3 alternative metoder brukt for måling av nasjonalinntekt

De tre alternative metodene som brukes for å måle nasjonalinntekt er som følger: 1. Merverdiavgiftsmetode 2. Inntektsmetode 3. Utgiftsmetode.

Siden faktorinntekter oppstår fra produksjon av varer og tjenester, og siden inntektene blir brukt på varer og tjenester produsert, er tre alternative metoder for å måle nasjonalinntekt mulig.

1. Merverdimetode :

Dette kalles også utgangsmetode eller produksjonsmetode. I denne metoden måles verdien av hver bedrift i produksjonsvarene og tjenestene. Verdiskapning fra et foretak oppnås ved å trekke fra utgifter som påløper mellomliggende varer som råvarer, uferdige varer (kjøpt fra andre firmaer fra verdien av produksjonen som produseres av et selskap.

Verdien av produksjonen produsert av et selskap er lik den fysiske produksjonen (Q) produsert multiplisert med markedsprisen (P), det vil si PQ Fra verdien tilført av hver bedrift trekker vi inn forbruk av fast kapital (dvs. avskrivning) for å oppnå netto verdiøkning til markedspriser (NVA MP ).

For å estimere nasjonalinntekt (det vil si netto nasjonalt produkt til faktorkostnad (NNP FC )), krever vi imidlertid å estimere netto verdiøkning til faktorkostnad (NVA FC ) av hvert enkelt selskap i økonomien. NVA FC kan bli funnet ut ved å trekke fra netto indirekte skatter (dvs. indirekte skatter minus subsidier gitt av regjeringen).

Under denne metoden er økonomien delt inn i forskjellige industrisektorer som landbruk, fiske, gruvedrift, konstruksjon, produksjon, handel og handel, transport, kommunikasjon og andre tjenester. Deretter estimeres nettoverdien til faktorkostnad (NVA FC ) for hver produktive virksomhet så vel som for hver bransje eller sektor.

Det følger ovenfra at for å komme til nettoverdien tilført til faktorkostnad for et foretak, må vi trekke følgende fra verdien av en virksomhets produksjon:

1. Mellomforbruk som er verdien av varer som råvarer, drivstoff kjøpt fra andre firmaer

2. Forbruk av fast kapital (dvs. avskrivninger)

3. Netto indirekte skatt.

Å summere nettoverdiene tilført til faktorkostnad (NVA FC ) av alle produktive virksomheter i en bransje eller sektor gir oss nettoverdien til faktorkostnad for hver bransje eller sektor. Deretter legger vi opp nettoverdier lagt til faktorkostnad av alle bransjer eller sektorer for å få netto innenlandsk produkt til faktorkostnad (NDP FC ). Til slutt legger vi til nettofaktorinntekten fra utlandet for å få netto nasjonalprodukt til faktorkostnad (NNP FC ) som også kalles nasjonalinntekt. Og dermed,

NI eller NNP FC = NDP FC + Netto faktorinntekt fra utlandet

Denne metoden for å beregne nasjonalinntekt kan brukes der det eksisterer en folketelling for året. I mange land er dataene om produksjon av bare viktige næringer kjent. Derfor brukes denne metoden sammen med andre metoder for å komme til nasjonalinntekten. Den ene store fordelen med denne metoden er at den avslører den relative betydningen av de forskjellige sektorene i økonomien ved å vise sine respektive bidrag til nasjonalinntekten.

forholdsregler:

Følgende forholdsregler bør tas når du måler nasjonalinntekten til et land ved hjelp av merverdi-metode:

1. Imputerte leieverdier for selvboende hus bør inkluderes i verdien av produksjonen. Selv om disse utbetalingene ikke gjøres til andre, kan verdiene deres lett estimeres ut fra rådende verdier i markedet.

2. Salg og kjøp av bruktvarer skal ikke inkluderes i måling av verdien på et års produksjon fordi deres verdier ble talt i produksjonsåret for produksjonsåret. Selvfølgelig må provisjon eller megling tjent med salg og kjøp inkluderes fordi dette er en ny tjeneste som er levert i inneværende år.

3. Verdi av produksjon for egenforbruk regnes mens man måler nasjonalinntekt. I denne metoden bør produksjonen for egenforbruk verdsettes til de rådende markedsprisene.

4. Verdien av husmødre er ikke inkludert fordi det ikke er lett å finne ut verdien av tjenestene på riktig måte.

5. Verdien av mellomprodukter må ikke telles mens du måler verdiøkningen fordi dette vil utgjøre dobbeltregning.

2. Inntektsmetode:

Denne metoden nærmer seg nasjonalinntekt fra distribusjonsside. Med andre ord, denne metoden måler nasjonalinntekt i distribusjonsfasen og vises som inntekt betalt og eller mottatt av enkeltpersoner i landet. Under denne metoden oppnås således nasjonalinntekt ved å summere inntektene til alle individer i et land. Enkeltpersoner tjener inntekter ved å bidra med egne tjenester og tjenestene til deres eiendom som land og kapital til den nasjonale produksjonen.

Derfor beregnes nasjonalinntekt ved å legge opp leie av land, lønn og lønn til ansatte, renter på kapital, fortjeneste til gründere (inkludert ufordelte bedriftsoverskudd) og inntekter til selvstendig næringsdrivende. Denne metoden for å estimere nasjonalinntekt har den store fordelen å indikere fordelingen av nasjonale inntekter mellom forskjellige inntektsgrupper som utleiere, kapitaleiere, arbeidere, gründere.

Måling av nasjonalinntekt etter inntektsmetode innebærer følgende hovedtrinn:

1. I likhet med metodene for merverdi er det første trinnet i inntektsmetoden å identifisere de produktive foretakene og deretter klassifisere dem i forskjellige industrisektorer som landbruk, fiske, skogbruk, industri, transport, handel og handel, bank, etc.

2. Det andre trinnet er å klassifisere faktorbetalingene. Faktorutbetalingene er klassifisert i følgende grupper:

Jeg. Erstatning av ansatte som inkluderer lønn, både kontant og i form, samt arbeidsgiveravgift til trygdeordninger.

ii. Leie og eventuelt royalty.

iii. Renter.

iv. overskudd:

Fortjenesten er delt inn i tre undergrupper:

(i) Utbytte

(ii) Ufordelte overskudd

(iii) Inntektsskatt

v. Selvstendig næringsdrivendes blandede inntekter:

I India som i andre utviklingsland er det femte kategori faktorinntekt som betegnes som blandet inntekt for selvstendig næringsdrivende. I India er en god del mennesker engasjert i husholdningsnæringer, i familiegårder og andre uorganiserte virksomheter. På grunn av virksomhetens egen virksomhet er det vanskelig å skille lønn for arbeidet som de selvstendig næringsdrivende gjør, fra overskuddet eller overskuddene de har gjort. Derfor er inntektene tjent av dem blanding av lønn, husleie, renter og fortjeneste og kalles derfor blandet inntekt for selvstendig næringsdrivende.

3. Det tredje trinnet er å måle faktorbetalinger. Inntekter utbetalt av hvert foretak kan estimeres ved å samle informasjon om antall enheter for hver ansatt faktor og inntekten utbetalt til hver enhet av hver faktor. Pris utbetalt til hver faktor multiplisert med antall enheter til hver ansatt faktor vil gi oss faktorens inntekt.

4. Sammenleggingen av faktorbetalinger fra alle virksomheter som tilhører en industrisektor vil gi oss inntektene utbetalt til forskjellige faktorer av en bestemt industrisektor.

5. Ved å oppsummere inntektene utbetalt av alle industrisektorer vil vi oppnå innenlandske faktorinntekter som også kalles netto innenlandsk produkt til faktorkostnad (NDP FC ).

6. Til slutt, ved å legge netto faktorinntekt opptjent fra utlandet til innenlands faktorinntekt eller NDP FC, får vi netto nasjonalt produkt til faktorkostnad (NNP FC ) som også kalles nasjonalinntekt.

Inntektsmetode for måling av nasjonalinntekt er vist gjennom søylediagrammer i figur 2.7.

forholdsregler:

Når du estimerer nasjonalinntekt gjennom inntektsmetode, bør følgende forholdsregler tas:

1. Overføringsbetalinger er ikke inkludert i beregningen av nasjonale inntekter gjennom denne metoden.

2. Imputert leie av selvbygde hus er inkludert i nasjonalinntekten da disse husene tilbyr tjenester til de som okkuperer dem, og verdien av det kan lett estimeres ut fra markedsverdidataene.

3. Ulovlige penger som hawala-penger, penger tjent med smugling osv. Er ikke inkludert da de ikke lett kan estimeres.

4. Vindgevinstgevinster som vunnet premier, lotterier er heller ikke inkludert.

5. Overskuddsskatt på selskaper (det vil si skatt på selskapenes inntekter) skal ikke inkluderes separat da det allerede er inkludert som en del av fortjenesten.

6. Dødsavgift, gaveskatt, formuesskatt, skatt på lotterier osv. Betales fra tidligere sparing eller formue og ikke fra nåværende inntekt. Derfor bør de ikke behandles som en del av nasjonalt inntekt på et år.

7. Kvitteringene fra salg av bruktvarer skal ikke behandles som en del av nasjonalinntekten. Dette fordi salg av bruktvarer ikke skaper nye strømmer og tjenester i inneværende år.

8. Inntekter som tilsvarer verdien av produksjonen brukt til egenforbruk, bør estimeres og inkluderes i målingen av nasjonalinntekt.

3. Utgiftsmetode:

Utgiftsmetoden ankommer nasjonalinntekten ved å legge sammen alle utgifter som er gjort på varer og tjenester i løpet av et år. Inntekt kan brukes enten på forbruksvarer eller kapitalvarer. Igjen kan utgifter gjøres av privatpersoner og husholdninger eller av myndigheter og forretningsforetak.

Videre bruker folk i utlandet på varene og tjenestene som et land eksporterer til dem. Tilsvarende bruker folk i et land på import av varer og tjenester fra andre land. Vi legger opp følgende typer utgifter fra husholdninger, myndigheter og av produktive foretak for å oppnå nasjonalinntekt.

1. Utgifter til forbruksvarer og tjenester fra enkeltpersoner og husholdninger. Dette kalles endelige private forbruksutgifter, og er betegnet med C.

2. Regjeringens utgifter til varer og tjenester for å tilfredsstille kollektive ønsker. Dette kalles regjeringens endelige forbruksutgifter, og er betegnet av G.

3. Produktive foretaks utgifter til kapitalvarer og varelager eller lagre. Dette kalles bruttonasjonal kapitaldannelse, eller bruttonasjonal investering og betegnes av I eller GDCF.

Bruttoinvestering i innenlandsk kapital er delt i to deler:

(i) Bruttoinvestering i fast kapital

(ii) Tillegg til varelager eller varelager

4. Utgiftene gjort av utlendinger på varer og tjenester fra et land eksportert til andre land som kalles eksport og er betegnet med X. Vi trekker fra eksporten (X) utgiftene fra personer, foretak og myndigheter i et land til import (M) av varer og tjenester fra andre land. Det vil si at vi må estimere netto eksport (det vil si eksport-import) eller (X-M) som også er betegnet med NX.

Dermed legger vi til de ovennevnte fire typer utgifter for å få sluttutgifter til bruttonasjonalprodukt til markedspriser (BNP MP ). Og dermed,

BNP MP = Private forbruksutgifter + Regjeringens endelige forbruksutgifter + Brutto innenlandsk kapitaldannelse + Eksport - Import eller

BNP MP = C + G + I + (X - M)

= C + G + I + NX

Ved å trekke fra forbruk av fast kapital (dvs. avskrivning) fra bruttonasjonalprodukt til markedspriser (BNP MP ), får vi netto innenlandsk produkt til markedspriser (NDP MP ).

I denne metoden trekker vi deretter netto indirekte skatter (det vil si indirekte skatter - subsidier) for å komme frem til netto innenlandsk produkt til faktorkostnad (NDP FC ),

Til slutt legger vi til "netto faktorinntekt fra utlandet" for å oppnå netto nasjonalprodukt til faktorkostnad (NNP FC ), som kalles nasjonalinntekt. Og dermed,

NNP FC = BNP MP - Forbruk av fast kapital - Netto Indirekte skatter + Nettofaktorinntekter fra utlandet.

Utgiftstilnærming til nasjonalinntekt er vist gjennom søylediagram i tabell 2.2.

forholdsregler:

Når du estimerer bruttonasjonalprodukt gjennom utgiftsmetode eller måler de endelige utgiftene til bruttonasjonalprodukt, bør følgende forholdsregler tas:

1. Brukte varer:

Utgiftene til brukt varer skal ikke inkluderes fordi dette ikke bidrar til inneværende års produksjon av varer og tjenester.

2. Kjøp av aksjer og obligasjoner:

Utgifter til kjøp av gamle aksjer og obligasjoner fra andre mennesker og fra forretningsforetak bør ikke inkluderes når man estimerer Bruttonasjonalprodukt gjennom utgiftsmetode. Dette skyldes at obligasjoner og aksjer bare er finansielle fordringer og ikke representerer utgifter til produserte varer og tjenester.

3. Utgifter til overføringsutbetalinger fra myndighetene som dagpenger, alderspensjon bør heller ikke inkluderes fordi det ikke produseres varer eller produktive tjenester i bytte av mottakerne av disse utbetalingene.

4. Utgifter til mellomprodukter som gjødsel og frø fra bøndene og ull, bomull og garn fra produsenter av plagg, bør også utelukkes. Dette fordi vi må unngå dobbelttelling. Derfor, for å estimere bruttonasjonalprodukt, må vi bare ta med utgifter til sluttvarer og tjenester.

Den største vanskeligheten med å måle nasjonalinntekt i utviklingslandene er generell mangel på tilstrekkelige statistiske data. Mangelfullhet, manglende tilgjengelighet og upålitelighet av statistikk er et stort handikap når det gjelder måling av nasjonalinntekt i disse landene.

Statistisk informasjon om landbruk og allierte yrker og husholdningsbedrifter er ikke tilgjengelig. Til og med den statistiske informasjonen om foretakene i den organiserte sektoren er skisserende og upålitelig. Det er ingen nøyaktig informasjon tilgjengelig om forbruk, investeringsutgifter og besparelser for verken landsby- eller bybefolkning.

 

Legg Igjen Din Kommentar