perception are applicable to social/personal perception also, implicit personality theory can also help us to understand and manage our person perception. The theory proposes that there are central and peripheral traits. For example, a billing clerk at the checkout of a supermarket may be attractive, intelligent, or rude.

At the time of billing, the rudeness that the person exhibits is central, because we expect politeness from the billing staff. However, as we walk away and think of it, the person's attractiveness and intelligence, which were peripheral at the time of billing, also begin to play a role in our perception of the individual.

This happens because we pay attention to a variety of cues such as visual, auditory, and verbal to create a perception of the other person. Additional cues of attractiveness and intelligence are used to fill the information gap to create perception.

Understanding this theory would enable us not to create a person perception without seeking more cues. Many organisations insist that we should test any attribute of an individual at least twice before we make a decision to hire the person. This method enables us to create the social/ person perception of the individual as accurately as possible.

Perceptual Illusion:

Illusions are distortions of Illusions are distortions of sensory perception. They occur in all sensations, sensory perception though illusions related to visual perception are more common. Research on illusions is important and popular because it helps one to understand how the brain processes information.

Visual illusions enable one to understand the adaptations the brain has made to operate in a way so as to transform visual stimuli into perception. Mirage, rainbow, and reflection in a mirror are examples of physical illusion. These occur due to the nature of human anatomy.

Blind spots and 'after images' are examples of physiological illusions. The various receptors of the eye gather at a point, and then, run to the brain. At this point, there are no photoreceptors; however, we do not feel this because each eye compensates for the blind spot of the other eye. Afterimages occur due to fatigued visual channels.

Cognitive illusion is another type of illusion. It can be ambiguous illusions in which an object seems to change its appearance. This happens in the brain. Another cognitive illusion is paradox illusion. A third type of cognitive illusion is called distorting illusion, for instance, the moon appears larger when on the horizon, than when overhead.

Fourth type is fictional illusion or perceiving something that does not exist; for instance, hearing a sound that did not exist. This is often called hallucination. We now know that all that we see and hear may not be real. Knowledge about illusions will help us not to fall into the trap of perceptual distortion/bias resulting from illusions.

Measuring Perception:

If you watch a news program at night, you are often asked to vote or send tweets on your perception of the issue. This is measuring perception. In fact, we tend to measure perception of virtually everything. Brand, violence in society, job satisfaction, effectiveness of a slimming program, and risk taking capability are a few examples.

In most cases, we use a well-designed survey questionnaire for this. Questions measuring perception should differ from questions measuring attitude, behaviour, or knowledge. Let us consider two questions to understand this- (i) how do you rate the incentive plan of your company, (ii) how did you feel when you received your last bonus. The former measures perception, whereas the latter the behaviour.

Therefore, perception can be measured even if the individual has not experienced an event, but behaviour can be measured only if he person has experienced the situation/event.

Let us now see some of the popular perception tests:

Jeg. Perception can be measured by giving an experience of something. For example, a blind test conducted on taste of food or drinks is a way of measuring perception of liking the taste. It does not mean that it will lead to purchase behaviour.

ii. Measuring perception through psychophysical experiments is a popular method. The purpose is to identify how a stimulus is perceived.

There are four distinct aspects we try to measure-

(a) Detection, for example, the amount of light or sound required before the stimulus is detected,

(b) Identification, for example, we show pictures used in an advertisement without the words and ask people to state what it is,

(c) Discrimination, for instance, we make people taste a new and old version of a drink with slight difference in taste and ask them to judge which is better, and

(d) Scaling or finding out the magnitude of stimuli required for discrimination.

iii. We usually use four methods to measure perception. First is the method of limits or staircase method where the magnitude of stimuli is increased progressively in ascending or descending order and the subject is asked to indicate whether they can detect the stimulus. What the ophthalmologist does by changing various lenses and asking you to read lines of different sizes is an example of this method.

The second method is the method of adjustment. It is the same as the earlier one except that the subject is asked to adjust the stimulus till it is detected. For example, the doctor tells you to move the lines up or down till you can perceive the letters clearly. Third is the method of constant stimuli (random order).

Here, the stimuli are presented by the experimenter, at random. The advantage of this method is that it minimises errors due to adaptation or expectation. Fourth is catch trials, which means no stimulus is given. This is used in tandem with other methods to detect whether the subject is simply guessing.

Enhancing Perceptual Skills:

Perceptual skill is enhanced by creating some changes in the target or the perceiver.

Disse er:

1. Physical Measures:

Wearing spectacles, using a microphone, or having a hearing device are examples of this. Wine tasters wash their mouth before every wine tasting. This is also intended for increasing the stimuli.

2. Accumulating Data:

Consider that a manager sees an employee coming late to office one day. The manager can create a perception immediately or seek record or the employee's attendance before creating a perception. The latter leads to better perception because of accumulation of data.

3. Concentrating/Focusing:

Consider a situation where a manager is giving instructions to a group of employees. Some would concentrate and some would not. The ones who concentrate are likely to have a better perception of the work involved because the perceivers were able to enhance the stimulus through concentration.

4. Adapting:

Let us take the case of a demonstration taking place in a noisy environment and two people attending it; one, a person who works in a noisy environment most of the time and another who works in a calm atmosphere. The latter is likely to perceive the situation more negatively and learn less. The advantage that the first person would have is that he/she is better adapted to a noisy environment.

5. Preventing Filtering:

Let us take the case of a supervisor reporting to the manager just before he/she was going for an important presentation that two employees had a minor scuffle. The chances are that this stimulus will get filtered because of the important work the manager has at hand and not get due attention. The manager can ask the supervisor to raise the issue the next day or note it down in his 'action pending' list to prevent filtering.

6. Training/Practice:

Wine tasting, observing a movement in a forest, or observing a suspicious person are all done by training, to pick up the stimuli from the target, item by item.

7. Increasing Experiences:

Sensory stimulus and input from the memory are integrated to create perception. It means that perception is dependent a lot on the input from the memory. Input from the memory itself is dependent on own exposure to activities and experiences. This is the reason why people who take part in various activities, travel and talk to people, participate in workshops, or have better background knowledge are able to perceive things better.

8. Developing Mindful Awareness:

It is a method of “paying attention to the present moment or experience with openness, curiosity, and willingness to accept things without judgement”. Mindfulness prevents the first cue from the memory getting attached to the percept, thus blocking more input from getting attached.

Changing Perception:

A person (or the perceiver) has perception about almost anything (Targets). A target may be an organisation, processes, systems, people, events, places, risk, or products. Perceptions may be passive. Examples are a general dislike for change, investment in stocks, using genetically modified products, or ignoring a person in the workplace.

It can also be active. For example, using aggressive language towards a colleague or actively propagating against the use of genetically modified products are result of active perception.

Perceptions are like snapshots. The perceiver develops the perceptions almost at the first instance or interaction when she/he receives the stimulus. Thereafter, the perceiver tends to retain and strengthen these perceptions.

The reason for this is that the perceiver tends to take the first cue and interpret the meaning of the sensation/stimulus and then actively resists further cues. Therefore, changing the perception about something involves reducing the impact of the first cue and allowing more cues to influence perception.

We can change perception in two ways:

Jeg. The perceiver changes her/ his perception about the target and thereby changes her/his own behaviour towards the target.

ii. The target changes its behaviour so that the perceiver changes the perception of the target.

Jeg. Perceiver Changing Her/His Own Perception:

This is important in an organisational context. Resisting change because of our perception about the changed situation is one of the greatest challenges today; more so, when changes have to be frequent. It is also central to interpersonal relationship in workplace.

To change our perception, first the perceiver should define the issue at hand, for example 'I don't like X', 'this office is ridden with polities', and so on. Then, the perceiver should look for evidence to substantiate these perceptions and preferably record them. Thereafter, evaluate the evidence for its credibility.

The perceiver may ask a neutral person to corroborate the evaluation. This would minimise bias and enable the perceiver to gain new insight about the target. Do organisations use this technique effectively? The answer is that organisations with good performance management system use this method.

They have KRAs (key result areas) and KPIs (key performance indicators). KPIs are evidence of achieving the KRAs agreed to, at the beginning of the performance evaluation cycle. This leaves little scope for perceptual bias about an individual during performance evaluation. Yet bias takes place.

ii. Target Changing Other's Perception about Itself:

We find universal application of target changing the perception in business. A leader intending to change the way followers perceive him/her is an example of target changing others' perception of himself/herself. A product can also try to change the perception of customers about itself.

An example is Tata Nano car trying to change the customer's perception about itself. Impression management and branding are the terms used to refer to these perception changes.

iii. Role of Communication and Personal Example in Changing Perception:

Communication is one of the most effective means to change perception. When we communicate frequently and effectively, the message is retained in the brain and the cues that come can be easily converted into a percept. Personal example is a very powerful stimulus that can change perceptions.

For example, on October 25, 2014, Barak Obama, the President of the US, hugged the nurse who had been quarantined for Ebola after caring for a US citizen who had died. This was not done so much to show the country's gratitude for what she did, as to remove several wrong perceptions about Ebola.

Vikram Pandit of Citigroup taking a pay cut during the financial meltdown in 2009 is another example that changed the perception that pay cut during a recession is only for the lower hierarchy.

Perceptual Congruence:

Perceptual congruence is defined as the extent to which members of the surveyed group agree on the perceptions of the social structure. It is applied to predict conflicts in organisations, groups, men and women planning to get married and so on. Organisations often study the congruence of values of their employees with organisational values.

Perceptual congruence helps us to live without conflicts. Congruence among couples predict differences that could emerge. Similarly, value congruence in an organisation, predicts possible conflicts that can emerge because of variation in perception of the values by an employee.


 

Legg Igjen Din Kommentar