Kredittkontrollinstrumenter brukt av RBI

1. Bankrentepolitikken:

Fra begynnelsen av Reserve Bank of India (1935) til november 1951 ble bankrenten holdt uendret på 3 stk.

Siden den gang har den imidlertid blitt hevet fra tid til annen. Bankrenten forble praktisk talt uvirksom mellom 1981 og 1991 da RBI festet den til 10 stk for perioden 1981-91.

Den ble hevet til 11 stk 3. juli 1991 og til 12 stk oktober 1991 for å dempe pengemengden og redusere likviditet, kreditt og dermed samlet etterspørsel.

Avhengigheten av bankrenten fra RBIs side har blitt kraftig redusert. I de første månedene av 1997 fant vi streng monetær vekst så vel som en slags "lavkonjunktur" i næringer. Da dette så, la RBI i juni 1997 ned bankrenten fra 12 til 10 stk i to trinn. Igjen, i april 1998, ble bankrenten redusert til 9 stk, 8 stk i mars 1999 og 7 stk i april 2000. Den ble hevet til 7, 50 pc i februar 2001.

Da en slags prisstabilitet ble oppnådd, fortsatte RBI å redusere bankrenten fra tid til siden 2001. Bankrenten ble senket til 6 stk i april 2003. Imidlertid fra 2003 til nåværende tid (dvs. januar 2009), bankrenten er holdt uendret på 6 stk

Faktisk har RBI lagt vekt på mindre på bankrenten og lagt større vekt på reporente og omvendt reporente. Reporente er kursen som kommersielle banker tar lån fra RBI ved å sette inn verdipapirer, mens revers reporente er den kursen som RBI selger verdipapirer til forretningsbankene. Økning i reporenten betyr kontroll over pengemengden.

I november 2006 ble reporenten hevet til 7, 25 stk og til 7, 75 stk i oktober 2007, som har som mål å redusere likviditeten i kontanter slik at dagens inflasjonstendenser kan dempes. I april 2008 har både reporente og omvendt reporente blitt holdt uendret på henholdsvis 7, 75 stk og 6 stk.

I andre kvartal av inneværende regnskapsår 2008-2009 var det et stygt hode med høy dose inflasjon med rekordstig prisøkning på råolje ($ 147 per fat), global prisstigning på matkorn. Den indiske økonomien var vitne til en inflasjonsrate på nesten 13 prosent i september 2008. RBI måtte gripe inn i pengemarkedet for å dempe overflødig likviditet. Den økte deretter reporenten til 8, 5 pc i juni 2008 og til 9 stk i september 2008. Omvendt reporente hadde imidlertid blitt holdt på 6 stk

På bakgrunn av lavkonjunkturutviklingen utviklet i banknæringen, aksjemarkedet osv. I midten av oktober 2008, reduserte RBI reporenten til 8 stk 20. oktober 2008. Da disse tiltakene ble ansett som utilstrekkelige mot den økende økonomiske nedbrytningen i India, fortsatte RBI å senke reporenten til 6, 5 pc i desember 2008 og reduserte igjen til 5, 5 stk 2. januar 2009. På samme måte ble omvendt reporente redusert fra 6 stk i oktober 2008 til 5 stk i desember 2008 og igjen til 4 pc 17. januar 2009.

2. Open Market Operations (OMOs):

RBI Act har gitt banken fullmakt til å kjøpe og selge statspapirer, statskasseveksler, andre godkjente verdipapirer og kortsiktige kommersielle regninger. Men denne bestemmelsen har tjent veldig lite formål, i stor grad på grunn av fravær av et organisert regningmarked i landet. Videre er størstedelen av statspapirer i India eid av institusjonelle investorer, særlig forretningsbanker og forsikringsselskaper.

Følgelig er RBIs handel med hensyn til åpne markedsoperasjoner stort sett begrenset til dem. RBI har imidlertid ikke brukt det som et inflasjonsvåpen. Etter økonomiske reformer har RBI bredt foretatt bytte av drift av kjøp av ett lån mot salg av et annet.

Dette betyr at dette instrumentet er blitt aktivert på nytt av RBI. Aktiv bruk av OMO ble gjort i 1993-95 for å dempe inflasjonstendenser. RBI har måttet avhende statspapirer fra sin portefølje gjennom OMO.

3. Cash Reserve Ratio (CRR):

Dette er et veldig viktig og effektivt instrument for kredittkontroll. RBI brukte dette instrumentet for første gang i 1960, da det var en kraftig økning i råvareprisene.

Denne teknikken for kredittkontroll har blitt brukt svært ofte de siste årene for å stabilisere prisene. Den ble hevet til 5 stk i juni 1970. Siden dette tiltaket ikke hadde gitt nødvendige resultater, ble kontantbeholdningsgraden igjen hevet til 7 stk i september 1973.

På grunn av den enorme veksten av likviditet i økonomien over tid, ble dette forholdet hevet fra tid til annen. Etter anbefalingene fra Narasimham-utvalget har regjeringen besluttet å redusere CRR til et nivå under 10 stk over en fireårsperiode. I januar 1997 hadde CRR blitt senket til 10 stk som antydet av Narasimham-komiteen. CRR ble redusert ytterligere fra 10 pc til 9, 5 pc i november 1997, og igjen hevet til 11 stk i august 1998 for å redusere likviditeten.

Siden den gang har RBI redusert den regelmessig så snart stabiliteten i prisnivået ble nådd. Det ble senket til 4, 50 pc i 2002-03 og igjen hevet til 5, 50 pc i januar 2007 med økning i oljepris og lite nedbør.

Siden den gang har vi sett en økning i CRR nesten regelmessig og se en høy prisøkning. CRR hadde blitt hevet til 8 pc i mai 2008 og igjen til 8, 25 pc i mai 2008, uten tegn til fall i inflasjonssituasjonen. For å kontrollere overflødig likviditet hevet RBI CRR til 8, 75 pc i juli 2008 og til 9 pc i september 2008 for å kontrollere en høy inflasjonsrate på nesten 13 stk

I mellomtiden stupte den amerikanske økonomien i september-slutten av 2008 ned i en dyp lavkonjunktur, selv om tegnene var synlige i det minste siden mars-april 2008. Effektene ble merket av verdens store økonomier i slutten av september og begynnelsen av oktober. Flere drastiske tiltak hadde blitt tatt av den amerikanske regjeringen og mange andre regjeringer i Europa, Kina, Japan osv. For samordnede tiltak. Indisk aksjemarked var også vitne til en slik katastrofe. Aksjekursene falt ned til et unormalt lavt nivå og truet dermed investorenes moral.

Det hadde blitt estimert av RBI at banknæringen sultet på likviditet til minst Rs. 90 000 crore. For å forhindre ytterligere erosjon av tillit blant investorer og banknæringen, bestemte RBI umiddelbart og det også uten å nøle med å treffe umiddelbare tiltak for å komme ut av krisen. Den benyttet den mest "direkte" metoden med kredittinstrument for å tilføre mer likviditet i banknæringen og aksjefond.

Først senket den CRR fra 9 pc til 8, 50 pc 6. oktober og til 7, 50 pc 10. oktober for å gi likviditet til Rs. 60 000 crore i banker. Men siden nedoverbakke i aksjemarkedet ikke kunne forhindres i ønsket retning, ble ytterligere kutt i CRR til 7 stk den 14. oktober for å gi ytterligere penger på Rs. 40 000 crore i banknæringen.

RBI hadde injisert Rs. 1, 25 000 crore i økonomien, men den hadde ikke klart å sjekke utgangen av utenlandske institusjonelle investorer fra aksjemarkedet, noe som resulterte i et fall i Sensex under 10 000 mark den 17. oktober 2008. I mellomtiden ble tilbøyeligheter i resesjonærene ytterligere.

For å tilføre mer likviditet kuttet RBI CRR til 5, 5 pc i november 2008 og til 5 stk i januar 2009. Vi må vente til en fremtidig dato for å få de ønskede resultatene. Imidlertid er det bare en god ting som er synlig at inflasjonsraten har vist en slags bremsende trend. Det kom ned til under 6 stk ved utgangen av januar 2009.

4. Lovfestet likviditetsgrad (SLR):

Bortsett fra kontantbehovskrav (CRR) som alle forretningsbanker må oppfylle med RBI, sier bankforordningsloven av 1949 at bankene er forpliktet til å investere en viss mengde gull og ubehagelige statlige og andre godkjente verdipapirer som sekundær reserve. Dette kalles speilreflekskameraet.

Imidlertid har RBI siden 1970 hevet den gradvis, og bankene overholder den. Den ble hevet til 38, 5 pc i april 1990. Motivet bak å heve speilrefleks de siste flere år var ønsket om å mobilisere enda større ressurser gjennom de såkalte markedslånene til støtte for sentrale og statlige budsjetter.

Etter anbefalingene fra Narasimham-komiteen, hadde speilrefleksenergien blitt senket ned til gulvet på 25 stk (oktober 1997). Etter endring av bankforordningen om lov i 2007, er det lovbestemte gulvet på 25 stk fjernet, og RBI har fått skjønn til å foreskrive speilrefleksen på et lavere nivå. Følgelig, siden 1. november 2008, er speilreflekskameraet redusert til 24 stk

5. Selektiv kredittkontroll (SCC):

RBI har brukt denne metoden for å regulere kredittstrømmen til bestemte grener av økonomisk aktivitet og dermed sjekke misbruk av lånefasiliteter.

Kommersielle banker har fått forbud mot å utvide kreditt for spekulativ hamstring av slike varer fra handelsmenn. Dette er hovedkraften i selektive kontroller.

SCC ble først introdusert i begynnelsen av 1956 som en del av RBIs politikk om "kontrollert utvidelse". Vanligvis dekkes følgende varer av SCC: matkorn, store oljefrø og vegetabilske oljer, bomull og kapas, sukker, gur og khandsari, bomullstekstiler, inkludert bomullsgarn, menneskeskapte fibre og garn, og tekstiler laget av menneskeskapte fibre ( inkludert lager-i-prosess) '.

Det har ikke skjedd noen endring i den selektive kredittkontrollen som RBI har innført mot prisfølsomme essensielle råvarer i 1994-95. I april 1996 skjedde det en liberalisering av selektiv kredittskontroll på bankutviklingen mot noen prissensitive over hele linjen. essensielle varer.

En form for selektiv kredittkontroll som ble introdusert i 1965 var kredittgodkjenningsordningen. Med målet om å frigjøre og avregulere det økonomiske systemet, opphevet RBI denne ordningen i 1998. RBI er ikke lenger avhengige av denne teknikken for kredittkontroll.

 

Legg Igjen Din Kommentar