Teorier om entreprenørskap

Alt du trenger å vite om teoriene om entreprenørskap. Det er et universelt faktum at entreprenørskap er en viktig faktor i økonomisk utvikling.

En gründer er risikobæreren og jobber under usikkerhet. Men ingen økonomer gjorde forsøk på å formulere systematisk teori om entreprenørskap.

Ifølge William J. Baumol har den økonomiske teorien ikke klart å gi en tilfredsstillende analyse av verken entreprenørskapets rolle eller dets tilbud.

Ulike teoretiske forutsetninger om entreprenørskap fokuserer imidlertid på tre hovedaspekter ved entreprenørskap. Disse tre aspektene er mulighetenes natur, entreprenørens art og beslutningsrammen som en gründer fungerer innenfor. Disse tre aspektene gir opphav til to logiske, konsistente teorier om entreprenørskap, nemlig oppdagelsesteori og kreativ teori.

Noen av teoriene om entreprenørskap er: -

1. Innovasjonsteori 2. Behov for prestasjonsteori 3. Status tilbaketrekningsteori 4. Teori om sosial endring 5. Teori om sosial atferd 6. Teori om ledelse

7. Teori om modellpersonlighet 8. Teori om systematisk innovasjon 9. Skaperteori 10. Psykologisk teori 11. Sosiologisk teori 12. Økonomisk teori 13. Kulturteori.


Teorier om entreprenørskap: kulturteori, økonomisk teori, sosiologisk teori og psykologisk teori

Teorier om entreprenørskap - 8 store teorier med kritisk evaluering

Det er et universelt faktum at entreprenørskap er en viktig faktor i økonomisk utvikling. En gründer er risikobæreren og jobber under usikkerhet. Men ingen økonomer gjorde forsøk på å formulere systematisk teori om entreprenørskap. Ifølge William J. Baumol har den økonomiske teorien ikke klart å gi en tilfredsstillende analyse av verken entreprenørskapets rolle eller dets tilbud.

Den tradisjonelle forestillingen om en gründer er at han samler faktorinnsatsene og organiserer produktiv aktivitet. De tradisjonelle modellene behandler gründerfunksjonen som en lederfunksjon.

Tilsvarende, også i moderne vekstteori, er ethvert bidrag fra entreprenørskap typisk inneholdt i en gjenværende faktor. Denne gjenværende, på forskjellige måter betegnet som "teknisk endring" eller "uvitenhetskoeffisient". Det inkluderer blant annet teknologi, utdanning, institusjonell organisasjon og entreprenørskap.

Ulike tenkere har utviklet forskjellige teorier om entreprenørskap.

Fremtredende trekk ved disse teoriene er som følger:

Teori nr. 1. Innovasjonsteori :

Denne teorien ble fremmet av JA Schumpeter. I følge Schumpeter er gründer i utgangspunktet en innovatør og innovatør er en som introduserer nye kombinasjoner.

I praksis dekker ny kombinasjonsteori fem tilfeller som er gitt nedenfor:

(i) Innføringen av en ny vare som forbrukerne ennå ikke er kjent - eller av en ny kvalitet på et produkt.

(ii) Innføringen av en ny produksjonsmetode, en som ennå ikke er testet av erfaring innen den aktuelle produksjonsgrenen, som på ingen måte trenger å være basert på en vitenskapelig ny oppdagelse og også kan eksistere på en ny måte å håndtere en vare på kommersielt.

(iii) Åpningen av et nytt marked, dvs. et marked som den aktuelle produksjonsgrenen i det aktuelle landet ikke tidligere har kommet inn i, enten dette markedet har eksistert før eller ikke.

(iv) Erobringen av en ny forsyningskilde av råvarer eller halvt produserte varer, uavhengig av om denne kilden allerede eksisterer eller om den først må opprettes.

(v) Gjennomføring av den nye organisasjonen av enhver bransje som opprettelse av en monopolstilling (for eksempel gjennom tillitsverv) eller oppløsning av en monopolstilling.

Kritisk evaluering:

I schumpeterian teori er hovedtemaet innovasjonen. Han skiller mellom en innovatør og en oppfinner. Ifølge ham oppdager en oppfinner nye metoder og nye materialer. Men en innovatør er en som bruker oppfinnelser og funn for å lage kombinasjoner nå. Ved hjelp av disse nye kombinasjonene produserer han nyere og bedre varer som gir tilfredshet og fortjeneste.

I den økonomiske utviklingsprosessen har gründere fått en viktig rolle, slik at veksttempoet opprettholdes effektivt. Utvikling krever grunnleggende endringer og gründere gjennomfører de nødvendige endringene. Dermed bringer gründerutvikling økonomisk utvikling.

Schumpeters konsept for entreprenørskap er ganske bredt basert. Entreprenørskap inkluderer ikke bare de uavhengige forretningsmennene, men også ledere og ledere som faktisk påtar seg innovative funksjoner.

Schumpeters teori lider imidlertid av følgende begrensninger:

(i) Det utelukker personer som bare driver en etablert virksomhet uten å utføre innovative funksjoner.

(ii) Innovativ gründer representerer den mest energiske typen virksomhet. Imidlertid er denne typen gründer sjelden tilgjengelig i utviklingsland som India.

(iii) Det la for mye vekt på innovative funksjoner. Men den ignorerer risikotaking og organisering av aspekter ved entreprenørskap.

(iv) Det forutsetter en gründer som en forretningsmann i stor skala. Han er en person som skaper noe nytt. Men i praksis kan ikke en gründer ha store operasjoner helt fra begynnelsen,

(v) Den unnlater å gi et passende svar på spørsmål som - hvorfor noen land hadde mer gründertalent enn andre?

I følge Schumpeter er ikke gründere en klasse i seg selv som kapitalister og arbeidere. Et individ er en gründer bare når han faktisk utfører nye kombinasjoner og slutter å være en gründer i det øyeblikket han slår seg ned for å drive den etablerte virksomheten.

I følge Schumpeter eksisterer en gründer bare hvis produksjonsfaktorene kombineres for første gang. Vedlikehold av en kombinasjon er ikke en gründeraktivitet. På denne måten skiller kombinasjonsteori seg fra teorien om husleie formulert av Ricardo. Ricardo inkluderte begrepet "gründerevne" som en uavhengig produksjonsfaktor, og det er opptatt av fortjeneste. Dermed unnlater denne teorien å tilby passende løsninger på problemene.

Teori # 2. Behov for prestasjonsteori :

Denne teorien ble utviklet av David. C. McClelland. McClelland opptatt av økonomisk vekst og faktorene som påvirker den. I denne sammenhengen prøver han å finne de interne faktorene, dvs. ”menneskelige verdier og motiver som fører mennesket til å utnytte muligheter, for å dra nytte av gunstige handelsforhold.” Derfor legger han vekt på de innovative egenskapene til gründerrollen. Gründeren er opptatt av behov for prestasjon (n-prestasjon).

N-prestasjonen kalles som "et ønske om å gjøre det bra, ikke så mye av hensyn til sosial anerkjennelse eller prestisje, men av hensyn til en indre følelse av personlig prestasjon."

Det er dette motivet for n-prestasjon som styrer gründerens handlinger. Mennesker med høy n-prestasjon oppfører seg på en gründer måte. Så det er bedre å utvikle n-prestasjoner blant individer for å sikre høy økonomisk skala. I praksis blir n-prestasjonsmotiv inkulert gjennom barneoppdragelse, som stresser standarder for dyktighet, materiell varme, selvtillit, trening og lav fars dominans.

McClelland identifiserte to kjennetegn ved entreprenørskap. Først å gjøre ting på en ny og bedre måte. For det andre beslutningstaking under usikkerhet.

Dette motivet kalles tendensen til å strebe etter suksess i situasjoner som involverer en evaluering av ens prestasjoner i forhold til en viss standard for dyktighet. Mennesker med stort behov for prestasjoner er mer sannsynlig å lykkes som gründere.

I følge McClelland vil ikke personer med oppnåelse med høyt behov ikke være motivert av monetære insentiver, men at økonomiske belønninger vil utgjøre et symbol på oppnåelse for dem. Tilsvarende er de heller ikke interessert i mye for sosial anerkjennelse eller prestisje, men deres endelige mål er personlig oppnåelse. Derfor foreslår McClelland at foreldre bør sette høye standarder for barna for å heve prestasjonsmotivasjonen.

Kritisk evaluering:

Forskningsstudier om de psykologiske røttene til entreprenørskap avslører at høy prestasjonsorientering sikrer suksess for gründere. Men de empiriske konseptverktøyene som brukes av McClelland, er funnet å være svært mistenkelige, og man lurer på hvor mange av de individer som blir vurdert å ha høy n-prestasjon, kunne lykkes med å bruke den i praksis i dagens utviklingsland, med mindre de styrkes av andre forsterkende omstendigheter.

Samtidig trenger empiriske undersøkelser følgende:

(i) Det er nødvendig å skape et klima (spesielt i utdanningsinstitusjoner på forskjellige nivåer) for at barna skal vokse til å bli individer med høy n-prestasjon.

(ii) Det er mulig å forbedre ytelsen til eksisterende gründere gjennom å formidle riktig opplæring og utdanning.

Teori nr. 3. Status tilbaketrekningsteori :

E. Hagen forsøkte å formulere en teori om sosial endring. Teorien om sosial endring forklarer at når medlemmer av noen sosiale grupper føler at deres verdier og status ikke blir respektert av samfunnet, henvender de seg til innovasjon for å få respekten for samfunnet. I følge Hagen er entreprenørskap en funksjon av statusuttak. Denne teorien gir at en klasse som mistet sin forrige prestisje eller en minoritetsgruppe har en tendens til å vise aggressivt entreprenørskap.

Hagen postulerer fire typer hendelser som kan gi status tilbaketrekning:

(i) Forskyvning av en tradisjonell elitegruppe fra dens tidligere status av en annen tradisjonell gruppe ved fysisk styrke.

(ii) Denigrasjon av verdier, symboler gjennom en viss endring i holdningen til overlegen gruppe.

(iii) Inkonsekvens av statisk symbol med endret fordeling av økonomisk makt og.

(iv) Ikke-aksept av forventet status ved migrasjon til et nytt samfunn.

Hagen mente videre at kreativ innovasjon eller endring er det grunnleggende trekk ved økonomisk vekst. Han beskriver en gründer som en kreativ problemskytter som er interessert i ting i det praktiske og teknologiske riket. En slik type individ føler en følelse av økt glede når man står overfor et problem og tolererer lidelse uten ubehag.

I tradisjonelle samfunn tildeles autoritetsposisjoner på grunnlag av status, snarere enn individuell evne. Derfor visualiserte Hagen en nyskapende personlighet.

Det er fire svar som vurderer personlighets-

(i) Retreatist - En som kombinerer å jobbe i samfunnet, men forblir likegyldig til sitt arbeid og sin stilling.

(ii) Ritualist - En som vedtar en slags defensiv oppførsel og handler på måter som er akseptert og godkjent i sitt samfunn, men uten håp om å forbedre sin stilling.

(iii) Reformist - En som gir opprør og prøver å etablere et nytt samfunn?

(iv) Innovator - Et kreativt individ som sannsynligvis vil være en gründer.

Innovasjon krever kreativitet og slike kreative individer forårsaker økonomisk vekst. I praksis dukker kreative personligheter opp når medlemmene i noen sosiale grupper opplever tilbaketrekning av statusrespekt. Hver gang det er tilbaketrekking av statusrespekt, vil det føre til innovasjon - et kreativt individ som sannsynligvis vil være en gründer.

Kritisk evaluering:

Teorien fungerer for å skille mellom entreprenørskap og intrapreneurship. Det er forskjellige faktorer i organisasjonen som motiverer ledere og fagpersoner til å gjøre noe nyskapende atferd som fører til nye produkter og tjenester. Egentlig er de ikke styrt av status tilbaketrekning.

Teorien antyder bare at personene som hadde hatt sosial status på et tidspunkt i historien deres, faller inn i en retreatistisk fase og med en trang til å gjenvinne at mistet status dukker opp som gründerpersonlighet. Teorien forutsetter også et langsiktig perspektiv for entreprenørvekst omtrent tre til fem generasjoner for fremveksten av entreprenørskap.

Men faktisk skjer det ikke. I India er første generasjons gründere ganske suksessrike i sin gründeratferd. JP Gour fra Jai ​​Prakash Industries og Sunil Mittal fra Bharti group etc. kan siteres i denne sammenhengen.

Teori nr. 4. Teori om sosial endring :

Det var Max Weber som først og fremst tok standpunktet om at entreprenørvekst var avhengig av etisk verdisystem i det aktuelle samfunnet. Den sentrale figuren i Webers teori om sosial endring består i hans behandling av den protestantiske etikken og kapitalismens ånd. Videre gir denne teorien en analyse av religion og dens innvirkning på gründerkultur.

Max Weber mente at ånden i rask industriell vekst avhenger av en rasjonalisert teknologi, anskaffelse av penger og deres rasjonelle bruk for produktivitet og multiplisering av penger. Disse elementene i industriell vekst er avhengig av en spesifikk verdiorientering av individer, dvs. tendensen til erverv og rasjonell holdning til handling som genereres av etiske verdier.

Weber analyserte sin teoretiske formulering etter forholdet han fant mellom protestantisk etikk og kapitalismens ånd. Han fant oppgaven sin sann om andre samfunn også, for eksempel hindu, Jain og Juda. Han mente at protestanter utviklet seg raskt med å bringe kapitalismen fordi deres etiske verdisystem ga dem en rasjonell økonomisk holdning, mens jødene og Jains ikke klarte å utvikle industriell kapitalisme på grunn av verdien av 'Pariha' (begrensningen i å ha noen kontakt med andre samfunn) .

I følge denne teorien genereres drivende gründerenergier ved adopsjon av eksogent tilførte religiøse overbevisninger. Det er disse overbevisningene som gir intens anstrengelse hos forfølgere på arbeidsplassen, den systematiske ordningen av midler til mål og akkumulering av eiendeler.

For mennesker som tror på denne troen (protestantisk etikk), er hardt arbeid i deres livsspas ikke bare for å gjøre dem i stand til å oppfylle deres verdslige ønsker, men også å tilfredsstille deres åndelige behov. for gründervirksomhet tilveiebringes av kalvinistisk etikk uavhengig av kulturell bakgrunn, personlighetstype for individet og det sosiale miljøet han lever til.

Kritisk evaluering:

Teorien om sosial endring foreslått av Max Weber er basert på ugyldige forutsetninger. Så forventede resultater er ikke gyldige i alle tilfeller.

Disse forutsetningene er som følger:

(i) Det er et enkelt system med hinduisk verdi.

(ii) Det indiske samfunnet internaliserte disse verdiene og oversatte dem til daglig oppførsel og

(iii) Disse verdiene forble immun og isolert mot ytre trykk og endring. Studiene viser videre at hinduismen ikke er motbydelig for kapitalismens ånd og eventyrlystne ånd. Hinduismen har bidratt mye i utvikling av entreprenørskap i India som er basert på kapitalisme.

Teori nr. 5. Teori om sosial atferd :

Kunkel presenterer en atferdsmodell for entreprenørskap. Tilførsel av gründere er en funksjon av sosial, politisk og økonomisk struktur. Atferdsmodell opptatt av individets åpenlyst uttrykte aktiviteter og deres forhold til de forrige og nåværende omgivelser, sosiale strukturer og fysiske forhold.

I følge Kunkel utfører individer forskjellige aktiviteter, noen er akseptert av samfunnet mens andre ikke er det. De aksepterte belønnes. Belønningen fungerer som forsterkende stimulus og øker sannsynligheten for å gjenta det atferdsmønsteret. Dette mønsteret av sosial atferd er gründeratferd. Tilgangen på entreprenørskap avhenger av fire strukturer som finnes i et samfunn.

Det er som følger:

(i) Begrensningsstruktur - Samfunnet begrenser spesifikke aktiviteter, og denne begrensningsstrukturen påvirker alle medlemmene (inkludert gründere) i et samfunn.

(ii) Etterspørselsstruktur - Materielle belønninger er nødvendige for å legge grunnlaget for fremtidige sosiale gevinster. Videre kan atferd hos mennesker gjøres gründer ved å manipulere visse utvalgte komponenter i etterspørselsstrukturen.

(iii) Opportunity Structure - Det består av tilgjengeligheten av kapital, ledelse og teknologiske ferdigheter, informasjon om produksjonsmetoder, arbeidskraft og markeder.

(iv) Arbeidsstruktur - Det er opptatt av tilbud av kompetent og villig arbeidskraft. Tilgangen på arbeidskraft er styrt av flere faktorer som tilgjengelige alternative livsformer, tradisjonalisme og forventninger til livet.

Kritisk evaluering:

Teorien legger til grunn de ideelle strukturer for tilbudet av gründere. Men generelt er det avvik mellom mål, strukturer og den faktiske forekomsten av gründere. Det skyldes at det er mangelfulle eller ukorrekte oppfatninger knyttet til disse oppfatningene. I praksis styres entreprenørskap også av de spesifikke kombinasjonene av omstendigheter som vanligvis ikke er tilgjengelige i miljøet.

Teori nr. 6. Teori om ledelse :

I følge Hoselitz er entreprenørskap en funksjon av lederegenskaper og ledelse. Virksomhet krever også finans, men det er av sekundær betydning. Han forklarer videre at en person som skal bli en industriell entreprenør, må ha mer enn drivkraften til å tjene overskudd og samle formue.

I denne prosessen må han vise sin evne til å lede og lede. I næringslivet er det vanligvis tre typer ledelse - selgere, långivere, ledere og gründere. I praksis er pengelångivere markedsorienterte og ledere er autoritetsorienterte. Men gründere har i tillegg til disse en produksjonsorientering.

De selgere som selger penger handler med varer / tjenester som generelt er akseptabelt for alle. En gründer skaper imidlertid sin egen vare og akseptabiliteten er usikker. Derfor påtar gründeren seg mer risiko sammenlignet med en næringsdrivende eller en pengeutlåner.

I denne sammenhengen er det viktig å merke seg at det å tjene penger ikke er nok til å lykkes med entreprenørskap. Hoselitz mente at entreprenørskap kan utvikle seg i et samfunn der kulturen tillater en rekke valg og der sosiale prosesser ikke er stive. De sosiale forholdene skal sikre utvikling av bedriftsorienterte personligheter.

Hoselitz la vekt på rollen som kulturelle marginale grupper som jøder og grekere i middelalderens Europa og libaneserne i Vest-Afrika, kineserne i Sør-Asia, indianerne i Vest-Afrika for å fremme økonomisk utvikling.

Ved å benytte seg av arbeidene til Stonequist og Park formulerte Hoselitz hypotesen om at marginale menn, på grunn av deres tvetydige stilling fra et kulturelt eller sosialt ståsted, er særegne egnet til å gjøre kreative tilpasninger i endringssituasjoner og i løpet av denne justeringsprosessen også de er i stand til å utvikle ekte innovasjoner innen sosial atferd.

Kritisk evaluering:

Det er helt sant at marginale menn eller grupper som nyter en tvetydig kultur og sosial posisjon, ikke har noen bondage av tradisjon for å hemme dem fra entreprenørskaputvikling. Men det er visse økonomiske og politiske faktorer som også oppmuntrer folket til å initiere gründeratferd.

For eksempel prøver indias regjering og statlige myndigheter å oppmuntre førstegenerasjons gründere ved å tilby dem forskjellige typer insentiver og subsidier. Potensielle gründere velger også bedriftsutvikling uten å krenke sosiale eller kulturelle begrensninger.

Teori nr. 7. Teori om modellpersonlighet :

Teorien om Cocharn er en sosiologisk teori om gründerforsyning. Cocharn vektlegger kulturelle verdier, rolleforventninger og sosiale sanksjoner som nøkkelelementene som bestemmer tilbudet til gründere. I følge ham er en gründer verken et super normalt individ eller en avvikende person, men representerer et samfunns modellpersonlighet.

Prestasjonen hans er påvirket av tre faktorer:

(i) Hans egne holdninger til hans yrke.

(ii) Hvilke rolleforventninger som sanksjonsgrupper og

(iii) De operasjonelle kravene til jobben. I denne sammenheng er samfunnets verdier den viktigste determinanten for holdninger og rolleforventninger.

Kritisk evaluering:

Teorien omhandler kun sosiale faktorer. Fortjeneste er den viktigste faktoren for å oppmuntre gründer til å anta risikabel atferd. Selv behov for oppnåelse starter fra fortjenesteprosess. Det er underforstått i behov for prestasjonsprosess. Dessuten forventes det at gründer også påtar seg lederfunksjoner. Men teori klarer ikke å innlemme alle disse kravene.

Teori nr. 8. Teori om systematisk innovasjon :

Professor Drucker har utviklet teorien om systematisk innovasjon. Ifølge ham “Systematisk innovasjon består i målrettet og organisert leting etter endringer og i en systematisk analyse av mulighetene slike endringer kan gi for økonomisk eller sosial innovasjon.” Spesifikt betyr systematisk innovasjon syv kilder for nyskapende muligheter.

De fire første kildene ligger i foretaket, enten det er en virksomhet eller en offentlig tjenesteinstitusjon, eller i en bransje eller servicesektor. De er derfor først og fremst synlige for mennesker innenfor den bransjen eller servicesektoren. De er i utgangspunktet symptomer. Men de er svært pålitelige indikatorer på endringer som allerede har skjedd eller kan gjøres til å skje med liten innsats.

Disse fire kildeområdene er:

(i) Den uventede — den uventede suksessen, den uventede feilen, den uventede utenfor hendelsen;

(ii) Uoverensstemmelsen - mellom virkeligheten slik den faktisk er og virkelighet slik den antas å være eller som den burde være;

(iii) Innovasjon basert på prosessbehov;

(iv) Endringer i bransjestruktur eller markedsstruktur som fanger enhver uvitende.

Det andre settet med kilder for nyskapende muligheter, et sett på tre involverer endringer utenfor industrien

(i) Demografi (endringer i befolkningen);

(ii) Endringer i persepsjon, humør og mening;

(iii) Ny kunnskap, både vitenskapelig og ikke-vitenskapelig.

Professor Drucker, bemerket videre at linjene mellom disse syv kildene med innovative muligheter er uskarpe, og at det er betydelig overlapp mellom dem. De kan sammenlignes med syv vinduer hver på en annen side av samme bygning. Hvert vindu viser noen funksjoner som også kan sees fra vinduet på hver side av det. Men utsikten fra midten av hver er distinkt og annerledes.

Kritisk evaluering:

Teorien om systematisk innovasjon er ganske omfattende. Gründeren er pålagt å identifisere forskjellige kilder til endring. Deretter forventes han å koordinere disse endringene med mulighetene i miljøet. Men det viktigste problemet knyttet til denne teorien er spørsmålet om pålitelighet og forutsigbarhet av syv kilder.

Ny vitenskapelig kunnskap er for eksempel ikke den mest pålitelige eller mest forutsigbare kilden til vellykkede innovasjoner. Teorien prøver imidlertid å gi et omfattende rammeverk for entreprenørskapet.

På bakgrunn av teorier over kan vi således si at entreprenørskap er et tverrfaglig område. Faktisk er entreprenørskap styrt av menneskelig faktor som lever i et samfunn i stadig endring som forfølger samtidig økonomiske, sosiale og psykologiske mål. Så med mindre en teori om entreprenørskap er vevd inn i sosiologisk, kulturell, psykologisk, politisk og ledelsesmessig fiber, kan den ikke gi en følelse av økonomisk nett.


Teorier om entreprenørskap - 2 viktige teorier: oppdagelsesteori og skapelsesteori (med antakelser)

Til tross for flere forsøk fra forskjellige lærde, er det ingen allment akseptert teori om entreprenørskap. Det er forskjellige teorier om entreprenørskap, basert på forutsetningene fra forskjellige ledelseseksperter. Med ordene fra Gartner: "Vi innen entreprenørskap er ikke klar over forutsetningene vi gjør, i våre teoretiske perspektiver."

Ulike teoretiske forutsetninger om entreprenørskap fokuserer imidlertid på tre hovedaspekter ved entreprenørskap. Disse tre aspektene er mulighetenes natur, entreprenørens art og beslutningsrammen som en gründer fungerer innenfor. Disse tre aspektene gir opphav til to logiske, konsistente teorier om entreprenørskap, nemlig oppdagelsesteori og kreativ teori.

De to teoriene om entreprenørskap er som følger:

1. Oppdagelsesteori:

Det inkluderer individuell / mulighet (I / O) nexus-visning, som legger vekt på identifisering, eksistens og utnyttelse av muligheter og deres innflytelse fra individer. Individene og mulighetene har innflytelse på hverandre. For eksempel oppstår en mulighet bare når et individ identifiserer den, samtidig tar et individ opp gründeraktiviteten på grunn av den eksisterende muligheten.

Denne teorien nærmer seg tre forutsetninger i entreprenørskap, som er som følger:

en. Mulighetene har en objektiv komponent, og deres eksistens avhenger ikke av om individet identifiserer disse mulighetene eller ikke.

b. Hvert individ er forskjellig fra andre. Derfor har forskjellige individer ulik evne til å gjenkjenne muligheter. I tillegg er i henhold til oppdagelsesteorien enkeltpersoner alltid våken for de eksisterende mulighetene, og denne årvåkenheten er ikke et bevisst søk, men konstant skanning av omgivelser fra enkeltpersoner.

c. Risikobærende er en essensiell del av gründerprosessen. De første og andre forutsetningene om funnteorien støtter også den bærende risikoen for entreprenørskap. I henhold til disse to forutsetningene kan enkeltpersoner bare oppdage og benytte muligheter, men kan ikke skape muligheter. De bruker en unik kombinasjon av ressurser, betyr at de gjør ting annerledes for å bringe innovasjon.

Ettersom det ikke er noen sikkerhet om suksessen til oppdagede muligheter, bærer gründere risiko ved å benytte muligheter på den estimerte sannsynligheten for at den skal lykkes. Dermed sier oppdagelsesteorien at muligheter er mål, individer er unike og gründere er risikobærere.

2. Opprettingsteori:

Creation theory fokuserer på gründere og etableringen av virksomheter. I likhet med individet / mulighetsneksusen, nærmer skapelsesteorien seg også tre forutsetninger i entreprenørskap.

De tre forutsetningene er som følger:

en. Mulighetene er subjektive i sin natur. Skapelsesteorien understreker også at muligheter skapes gjennom en rekke beslutninger for å utnytte en potensiell mulighet. Denne teorien hevder at muligheter ikke har eksistens uten handlinger fra gründere. Skapelsesteorien er motsatt av I / O-nexus.

I / O-modellen hevder at muligheter oppdages ved å skanne næringsmiljøet og analysere markeds- og bransjestrukturen. På den annen side støtter skapelsesteorien synet om at muligheter skapes ved hypotesetesting og læring.

For eksempel skaper forbrukerelektronikkorganisasjoner, som Samsung, muligheter ved å utvikle nye produkter, prøve ut produktene i markedet, finne ut produktene som er rimelig vellykket, og filtrere de vellykkede produktene og forbedre deres salgbarhet.

b. Muligheter blir ikke anerkjent av enkeltpersoner, men skapt av dem. Opprettelsesteorien antyder at entreprenørskap ikke krever forskjeller i individer, men forskjeller i beslutningen deres under usikkerhet. I henhold til skapelsesteorien er en gründer noen som organiserer ressurser etter å ha vurdert verdien av sannsynlige utfall.

c. Enkeltpersoner bærer usikkerhet og risikerer ikke. Opprettelsesteorien antyder at gründere skaper muligheter og handler på dem etter å ha estimert sannsynligheten for suksess. Dermed bærer usikkerhet ikke risiko.

Dermed antyder den kreative teorien at mulighetene er subjektive, individer er vanlige og gründere er usikkerhetsbærere.


Teorier om entreprenørskap - Topp 3 teorier i henhold til forestående forfattere

Gründeratferden vil sannsynligvis dukke opp når et samfunn har tilstrekkelig antall mennesker som har visse sosiologiske, psykologiske og økonomiske trekk. Gründeratferd er en innovasjonshandling som tar atferd som innebærer forskjellige risikoer og som oppnår god avkastning.

Teoriene om entreprenørskaputvikling er delt inn i tre teorier.

Den korte beskrivelsen av hver teori er som følger:

1. Psykologisk teori - Entreprenørskap er en psykologisk prosess og konsept. I følge dette konseptet er psykologiske faktorer den viktigste kilden til utvikling av entreprenørskap. Når det er tilstrekkelig antall personer som har de samme psykologiske egenskapene i samfunnet, er det store sjanser for utvikling av entreprenørskap.

2. Sosiologisk teori - Entreprenørskap er et sosiologisk konsept og prosess. I følge dette konseptet er de sosiologiske faktorene den sekundære kilden til utvikling av entreprenørskap. Som sådan påvirker de sosiale faktorene som sosiale holdninger, verdier og institusjoner betydelig entreprenørskapets tilbud i et samfunn.

3. Økonomisk teori - I henhold til denne teorien utfører en gründer alle aktiviteter på grunn av økonomiske insentiver. Hovedmålet med denne teorien er gevinstmotiv.

Teori nr. 1. Psykologiske teorier:

Entreprenørskapet betegnes som psykologisk konsept og prosess. I følge denne teorien er psykologiske faktorer den viktigste kilden til utvikling av entreprenørskap. Få forfattere som Schumpeter, McClelland, Hagen og John Kunkell har uttrykt sin mening om psykologiske faktorer som påvirker entreprenørskap.

I følge denne teorien er det viktig at et entreprenørskap dukker opp når samfunnet har tilstrekkelig tilførsel av individer som har spesielle psykologiske elementer.

De viktigste psykologiske teoriene er som følger:

(i) Joseph A. Schumpeter Theory

(ii) David C. McClelland Theory

(iii) Everret E. Hagens teori

(iv) John Kunkell Theory.

Den korte beskrivelsen av hver teori er som følger:

(i) Joseph Alois Schumpeter Theory:

I følge Joseph A. Schumpeter er en effektiv entreprenør å starte innovasjon i venture. Denne teorien kalles også innovasjonsteori eller dynamisk teori. I følge denne teorien dukker entreprenørene opp på grunn av at individer har visse psykologiske elementer, dvs. viljestyrke, selvintuitjoner, toleranseevne. Gründeren er en person som har kreativ natur.

Han så på entreprenørskapet som en katalysator som sjekker de statiske forholdene i økonomien, der ved å sette i gang og skyve en prosess med økonomisk utvikling, dvs. innovasjon. Han fører økonomi til ny utvikling.

Denne innovasjonen inkluderer:

1. Introduksjon av nye varer,

2. Innføring av nye produksjonsmetoder,

3. Åpning av et nytt marked,

4. Oppdage en ny kilde til råvarer,

5. Gjennomføre en ny kilde til en organisasjon.

Selv om denne teorien også inkluderte andre kjennetegn, dvs. risikotaking, overvåkning og koordinering, la han vekt på at disse attributtene uten evnen til å innovere ikke vil gjøre et individ som gründer.

According to him, the following characteristics that appear in the behaviour of an entrepreneur are as follows:

1. An institutional capacity to see the things in a way which afterwards proves to be true.

2. Energy of will and mind to overcome static habits, desires and emotions.

3. The capacity to withstand social opposition.

According to him, an entrepreneur is an innovator who desires to earn profit through innovation. An entrepreneur is neither technical man nor a capitalist but simply an innovator. He introduces something new in the economy. He is motivated by establishing his psychological power. An entrepreneurship is formed for establishing his industrial empire. He has burning desires for creative activities.

He makes a distinction between innovator and inventor. An inventor discovers new methods and new material whereas an innovator is one who utilises or applies inventions and discovers to produce better quality goods that give greater satisfaction to customer and high profit to entrepreneurs. In this way, an entrepreneur is an innovator.

Schumpeter made it clear that an entrepreneur doesn't have a single person but equal to an organisation. “What matter is the behaviour not the actor?” He emphasised more on technological innovations rather than on organisational innovations. “Entrepreneurs are certainly not economic men in the theoretical sense.”

Critical Evaluation of JA Schumpeter Theory:

In this theory, the main theme is the innovation. He makes a distinction between an innovator and an inventor. According to him, an inventor discovers new methods and new materials. But an innovator is one who applies inventions and discovers in order to make new combination.

With the help of new combination, he produces newer and better goods which yields satisfaction as well as profits. Schumpeter's concept of entrepreneurship is quite broad based. It includes not only the independent businessmen but also executives and managers who actually undertake innovative functions.

(ii) David C. McClelland's Theory:

David C. McClelland has given a particular concept of entrepreneurship. According to him, needs for high achievement is an essential feature of entrepreneurial behaviour. According to McClelland, “Burning desire of need for achievement attracts an entrepreneur for activities.”

The primary basis of the development of an entrepreneurship is achievement orientation. The capacity of becoming an entrepreneur develops due to desire of reaching heights of excellence and specific performance.

For achieving heights of excellence and specific performances, an entrepreneur needs rational thinking, new combinations, deep thinking, power etc. The achievement motive is uncalculated through child rearing practices, which stress standards of excellences, material warmth, self-reliance training a low, further dominance. Individuals with high achievement motive tend to take keen interest in situation of high risk desire for responsibility and a desire for a Concrete measure of task performance.

His views can be expressed by means of the following points:

en. Ideological Values,

b. Family Socialisation,

c. Need for Achievement,

d. Entrepreneurial Behaviour.

The following elements which are focused by McClelland are as follows:

en. Achievement Orientation,

b. Height of Excellence,

c. Imagination Power,

d. New Combination.

According to McClelland, needs for high achievement drives individual towards entrepreneurial activities. High achievement need can be developed through child rearing and schooling practices. People with high achievement need are not motivated by monetary rewards only, such people regard profit as a measure of success whereas people with low achievement needs are motivated by monetary rewards.

People with a high need for achievement derive satisfaction from achieving goals. High achievers want immediate feedback on their power performances. He has been able to establish the desirability of high need for achievement for entrepreneurial success in the economic development of country.

A drive to influence others and situations. It refers to one's desire to influence and dominate other through use of authority. Goal's achievement is less important than the means by which goals are achieved. McClelland and his associates have found that people with high power needs have a great concern for exercising influence and control.

McClelland theory is not free from criticism:

1. There is strong evidence to indicate from politics and religion that adult behaviour can be moulded or drastically altered in a relatively short time.

2. The contention that needs are permanently acquired.

Inspite of the above discussion, this theory highlights the importance of matching the individual and the job. People with high achievement needs success on work ie, challenging, satisfying, stimulating and complexing. People with low achievement needs stability security and predictability.

Critical Evaluation of David McClelland's Theory:

The psychological roots of entrepreneurship reveal that high achievement orientation ensures the success of entrepreneurs. But the empirical tools of concept used by McClelland are found to be highly suspect.

Empirical investigation also need the following:

(1) It is necessary to create a climate to enable the children to grow and become individuals with high achievement.

(2) It is possible to improve the performance of existing entrepreneur through imparting proper training and education.

(iii) Everett E. Hagen's Theory :

Everett E. Hagen has also given a particular concept about an entrepreneurship. He has developed the theory of withdrawal of status. Hagen says, “Entrepreneurship is a function of status withdrawal.”

“Creativeness of disadvantaged minority group is the main source of entrepreneurship.” —Everett E. Hagen

Hagen considers “withdrawal of status respect as the trigger mechanism of change in personality formation” as entrepreneurship status withdrawal is the act of seeing on the part of some social group. The origin of this concept of psychological theory of entrepreneurship is based on Samurai community of Japan.

According to Hagen's concept status withdrawal as fall of status of social group is the primary cause of personality development. Hagen identifies the following four types of events that can produce status withdrawal and prestige fall.

(1) Displacement of valued symbols.

(2) Denigrations of status symbols with a changing distribution of economic power.

(3) Inconsistency of status symbols with a changing distribution of economic power.

(4) No acceptance of expected status on migration to a new society.

Hagen opined that creative innovation or change is the basic feature of economic growth. He describes an entrepreneur as a creative problem shooter interested in things in the practical and technological realm. Such type of individual feels a sense of increased pleasure when facing a problem and tolerates disorder without discomfort. In traditional societies, position of authority are granted on the basis of status, rather than individual ability. That is why he visualised an innovative personality.

There are 4 responses:

(1) One who combines to work in the society but remains indifferent to work and position is called Retreatist.

(2) One who adopts a kind of defensive behaviour and acts in the ways accepted and approved in his society but with hopes on of improving his position is called Ritualist.

(3) One who forms a rebellion and attempts to establish a new society is called Reformist.

(4) A creative individual who is likely to be an entrepreneur is called Innovator.

Innovation requires creative and such creative individuals cause economic growth. Whenever there is a withdrawal of status respect, it would give rise to birth of innovation of a creative individual who is likely to be an entrepreneur.

Critical Evaluation of E. Hagen's Theory:

This theory acts as distinction between entrepreneurship and intrapreneurship. There are different factors within the organisation which motivate the executives and professionals to do some innovative behaviour leading to new product and services.

Actually, they are not governed by status withdrawal. The theory only suggests that the people who had enjoyed social standing at some stage in their histories fall into a retreatist phase with an urge to regain the lost status and emerge as an entrepreneurship personality.

(iv) John H. Kunkel's Theory:

John H. Kunkel has also given a particular concept about entrepreneurship. He has presented a theory of entrepreneurial behaviour in connection to the development of entrepreneurship. Kunkel's theory is concerned with the expressed activities of individuals and their relations to the previous and present surroundings, social structures, physical conditions and behavioural patterns determined by reinforcing and opposing present in the context.

Hence, entrepreneurial behaviour is a function of surrounding and social structures, both past and present and can be readily influenced by the manipulative economic and social incentives.

Kunkel, “The supply and development of an entrepreneur depends upon the existence and extensiveness of four structure ie, limitation structure, demand structure, opportunity structure, and labour structure.”

He has given stress on the following four types of structure for the development of entrepreneurship:

1. Demand structure,

2. Opportunity structure,

3. Labour structure,

4. Limitation structure.

The description of each point is given as follows:

1. Demand Structure- The demand structure is of economic nature. This structure is changing day by day according to economic progress and government policies. The behaviour of individual can be made enterprising by affecting the main elements of demand structure.

2. Opportunity structure- The opportunity structure is formed by combination of supply of capital, managerial and technical skill production methods, labour and market, training opportunity establishment of an enterprise and conducting different activities.

3. Labour structure- The labour structure is directed by several factors such as source of livelihood, traditional outlook and life ambitions. The quality of labour influences the emergence and growth of entrepreneurship. Rather than capital intensive, labour intensive will serve our interest in a better manner. The problem of labour immobility can be solved by providing infrastructural facilities including efficient transportation wherever an entrepreneurship is promoted.

4. Limitation structure- We can say that the limitation structure is social and cultural. This structure affect the development of an entrepreneur.

Critical Evaluation of Kunkel Theory:

The theory assumes the ideal structures for the supply of entrepreneur. But generally there is discrepancy between objectives, structures and the actual incidence of entrepreneurs. It is due to the fact that there are inadequate or incorrect perception. In practice, entrepreneurship is also governed by the specific combination of circumstances which are generally not available in the environment.

At last but not the least, we conclude that all the authors ie, JA Schumpeter, David C. McClelland, Everett E. Hagen and John H. Kunkel have given their own opinion on concept of psychological theory of entrepreneurship. This theory presents the certain psychological motives that are responsible for the evolution of entrepreneurship.

Schumpeter's theory is one of the most important concepts of entrepreneurship which is richer and relevant. He has laid emphasis on innovativeness or creativity of an individual which makes him an entrepreneur.

McClelland theory has numerous practical implications. The person with high need achievement needs great concern for exercising influence and control.

Hagen's theory laid more stress on technological changes which is the result as individual's creativity. His concept depended upon withdrawal of status.

John H. Kunkel theory laid more stress on types of structure ie, demand, opportunity, labour and limitation. All the structure affects development of an entrepreneur.

The main point which is focussed on all the theories is on the individual and his personality inference by environment factors in general and internal values in particulars.

Theory # 2. Sociological Theory:

The supporters of sociological theory says that the entrepreneurial activities is affected from social status hierarchy and values. Individuals' position, tradition, cultural values, mobility and social status etc. are thoroughly effected to entrepreneurship development. The sociological theories depend on this concept.

The main sociological theories are as follows:

Jeg. Frank W. Young Theory

ii. BF Hoselitz Theory

iii. Max Weber Theory

iv. Cochran Theory

v. Stocke's Theory.

The description of each theory are as follows:

Jeg. Frank W. Young Model/Theory :

Frank W. Young is not the supporter of role of individual in entrepreneurship development. They think that only group entrepreneurs have the capacity of extension of entrepreneurial activities due to the character of capacity to react. He believes on the concept of changeable society.

A group comes in reactive status when the following circumstances happen at one attempt.

en. When group experiences minority situation in society.

b. When group do not make approach upto effective social machinery.

c. When group is having sound and more institutional resources rather than other groups.

Overall, when a group sees their lower positional conditions & experience, they grow an entrepreneurial tendency due to reactive capacity. According to this theory, set of supporting instructions are the primary determinant factors of entrepreneurship development.

ii. BF Hoselitz Theory:

According to Hoselitz, “The development of industrial entrepreneur is based on only which type of society are there.”

en. Social process is not static.

b. Sufficient employment pattern is available.

c. Encourage to entrepreneurs for personality development.

Hoeslitz says, “Culturally marginal groups plays an important role in encouraging the economic development of any nation.”

He think that the marginal persons are more able in making creative adjustment in changed situations and during the adjustment process they make efforts in bringing real innovations in social behaviour. In addition to this, he emphasised on development of personal qualities for entrepreneurial development.

According to Hoselitz, “Managerial skill and leadership qualities are important factors for entrepreneurship. Besides this, education, training, social values, behaviour and social behaviour/institutions play a crucial role in personality development.”

Highlighted Points :

Jeg. Entrepreneurship development is based on social progress and employment patterns.

ii. Personality development is an essential quality for entrepreneurship development.

iii. Culturally marginal groups are important characters for development process.

iv. Marginal groups are having the ability of innovation.

v. Managerial ability and leadership quality is must for entrepreneurship development.

iii. Max Weber Theory :

According to Weber, “A person who lives in which community, religion and follows the conventions and religious values.”

All these things completely affect by their professional life, energy, livelihood and enthusiasm.

In other words, Max Weber is connected with the emergence and success of entrepreneurs with social ethical values systems. He also associated the entrepreneurship development with protestants and other non-convents.

According to him, non-convents groups are those groups who gives pressure on capitalism, money rationality and thinking. They were almost successful in creating entrepreneurs, wealth collection, technology, capital formation and economic development.

“The modern economic development is explained to a greater extent, by the social factors as discussed in the foregoing lines. This becomes more prominently evident when we contrast the Indian culture with that of the western of particularly of the American culture. Even if we contrast the different sub cultures within the same larger society, the story of economic development is explained.”

Weber says that the religious beliefs and moral values are basically affected to people's attitude, view trust and thinking pattern and people's selected occupational pursuits as per earlier things.

Highlighted Points :

Jeg. Entrepreneurship development is based on Protestants.

ii. Selection of occupation pursuits is effected from religious and social values.

iii. Religious and moral values are effected to people's attitude, thinking power.

iv. Cochran Theory :

According to Cochran's, 'cultural values, role expectation and social acceptance plays prominent role in entrepreneurship development and entrepreneur is a model of personality.”

The success of an entrepreneur is basically affected from the following factors:

Jeg. The social attitude of the person towards his occupation.

ii. The role expectations of the sanctioning group.

iii. The operational requirements of the job.

Thus, the social attitude of the person and the role expectations are determined by the society's values as well as sanctioning groups that determine the success and failure of entrepreneurship. Overall entrepreneurship development is associated with social environment.

At last but not the least, we conclude that all the authors ie, Frank Young, BF Hoselitz, Max Weber, Cochran has given their own opinion on the concept of sociological theory. All the theories depend upon the social factors.

Frank Young's theory says about the concept of changeable society. Reactive status transforms the group into an entrepreneur.

BF Hoselitz has given the importance to social factor. Under this theory, the marginal persons are more able in making creative adjustment in changed situations.

Max Weber theory says that those persons who are related with religious, community etc., follow the rules and regulations of that community only.

Cochran theory says that the entrepreneur is the model personality of the society.

Theory # 3. Economic Theory of Entrepreneurship:

According to this theory, an entrepreneur executes all activities due to economic incentives. The supporters of this theory, profit motive is the prime driving force that change an individual into an entrepreneur. As such an entrepreneur emerges due to incentives and economic profit.

According to JR Harris and GF Papanek, “The inner drive of a man is associated with economic gains, which drive him into economic activities. Therefore, they regard economic gains as a pre-condition for the supply of entrepreneurs.”

Thus, the desire of increasing actual income and economic gains exist in any type of society. This tendency creates the spirit of economic development. They believe that the economic incentive is the basic condition of entrepreneurship.

According to Kirzner, “A typical entrepreneur is the arbitras, the person who discovers opportunities, the person who discovers opportunities at low prices and sells the same at high prices because of intertemporary and inter- partial demand.”

It means that an entrepreneur finds those situations in which he can earn profit by producing goods at low cost or purchasing goods at less prices and sell those goods at higher prices in market, he will take all possible steps and tend to act. No doubt, he is a seeker of profitable opportunities.

Overall this theory emphasises on economic gains and economic incentives which emerge the entrepreneurial class in a society.


Theories of Entrepreneurship – 4 Important Theories: Cultural Theories, Economic Theories, Psychological Theories and Sociological Theories

“He loves practice without theory is like the sailor who boards ship without a rudder and compass and never knows where he may case.” – Leonardo Da Vinci

There are four factors of production ie, land, labour, capital and organization. Organization is the coordinating factor that brings together the other three factors and entrepreneurship is the element that powers and strengthens the organization. Many of the economists believe that entrepreneurship is itself the fourth factors of production that is the most important in driving a successful economy.

Entrepreneurs are defined by their risk taking abilities and their intentions to fill in the void because of the existing lack of knowledge about a product. According to them, the entrepreneur ventures are carried out where there is a gap in the development of a product. The entrepreneurs work to fill the gap by introducing something that increases the effectiveness of the already existing product.

The field of entrepreneurship continues to struggle with the development of a modern theory of entrepreneurship. In the past 20 years development of the current theories of entrepreneurship have centered on either opportunity recognition or the individual entrepreneur.

At the same time many theoretical insights have come from economics, including a rediscovery of the work of Schumpeter. However because there is a lack of clarity about the theoretical assumptions that entrepreneurship scholars use in their work, assumptions from both individual opportunity recognition and economics, have been used as if they are interchangeable. This lack of theoretical distinction has hampered theory development in the field of entrepreneurship.

Throughout the theoretical history of entrepreneurship, scholars from multiple disciplines in the social sciences have grappled with a diverse set of interpretations and definitions to conceptualize this abstract idea. Entrepreneurship is an evolved thing. With the advancement of science and technology it has undergone metamorphosis change and emerged as a critical input for socio-economic development.

Various writers have developed variety theories on entrepreneurship and popularized the concept among the common people. The theories of entrepreneurship that are propounded by many eminent theorists have been grouped under four categories.

De er:

I. Cultural Theories:

1. Theory of Imitating – Hoselitz

2. Theory of Social Culture – Stokes

II. Economic Theories:

1. Theory of Functional Behaviour – Casson

2. Theory of Economic Incentives – Papanek and Harris

3. Theory of Adjustment of Price – Kirzner

4. Theory of X-Efficiency-Leibenstein

5. Theory of Innovations-Schumpeter

6. Theory of Harvard School

7. Theory of High Achievement – McClelland

8. Theory of Profit-Knight

9. Theory of Market Equilibrium-Hayek

III. Psychological Theories:

1. Theory of Psychology-Kunkal

2. Theory of Personal Resourcefulness

IV. Sociological Theories:

1. Theory of Entrepreneurial Supply – Cochran

2. Theory of Religious Belief – Weber

3. Theory of Social Change – Hagen

I. Cultural Theories:

Cultural theories pointed out that entrepreneurship is the product of the culture. Entrepreneurial talents come from cultural values and cultural systems embedded into the cultural environment.

This theory supports two other theories ie:

1. Hoselitz theory and

2. Stokes theory.

1. Theory of Imitating:

According to Bert F. Hoselitz's theory, supply of entrepreneurship is governed by cultural factors and culturally minority groups are the spark-plugs of entrepreneurial and economic development. In many countries, entrepreneurs have emerged from a particular socio-economic class. Hoselitz reveals that in several countries entrepreneurial talents are found in persons having particular socio-economic background.

He emphasized the role of culturally marginally groups like Jews and the Greeks in medieval Europe, the Chinese in South Africa and Indians in East Africa in promoting economic developments. Further he has emphasized on the theory through examples of Christians contributes to entrepreneurship in Lebanon, Halai Memon industrialists in Pakistan and Marwaris in India.

2. Theory of Social Culture:

According to David Stoke's theory, entrepreneurship is likely to emerge under specific social sanctions, social culture and economic action. According to Stokes, personal and societal opportunities and the presence of requisite psychological distributions may be seen as conditions for an individual movement to get changed into industrial entrepreneurship.

II. Economic Theories:

According to these theories, entrepreneurship and economic growth take place when the economic conditions are favourable. Economic development takes place when a country is real rational income increases overall period of time wherein the role of entrepreneurs is an integral part.

Economic incentives are the main motivators for entrepreneurial activities. Economic incentives include taxation policy, industrial policy, sources of finance and raw materials, infrastructure availability, investment and marketing opportunities, access to information about market conditions, technology etc.

1. Theory of Functional Behaviour:

According to Mark Christopher Casson theories, entrepreneurship can provide a synthetic theory of the business firm that provides an integrated framework for many partial theories of the firm. His theory deals with the functional behavior of entrepreneur and his qualities which are crucial for his success.

Drawing on an institutional approach to entrepreneurship, it is argued that economic insights can combine with managerial perspectives to clarify and synthesize many strategic issues of firms. Four dimensions of environmental shock lead to different forms of entrepreneurship that leads, in turn, to different sizes and structures for firms.

Entrepreneurs create firms that identify and monitor sources of volatility and channel information to key decision makers in the firm; entrepreneurial firms are located at nodes of information networks. The standard rational action model of neoclassical economics is generalized to an uncertain world of volatility and differential access to information, which generates differing perceptions of the business environment.

2. Theory of Economic Incentives:

According to GFPapanek and JRHarris Theory, economic incentives are the integral factors that have induced entrepreneurial initiatives. Main features of this theory are- (i) Economic incentives, (ii) Link between economic gains and the inner urge and (iii) Economic gain.

3. Theory of Adjustment of Price:

According to M. Kirzner, the chief role of entrepreneur is based upon the adjustment of price in the market. The buyer may pay higher price or seller may accept a lower price, which gives rise to opportunities for profit. Further if different prices prevail in the same market, there in an opportunity for profitable arbitrage between two segments.

4. Theory of X-Efficiency:

Harvey Leibenstein propounded the theory of X-efficiency which is popularly called Gap Filling Theory. According to Leibenstein, entrepreneurial functions are determined by the X-efficiency which means the degree of inefficiency on the use of resources within the firm.

It includes routine entrepreneur, new entrepreneurship, and twin roles of entrepreneur, gap filling, input completing and X-efficiency factor. An example of Leibenstein's Thoery is Lalu Prasad Yadav, who is an entrepreneur for Indian Railways. He had turned around the Indian Railways by improving efficiency and innovation.

5. Theory of Innovation:

This theory is developed by Joseph Schumpeter, who believes that entrepreneur helps the process of development in an economy. Schumpeter's theory of entrepreneurship is a pioneering work of economic development. Development in his sense implies that carrying out of new combinations of entrepreneurship is basically a creative activity. According to Schumpeter an entrepreneur is one who perceives the opportunities to innovate, ie, to carry out new combinations of enterprises. He says that an entrepreneur is one who is innovative, creative and has a foresight.

According to him, innovation occurs when the entrepreneur:

Jeg. Introduces a new product

ii. Introduces a new methods of production

iii. Opens new market

iv. Conquests of new source of supply of raw material

v. Carrying out new organization.

The theory emphasizes on innovation, ignoring the risk taking and organizing abilities of an entrepreneur. Schumpeter's entrepreneur is a large scale businessman, who is rarely found in developing countries, where entrepreneurs are small scale businessmen who need to imitate rather than innovate.

In view of the above, Schumpeterian theory of entrepreneurship has got the following features:

(i) Distinction between invention and innovation – Schumpeter makes a distinction between innovation and invention. Invention means creation of new things and innovation means application of new things onto practical use.

(ii) Emphasis on entrepreneurial function – Schumpeter has given emphasis on the role or entrepreneurial functions in economic development. In his views development means basic transformation of the economy that is brought about by entrepreneurial functions.

(iii) Presentation of disequilibrium situation through entrepreneurial activity – The entrepreneurial activity represents a disequilibrium situation, a dynamic phenomenon and a break from the routine or a circular flow towards equilibrium.

Kritisk evaluering:

Schumpeter's theory of innovation is criticized on the following ground:

Jeg. The theory has the scope of entrepreneurism in the sense that it has included the individual businessman along with the directors and managers of the company.

ii. Schumpeter's innovating entrepreneurs represents the enterprise with the R&D and innovative character. But developing countries lack these characters.

iii. The theory emphasizes on innovation and excludes the risk taking and organizing aspects.

iv. Schumpeter's entrepreneurs are large scale businessman who introduces new technology, method of production.

v. Schumpeter remained silent about as to why some economists had more entrepreneurial talent than others.

However, despite the above criticisms, this theory is regarded as one of the best theories in the history of entrepreneurial development.

6. Theory of Harvard School:

Harvard school contemplated that entrepreneurship involves any deliberate activity that initiates, maintains and grows a profit-oriented enterprise for production or distribution of economic goods or services, which is inconsistent with internal and external forces. Internal forces refer to the internal qualities of the individual such as intelligence, skill, knowledge experience, intuition, exposure, etc.

These forces influence the entrepreneurial activities of an individual to a great extent. On the other hand external forces refer to the economic, political, social, cultural and legal factors which influence origin and growth of entrepreneurship in an economy.

This theory emphasizes on two types of entrepreneurial activities ie- (i) Entrepreneurial functions like organization and combination of resources for creating viable enterprises, and (ii) The responsiveness to the environmental condition that influences decision making function besides the above mentioned activities.

Harvard School also emphasizes on following points:

Jeg. To search and evaluate economic opportunities,

ii. To master the process of mobilizing resources to accomplish the goal,

iii. To interconnect the different market segments for creating an absolutely ideal marketing environment,

iv. To create or expand the firm or business enterprise,

7. Theory of High Achievement:

This theory is developed by David McClelland.

According to him entrepreneurship has been identified with two characteristics such as:

(i) Doing things in a new and better way, and

(ii) Decision making under uncertainty.

He stressed that people with high achievement oriented (need to succeed) were more likely to become entrepreneurs. Such people are not influenced by money or external incentives. They consider profit to be a measure of success and competence.

According to McClelland, a person has three types of needs at any given time, which are:

(i) Need for achievement (get success with one's one efforts)

(ii) Need for power (to dominate, influence others)

(iii) Need for affiliation (maintain friendly relations with others)

8. Theory of Profit:

This theory is developed by Knight, Frank H. He points out that entrepreneurs are specialized group of persons who bears risk and deals with uncertainty. Main features of this theory are pure profit, situation of uncertainty, risk bearing capability, guarantee of specified sum, identification of socio economic and psychological factors, use of consolidation techniques to reduce business risks.

9. Theory of Market Equilibrium:

According to Hayek, the absence of entrepreneurs in Neo-classical economics is intimately associated with the assumption of market equilibrium. The elasticity of bank credit causes a disparity between the natural and market rate of interest. According to this theory, the postulate presupposes the fact that there is no need for further information to modify the decision.

III. Psychological Theories:

Entrepreneurship gets a boost when society has sufficient supply of individuals with necessary psychological characteristics. The psychological characteristics include need for high achievement, a vision or foresight and ability to face opposition. These characteristics are formed during the individual's upbringing which stress on standards of excellence, self-reliance and low father dominance.

1. Theory of Psychology:

This theory is developed by John H. Kunkel. According to him psychological and sociological variables are the main determinants for the emergence of entrepreneurs. According to him, entrepreneurship can be dependent upon the following structures in the economy, ie- (i) Demand Structure (ii) Limitation Structure (iii) Labor Structure and (iv) Opportunity structure.

Beginning with the premise that fundamental problems of economic development are non-economic, he emphasizes on the cultural values, role expectation and social sanctions as the key elements that determine the supply of entrepreneurs. As a society's model personality, entrepreneur is neither a supernormal individual nor a deviant person but is a role model of the society representing model personality.

Model personality as a derivative of social conditioning, the role is partly shaped by the model personality that is a derivative of social conditioning of his generation. Further, innovation and invention go together with the type of conditioning in the society.

Role expectations and entrepreneurial role: Primary cultural factor operating on the personality of the executive and the defining of his role by those involved must accommodate to some degree to the necessities of the operation to be carried out.

2. Theory of Personal Resourcefulness:

According to this theory, the root of entrepreneurial process can be traced to the initiative taken by some individuals to go beyond the existing way of life. The emphasis is on initiative rather than reaction, although events in the environment may have provided the trigger for the person to express initiative. This aspect seems to have been subsumed within 'innovation' which has been studied more as the 'change' or 'newness' associated with the term rather 'pro-activeness'.

IV. Sociological Theory:

Entrepreneurship is likely to get a boost in a particular social culture. Society's values, religious beliefs, customs, taboos etc., influence the behaviour of individual's in a society. The entrepreneur is a role performer according to the role expectations by the society.

1. Theory of Entrepreneurial Supply:

Thomas Cochran emphasizes on the cultural values, role expectation and social sanctions as the key elements that determine the supply of entrepreneurs.

2. Theory of Religious Belief:

Max Weber has propounded the theory of religious belief. According to him, entrepreneurism is a function of religious beliefs and impact of religion shapes the entrepreneurial culture. He emphasized that entrepreneurial energies are exogenous supplied by means of religious beliefs.

The important elements of Weber's theory are described further:

Jeg. Spirit of capitalism – In the Webbrian theory, spirit of capitalism is highlighted. We all know that capitalism is an economic system in which economic freedom and private enterprise are glorified, so also the entrepreneurial culture.

ii. Adventurous spirit – Webber also made a distinction between spirit of capitalism and adventurous spirit. According to him, the former is influenced by the strict discipline whereas the latter is affected by free force of impulse. Entrepreneurship culture is influenced by both these factors.

iii. Protestant ethic – According to Max Webber the spirit of capitalism can be grown only when the mental attitude in the society is favourable to capitalism

iv. Inducement of profit – Webber introduced the new businessman into the picture of tranquil routine. The spirit of capitalism intertwined with the motive of profit resulting in creation of greater number of business enterprises.

3. Theory of Social Change:

This theory is developed by Everett E. Hagen. It explains how a traditional society becomes one in which continuing technical progress takes place. It exhorts certain elements which presume the entrepreneur's creativity as the key element of social transformation and economic growth. It reveals a general model of the society which considers interrelationship among physical environment, social culture, personality etc.

According to Hagen, most of the economic theories of underdevelopment are inadequate. Hagen insisted that the follower's syndrome on the part of the entrepreneur is discouraged. This is because the technology is an integral part of socio cultural-complex, and super-imposition of the same into different socio-cultural set-up may not deliver the goods.

The Kakinada Experiment:

Conducted by McClelland in America, Mexico and Mumbai. Under this experiment, young adults were selected and put through a three month training programme. The training aimed at inducing the achievement motivation.

The course contents were:

Jeg. Trainees were asked to control their thinking and talk to themselves, positively.

ii. They imagined themselves in need of challenges and success for which they had to set planned and achievable goals.

iii. They strived to get concrete and frequent feedback

iv. They tried to imitate their role models those who performed well.

Conclusions of the Experiment :

(i) Traditional beliefs do not inhibit an entrepreneur

(ii) Suitable training can provide necessary motivation to an entrepreneur.

(iii) The achievement motivation had a positive impact on the performance of the participants.

It was the Kakinada experiment that made people realize the importance of EDP, (Entrepreneurial Development Programme), to induce motivation and competence in young, prospective entrepreneurs.


 

Legg Igjen Din Kommentar